For ikke lenge siden sendte en død hval sjokkbølger ut i verden. Magen var full av plast, og sannsynligvis hadde den sultet i hjel. Vi kunne knapt få en bedre påminner om at verdenshavene er fulle av plastavfall.
Det er landjorda også. Både plastmaterialer og industrien som fremstiller det skårer dårlig på omdømme, mens glass og glassindustri skårer bra.
Det en gang så vidunderlige materialet viser en stadig tydeligere bakside av medaljen. Forbud er neppe et alternativ. Vi kan ikke erstatte plast med glass.
Vi må løse problemet gjennom bedre bruk og resirkulering. Plasten er vi avhengig av, og alternativene er både få og neppe særlig bedre.
Mot matsvinn
Men det er mange sider ved bruken av plast. Når NRKs forbrukerprogram FBI peker på at vi pakker agurker i plast, og representanten for dagligvarehandelen ikke kan gi et godt svar, fremstår plastbruken som unødvendig.
I virkeligheten gjør plastfilmen at holdbarheten øker fra 4 dager til 14 dager og forhindrer matsvinn. Noe som er et mye større problem her i landet og medfører mye større unødig energiforbruk. Vi er blitt flinke til å resirkulere plast, men vi kaster veldig mye mat.
Selv om plastens negative sider er blitt mye tydeligere har den også mange positive egenskaper. Det finnes et stort antall hovedtyper og tusenvis av varianter.
Plast er lett å fremstille og forme og har mange ønskede egenskaper, slik som lav vekt. Lette produkter bidrar til energisparing.
- Hver dag skal anlegget på Nes ta imot 30 tonn plastavfall: Gjøres om til drivstoff
To hovedtyper
Felles for alle de ulike plastråstoffene er at de er polymerer, ofte med mange tilsetningsstoffer. Plast er bygget opp av enkle molekyler som har dannet lange kjeder som kalles polymerer.
Siden plasten ble oppfunnet har vi sett en enorm utvikling. Spesielt etter krigen eksploderte produksjonsvolumet og antallet typer plast.
Vi kan dele plast inn i to hovedtyper; smelteplaster og herdeplaster. Den første kan formes på nytt ved oppvarming, mens herdeplast ikke kan det etter at den er herdet.
Det første plastproduktet var celluloid som ble utviklet for første gang i 1856, men etter århundreskiftet dukket det opp langt flere typer, slik som bakelitt som vi kjenner fra riktig gamle telefoner og elektrisk utstyr.
- Norsk seismikkgigant: Vil samle inn plast fra havet ved å blåse den opp til overflaten
Materiale på avveie
Mange ser på brukt plast som en forurensing. Problemet er ikke plasten, men at den er et materiale som er kommet på avveie. Det kastes enorme mengder i havet. Den marine forsøplingen ligger et sted mellom 5 og 13 millioner tonn årlig. I 2014 var det fem kilo fisk for hver kilo plast i havene. I 2050 vil det være en kilo plast for hver kilo fisk.
Plast forsøpler også landjorden, og problemet blir stadig større. Få land utenfor Europa har gode ordninger for resirkulering. Her i landet blir det aller meste av den brukte plasten blir samlet inn. Potensielt er dette er verdifull ressurs som kan gjenvinnes til ny plast eller energi.
Av plast som havner i sjøen flyter det meste, men noen typer, slik som PET, synker til bunns.
Det vi kaller mikroplast er plastpartikler mindre enn 5 mm. Tannkrem og kosmetikk tilsettes slike partikler som slipemiddel, men større plaststykker i sjøen produserer også mikroplast gjennom slitasje og nedbrytning. Svært mye av denne plasten finner vi ikke igjen, men risikoen for at den går inn i organismer øker.
- Skal rense havet for plast: Ber oljeindustrien om hjelp
Veier ut av uføret
Skal problemet med plastavfall løses må det gjøres på tre måter. Vi må gjenbruke produktene i mye større grad, gjenvinne mye mer av plastavfallet og vi må koble plastproduksjonen fra fossile kilder. I dag er nesten all plast basert på olje, og produksjonen står for mellom fire og seks prosent av verdens oljeproduksjon. I 2014 produserte verden 311 millioner tonn plast. Om vi ikke gjør noe øker dette til over 1100 millioner tonn i 2050.
Plast kan produseres fra tremasse, etanol og andre biokilder. Målet på lang sikt er at fornybare råstoffkilder og resirkulering kan stå for det meste av plasten vi trenger. Den store utfordringen er at alle land må bli særdeles mye mer effektive i måten plastavfall håndteres på.
Den største utfordringen er i Asia. Hele 82 prosent av plasten som havner i havet stammer herfra. Svært lite kommer fra Europa og USA hvor plast håndteres mye mer effektivt etter bruk.
I Norge er prosjektet FuturePack satt i gang av en rekke partnere innen plastproduksjon, bruk og forskning. Målet er å fremstille bærekraftig plastemballasje i en sirkulær økonomi. Noe av råstoffet skal komme fra resirkulering av brukt plast, noe fra brukt plast som er nedbrutt kjemisk til monomere og så polymerisert, og noe fra nye råvarer fremstilt fra skog, alger og andre kiler.
Ikke enkelt
Mange plastprodukter kan ombrukes flere ganger. De er beskyttet av antioksidanter og tilsetningsstoffer som gir stor holdbarhet. Dessverre har «bruk og kast» vært billigere, med unntak av PET-flasker som materialgjenvinnes til nye flasker svært mange ganger, og som gjerne ender livet som fleecegensere og andre tekstiler.
Problemet er at mye av plasten vi samler inn må sorteres i ulike typer før den resirkuleres. Ellers får vi en «downcycling» til et materiale med dårligere kvalitet. Da egner den seg bare til søppelsekker og andre produkter med små krav til råstoffet.
Mange tilsynelatende enkle plastprodukter, spesielt innen emballasje, er i virkeligheten komplekse laminater med både filmer av plast, metall og papir, for eksempel suppeposer og annet. Slike produkter bør redesignes med tanke på resirkulering. Det er behov for en økt innsats for å utvikle og produsere produkter tilpasset en sirkulær økonomi.
Løsningen, i tillegg til redesign av produktene, er bedre innsamlingssystemer og bedre teknologi for å skille de ulike typene, slik som separasjon basert på nær infrarødt lys, for å bevare de gode egenskapene.
- Nå kan det bli tvangssortering av plast- og matavfall: Norsk teknologi gjør tiltaket billigere og enklere
Fremtidens plast
Det har vært jobbet med nedbrytbar plast i en årrekke, og slike produkter finnes. Utfordringen har vært at nedbrytingsmaterialene kan blir et minst like stort forurensningsproblem selv om de ikke er synlig lenger.
I Norge jobber Norner Research med en ny polymertype til landbruket basert på potetskall. Etter bruk kan den pløyes ned som om den ennå var potetskall.
Med en ny tilnærming kan kanskje enda mer avfall bli fremtidens verdifulle ressurser?
Kilder: Adm. direktør, siv. ing. Tine Rørvik og direktør for forretningsutvikling i Norner, siv. ing. Thor Kamfjord
- Dette systemet skal samle opp plast fra havet: Nå skal det testes i Nordsjøen
