.jpg){kind=small}
Mandag 19. november starter en rettsmaraton om sluttregningen for den største biten av det gigantiske vei- og jernbaneprosjektet langs Mjøsa som åpnet i 2015.
Kontraktssummen var på 1,8 milliarder kroner da den ble signert i 2012 og var da en av de største kontraktene i som hadde vært inngått i norsk anleggsbransje.
Hedmarken tingrett skal ta stilling til hvor mye entreprenøren BetonmastHæhre har krav på i sluttoppgjør. Entreprenøren har stevnet staten for totalt 755 millioner kroner.
En del av tvisten er et «plunder og heft»-krav på omtrent 464 millioner kroner.
Samferdselsdepartementet og Bane Nor er helt uenig i dette, og har på sin side krevd tilbakebetalt 93 millioner kroner, samt prisavslag på nær 20 millioner kroner.
Søksmålet ble først omtalt av bygg.no i fjor høst.
Den langvarige hovedforhandlingen skal etter planen pågå helt til 22. mars i 2019, fratrukket en fire ukers pause rundt jul.
- Frølageret på Svalbard: Slik reddes det fra å ødelegges av klimaendringene
Største enkeltkontrakt
Striden gjelder firefelts vei på E6 og dobbeltspor på Dovrebanen som ble bygget på en strekning mellom Minnesund og Espa, i den sørlige enden av Mjøsa. Nærmere bestemt gjelder tvisten parsellen FP3 Strandlykkja -Kleverud/Labbdalen.
Dette var den største enkeltkontrakten i utbyggingen av E6 og Dovrebanen, det mye omtalte Fellesprosjektet.
Da avtalen ble signert, var det også den største enkeltkontrakten som daværende Hæhre Entreprenør hadde inngått. Siden ble selskapet infusjonert og ble til BetonmastHæhre.
FP3 omfattet bygging av to tunneler på 650 meter og til sammen 9,6 km firefelts vei. I tillegg kom rasteplasser, dobbeltsporet jernbane og 11,4 km lokalvei mellom Strandlykkja nord for Minnesund og Labbdalen etter Espa.
Ordknappe parter
Nå tett før hovedforhandlingen starter, vil ingen av partene gå inn i detaljer. De vil også i liten grad svare på Teknisk Ukeblads spørsmål.
– Vi kan bekrefte at saken gjelder sluttoppgjøret etter entreprisen FP3 som var en del av Fellesprosjektet med utbygging av E6 og Dovrebanen fra Minnesund til Kleverud, skriver Per Anders Muri, kommunikasjonsdirektør i BetonmastHæhre.
– Saken gjelder uenighet om avregning av kontraktsarbeidene, endringsarbeider og avvikende forutsetninger for gjennomføring av entreprisen. Når det gjelder de konkrete uenighetene i saken, vil vi redegjøre for Hæhres syn under behandlingen i retten, fortsetter han.
Det kommer frem i postlistene til Statens vegvesen at det har vært et tresifret antall endringsordrer knyttet til parsellen.
Motparten er enda mindre meddelsom.
– Jeg har ingen kommentar nå like før rettsforhandlingene starter, skriver statens prosessfullmektig Johan Fredrik Remmen i advokatfirmaet Haavind.
– Vi forholder oss til kravet gjennom den rettslige prosessen som pågår og det blir derfor ikke riktig av oss å kommentere saken utenom retten, skriver Thor Erik Skarpen, pressesjef i Bane Nor.
– Rent generelt ønsker vi å unngå slike sluttoppgjørstvister og heller søke å håndtere uenighet undervegs i prosjektperioden, legger han til.
Samferdselsdepartementet opplyser at de ikke vil kommentere på spørsmål i en pågående rettssak.
- Ny leder i Maskinentreprenørforening: – Det var nok ikke akkurat dét anleggsgutta så for seg skulle lede dem
«Plunder og heft»
Selv om partene ikke vil si noe særlig, gir en rekke rettsdokumenter innsikt i pengekrangelen som partene ikke har klart å få til en minnelig løsning på.
I tvisten har BetonmastHæhre lagt frem et «plunder og heft»-krav på cirka 464 millioner kroner, fremgår det av en fersk kjennelse fra lagmannsretten.
«Plunder og heft»-krav er generelt blitt beskrevet som en slags sekkepost. Ulike forhold som gjør at fremdriften i et prosjekt går saktere enn planlagt havner gjerne her, og parter er gjerne uenige i hvem som har skylden for situasjonen.
Ingen av partene ønsker nå å besvare spørsmål om hva plunder og heft i denne saken er knyttet til.
I samme kjennelse kommer det frem at spørsmål om «plunder og heft» er lite avklart i norsk rett og at det ikke finnes avgjørende høyesterettspraksis.
- Les også: – Uten kompetanseheving blant prosjektledere og ingeniører vil IT-folk overta byggebransjen (TU Ekstra)
Flere krangler
Fellesprosjektet med utbygging av vei og jernbane langs Mjøsa har endt i en rekke tvister.
Også uenighet om sluttoppgjøret for naboparsellen FP2 mellom Brøhaug og Strandlykkja i Hedmark resulterte i søksmål. Hovedforhandlingen i den saken skulle etter planen ha startet i Øvre Romerike tingrett 10. september, men kort tid før hovedforhandlingen ble saken forlikt.
Samme dag som hovedforhandlingen skulle startet, så sendte Veidekke ut pressemelding om at partene hadde inngått fullt og endelig oppgjør.
Arbeidsfellesskapet Veidekke Hochtief krevde i utgangspunktet 850 millioner kroner i sluttoppgjør, det endte med at de fikk utbetalt 310 millioner kroner, meldte bygg.no
Det har også vært flere tvister.
Eltel vant i sin tid kontrakten for tele og elkraft, på jernbanestrekningen langs Mjøsa. Kontrakten var verdt 146,2 millioner kroner.
Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i år at de krevde 81 millioner kroner ekstra - herunder 43 millioner kroner i kompensasjon for «plunder og heft». Selskapet skyldte blant annet på forsinkelser på grunn av Alpine Bau-konkursen.
- Ketil Solvik-Olsen: Samferdselssatsingen - for stor for norske entreprenører?
