Mens Norge skal ha bygget ut det nye digitale signalanlegget for jernbane i 2030, skal det samme anlegget være ferdig nesten ti år tidligere i Danmark.
I den forbindelse har Jernbaneverket hentet inn tidligere signaldirektør i Danmark, Morten Søndergaard.


– Søndegaard skal hjelpe oss å unngå de feilene som har blitt gjort i Danmark, sier signaldirektør Sverre Kjenne i Jernbaneverket.
Mange likheter
Det finnes mange likheter mellom utfordringene med dagens signalanlegg og fornyelsesplanene i Norge og Danmark.
– Danmark hadde, som Norge, et veldig gammelt signalsystem som måtte skiftes ut. Vi hadde en blanding av mange typer teknologier, med mye feil, dyrt vedlikehold og manglende reservedeler, forteller Søndergaard.
I Danmark ble arbeidet med de nye digitale signalene ble satt i gang allerede i 2009. Og i 2011 inngikk danske myndigheter kontrakter som skal sikre utbyggingen av digitale signaler innen 2021.
– Danmark vil med det bli det første landet med landsdekkende ERTMS, sier Søndergaard,
Om alt går etter planen her i Norge, vil Norge bli det andre landet i Europa som valgte å implementere ERTMS på nasjonalt nivå med planlagt ferdigstilling i 2030.
Også i Sverige skal systemet implementeres, med forventet ferdigstilling i 2035.

Skal forhindre feil
Hovedoppgaven til Søndergaard er altså å forhindre at Norge gjør feilene Danmark gjorde.
Han forteller at en av de viktigste tingene de lærte i Danmark er at prosjektet ikke kan behandles på samme måte som et vanlig utbyggingsprosjekt.
– Det er det for stort til. Dette er et prosjekt med utrolig mange involverte som påvirker så godt som alle de ansatte i Jernbaneverket. Det er mange å ta hensyn til, og mange som får en ny arbeidshverdag med denne implementeringen, sier han.
Og legger til at det ikke finnes tvil om at dette er en vanskelig utbygging.
– Men den må gjøres. Uten nye signaler stopper hele jernbanen opp, sier han.


En kontrakt vs to
Den kanskje største forskjellen mellom den danske og den norske utbyggingen, er organiseringen av arbeidet.
Mens jernbanenettet i Danmark deles i to, og går ut i to ulike kontrakter, legges trolig hele signalutbyggingen i Norge under ett.
– Det er helt klart bedre med en kontrakt, slik det ser ut til å bli i Norge. Det er både billigere, og gir samme teknologi langs hele jernbanenettet, noe jeg mener er en stor fordel, sier han.
Og understreker:
– Som tidligere signaldirektør i Danmark vil jeg utvilsomt anbefale Norge å velge én kontrakt, ikke to.
- Det tok 16 år: Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Copy - paste
Når kontraktene er signert, og første strekning rullet ut, blir jobben videre langt mindre komplisert enn den er i dag, ifølge signaleksperten.
– Det er jo utviklingen og nyskapingen som tar tid, når vi først har en skikkelig strekning på plass er resten copy-paste, sier han.
Og forklarer:
– Det er jo de samme systemene som skal rulles ut på strekning etter strekning. Så selv om det kan virke som om det går litt tregt i starten, vil man raskt se utbredelsen av ERTMS når man bare er i gang, sier han.
- Se oversikt: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge