Når de nye togsignalene for jernbanen i Danmark forsinkes, går det ut over den planlagte elektrifiseringen av jernbanen. Banedanmark hadde bare ikke regnet med de økonomiske konsekvensene.
De danske transportpolitikere kan med stor sannsynlighet se fram til en ekstra utgift på et fremdeles ukjent beløp, som en konsekvens av den reviderte planen for Danmarks største jernbaneprosjekt; det 23 milliarder danske kroner (30 milliarder norske) dyre signalprogrammet.
Et stort flertall i Folketinget besluttet i november å la digitaliseringen av landets togsignaler kjøre videre med en forsinkelse på syv år og en prisøkning på i alt 2,8 milliarder danske kroner, på bakgrunn av en omfattende granskning av signalprogrammet foretatt av konsulenthuset Deloitte.
Men inn i de 2,8 milliardene har Banedanmark ikke regnet med de økonomiske konsekvensene for Banedanmarks parallelle prosjekt; elektrifiseringen av alle jernbanens hovedstrekninger.
Det viser Deloittes 328 sider lange rapport, som danske Ingeniøren etter fem måneders ventetid har fått innsyn i. Rapporten ble samtidig sendt til det danske Folketinget og kan leses her.
- Les mer hos danske Ingeniøren: Ministerium tilbakeholder omfattende rapport om signalprosjektet fra Folketinget (Ing.dk)
Som ringer i vannet
Signalprogrammet til 23 milliarder kroner og elektrifiseringsprogrammet til 12 milliarder kroner er nøye avstemt mot hverandre, siden det eksisterende analoge signalsystemet ikke tåler den elektriske støyen fra de nye kjøreledningene.
Derfor må signalutskiftningen gjennomføres før elektrifiseringen på hver av de involverte strekningene, slik at Banedanmark kan unngå ekstrautgifter til den immuniseringen som må til for å beskytte det gamle signalanlegget.
En omrokering i signalprogrammet innebærer med andre ord at man også må legge om planene for elektrifiseringsprogrammet.
– Konsekvensen av en ny utrullingsplan kan være at elektrifiseringsprogrammets nåværende utrullingsplan ikke kan gjennomføres. Derfor har Banedanmark undersøkt hva utgiftene til en utsettelse/standstill periode kan forventes å koste, heter det i Deloittes rapport.
- Jernbaneverket: Henter inn dansk ekspert til signalutbyggingen
Ikke tid til å regne på elektrifisering
Men som Deloitte også fremhever flere steder i rapporten, er Banedanmarks nye plan fram til 2030 utarbeidet på bare én måned, og etterlater en rekke ubesvarte spørsmål.
Så Banedanmark har heller ikke noen tall for hva ledelsen må betale entreprenørkonsortiet EPAS for å utsette deler av elektrifiseringen.
– På den den korte tiden man har hatt til rådighet, har det ikke vært mulig å lage et tilstrekkelig detaljert opplegg for en ny utrullingsplan for elektrifisering til at det har kunnet gjennomføres en juridisk vurdering av Banedanmarks stilling og, på bakgrunn av det, et estimat for meromkostningene ved å lage «huller» i utrullingen av elektrifiseringen, heter det i rapporten.
Dermed har de økonomiske konsekvensene for elektrifiseringsprogrammet ikke blitt tatt med i oversikten over ekstraregninger som følge av den nye signalplanen.
Ekstraregningen omfatter blant annet immunisering av gamle signaler, syv års fortsatt vedlikehold og trafikkstyring av gamle signaler, samt oppsetting av gamle signaler på den nye banen mellom København og Ringsted, som åpner før togene med det nye signalsystemet er klare til bruk. Det blir til sammen en ekstraregning på 2,8 milliarder danske kroner.
Selve signalprosjektet blir fordyret med 700 millioner kroner, som likevel blir utlignet av at Deloitte samtidig har identifisert en rekke innsparingsmuligheter i programmet.
- Flaskehalsen Oslo S skal stå ferdig i 2026: Tidenes norske kontrakt for Siemens - fikk storkontrakten på digitalisering av jernbanen
Økonomiprofessor: Svært vesentlig forbehold
Derfor ble forliksgruppen, som består av Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Konservative, Socialdemokraterne, Radikale og SF, bare presentert for ekstraregningen på 2,8 milliarder danske kroner da de i november ble bedt om å godkjenne den nye signalplanen på bakgrunn av et 11 sider langt resymé av rapporten.
Resyméet nevner ikke at det ikke har vært mulig for Banedanmark å regne ut ekstraomkostningene ved elektrifiseringen. Men det framgår at «programmet sannsynligvis skal planlegges igjen med tilhørende ekstraomkostninger».
– Det kan jo være reelt nok at den forventede ekstraregningen for elektrifiseringsprogrammet er så usikker at det ikke gir noen mening å ta den med. Men det er jo et svært vesentlig forbehold i oversikten over de økonomiske konsekvensene at en slik post ikke er medregnet, sier professor i økonomistyring Per Nikolaj Bukh ved Aalborg Universitet. Ingeniøren har bedt ham om å vurdere de nye opplysningene.
Banedanmark har i forbindelse med denne saken vært i kontakt med Kammeradvokaten, som påpeker at Banedanmark i kontrakten med EPAS har en rekke muligheter for å suspendere eller bytte om på strekninger og lage «huller» i utrullingen.
Derimot er Banedanmark forpliktet til å betale EPAS for omkostninger, «hvis disse ikke med rimelighet kan unngås».
Omrokeringen i signalprogrammet innebærer blant annet at Sydbanen fra Ringsted over Næstved til Nykøbing Falster og Nordvestbanen fra Roskilde til Kalundborg blir utstyrt med master og kjørestrøm i to omganger.
I første omgang blir det elektrifisert til henholdsvis Næstved og Holbæk. Senere følger strekningene til Nykøbing Falster og Kalundborg.
Det betyr at pendlertogene med DSBs nye el-lokomotiver ikke kan kjøre på hele strekningen. På strekningen mellom Roskilde og Holbæk må elektrifisering komme før de nye signalene. Så må de gamle signalene immuniseres, så de kan tåle kjørestrømmen.
- Kjempeprosjektet med nye Oslo-trikker: 9 milliarder kroner. 87 nye trikker. Kaos i hele byen i et par år til
Fortrolig estimat
Banedanmark opplyser overfor Ingeniøren at man forventer at det er mulig å gjennomføre mesteparten av aktivitetene i elektrifiseringsprogrammet uavhengig av aktivitetene i signalprogrammet, og at de påfølgende meromkostningene derfor kan begrenses.
Men de økonomiske konsekvensene for elektrifiseringsprogrammet skal undersøkes nærmere når det senere i år skal foretas en ekstern gjennomgang av elektrifiseringsprogrammet. Den forventes å være ferdig i september 2018.
Ingeniøren har også bedt Banedanmark om å konkretisere sin forventning om at meromkostningene i elektrifiseringsprogrammet kan begrenses. Det avviser ledelsen.
– Utfra kommersielle hensyn ønsker vi ikke å opplyse om dette, skriver pressemedarbeider Søren Peter Fiirgaard i en e-post.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk.
