Norge har verdens beste utstillingsvindu for natur og skipsteknologi i form av Hurtigruten og 34 daglige havneanløp. Fra 2021 kan Hurtigruten miste kontrakten, eller bare sitte igjen med deler av den.
Den maritime klyngen mener at det er muligheten Norge har til å vise verden at vi kan klare seilasen med nullutslippsteknologi.
Løsningen kan være en kombinasjon av landstrøm, batterier og brenselscelle på hydrogen.
Men Samferdselsdepartementet legger vekt på pris - og ikke høye, men oppnåelige miljøambisjoner – når nye kontrakter skal tildeles.
Samferdselsdepartementet la i september ut kystruten på anbud og ønsker å splitte kontrakten i tre. Det skal gi større konkurranse og lavere pris.
Miljøambisjonen er på kun 25 prosent lavere CO2-utslipp en dagens Hurtigruteskip, som går på marin diesel. Det målet kan nås med dagens teknologi – det vil si å bruke skip med LNG-motorer.
Skipsindustrien i Norge er fortvilet over at staten ikke har benyttet anledning til å stille så strenge miljøkrav at det aller beste og nyeste teknologi kan tas i bruk.
Styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Odd Tore Finnøy, er oppgitt over Samferdselsdepartementet.
Konseptutredning
Han mener det vil være direkte flaut om neste generasjon Hurtigrutegenerasjon ikke representerer noen skips- og miljøtekniske framskritt.
.jpg)
- Vi må huske på at skipene som skal inn på kystruten skal leve lenge etter 2030. Da er Parisavtalen trådt i kraft og Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 40 prosent, sier Finnøy.
Han mener vi har tid nok til å ta en ny runde med anbud på konseptutvikling først.
Arbeiderpartiet har tatt til orde for å sette anbudsprosessen på «hold» og sette seg sammen med industrien for å finne ut hva som er mulig.
I forrige uke presenterte NCE Maritime Clean Tech, Erik Ianssen i Selfa Arctic og Zero en plan for hvordan Kystruta kan bli utslippsfri.
- 127 fartøy i opplag og ingen nye kontrakter: Dette satser verftene på etter oljeprisfallet
Innfrir ikke NTP-krav
Else-May Botten fra Arbeiderpartiet har engasjert seg i saken. Samferdselsministeren ble i Stortingets spørretime utfordret på miljøaspektet.
.png){kind=logo}
Hun påpekte at det i Nasjonal transportplan er mål om 50 prosent utslippskutt innen 2030 i transportsektoren.
- Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor legger statsråden lavere ambisjoner for utslippsreduksjon i kystruteanbudet enn hva regjeringen selv og Stortinget har forpliktet seg til i både Paris-avtalen og i Nasjonal transportplan?, spurte Botten.
Samferdselsministeren svarte at det fra industriens side ikke var sannsynliggjort at teknologien er på plass fra 2021. Han utelukket å sette anbudsprosessen på vent og begynne på nytt.
- Vi skal inngå kontrakter sommeren 2018. Det er mindre enn ni måneder fra nå, sa ministeren i Stortinget.
Han mente det ville bli for lite tid for rederiene og for uforutsigbart for de som skal gi tilbud.
Else-May Botten er skuffet over svaret. Hun har sjekket at det rent anbudsprosessmessig og formelt er fullt mulig.
Hun mener departementet burde invitere representanter fra industrien, verft, leverandører, rederier, havnemyndigheter og kraftselskaper til dialog. Ved å få alle muligheter og barrierer på bordet, ville det være mulig å finne de beste løsninger, både tekniske, praktiske og miljømessige.
Salgsdirektør Odd Moen i Siemens stiller seg uforstående til at det ikke skal være mulig å bruke brenselceller.
- I Tyskland er brenselceller i bruk om bord i mange ubåter, det brukes på tog og har vært brukt av NASA i mange år. Det er ikke riktig at teknologien ikke er moden, sa Moen på Verftskonferansen i Ålesund.
- Les også: Kjøpte tysk oljeserviceselskap i vanskeligheter og forvandlet det til fornybarleverandør (Ekstra)
Lær av Vegdirektoratet
Erik Ianssen i Selfa Arctic påpeker at Samferdselsdepartementet allerede har kastet bort et helt år. Han mener departementet i forarbeidet til anbudsprosessen burde hatt møter for å kartlegge hva som er mulig. Han påpeker at Norge har verdensmesteren i å drive miljøteknologi på skipsfart framover.
- Statens vegvesen og Vegdirektoratet, som hører inn under Samferdselsdepartementet, har vært en spydspiss for både LNG, batteriferger og snart hydrogenferger. Da er det rart at departementet ikke har lært av dem. Men det er ikke for sent, sier Ianssen.
Han påpeker at kystruteskipene skal seile i minst 10 år fra de settes inn i ruta fra 2021 - 2022. Da er vi inne i perioden for Parisavtalen og våre forpliktelser om å kutte utslipp.
Arbeiderpartiet har ikke gitt opp og vil presse på for å få statsråden til å snu.
- Både vi i Arbeiderpartiet, næringen og miljøorganisasjonene er svært skuffet over en så bakstreversk statsråd. En statsråd må kunne ha briller for framtida, sier Botten.
Ianssen håper at Venstre kan legge litt press på regjeringen i regjerings- og budsjettforhandlingene.
- Den sittende regjeringen viser med det framlagte Hurtigruteanbudet at man ikke har noen planer om å oppfylle Parisavtalen. Avtalen må oppfylles ved at sektor etter sektor reduserer sitt petroleumsforbruk med minst 40 prosent. Jeg håper Venstre kan legge litt press på regjeringen, sier Ianssen.
- Trenden er klar: Kaster ut en motor – setter inn batterier (Ekstra)
Snakke sammen
Spesialrådgiver Jan Ketil Paulsen i Bellona mener at departementene neppe kan ha snakket sammen før Samferdselsdepartementet utarbeidet anbudsunderlaget.
- Klima- og miljøminister Vidar Helgesen og næringsminister Monica Mæland må sette seg samme med Ketil Solvik-Olsen. Sammen med industrien og næringen kan de finne gode og oppnåelige krav som må inn i anbudet, sa han på Verftskonferansen i Ålesund denne uka.
Der var også Monica Mæland. Til TU sa hun at hun ikke ville legge seg opp i andre departementers arbeide.
Hun innrømmet at det ikke hadde vært kontakt mellom departementene om Kystruteanbudet.
- Det som er viktig, er at det offentlige stiller miljøkrav. Samtidig er jeg opptatt av at vi som offentlig innkjøper bruker vår innflytelse og muligheter til å påvirke utviklingen, sa Mæland til TU.
- Ingen har klart å utnytte vingeprinsippet: Disse tre mener de har funnet løsningen
