Verden trenger metaller og mineraler. EU har definert en liste over 30 kritiske råstoffer og Norge har forekomster av flere av disse. Fra forekomst til ferdig produkt er det imidlertid en lang og ofte kronglete vei.
Ser vi på det periodiske system, så er det 90 grunnstoffer som forekommer i naturen, men bare noen få kan finnes elementært, for eksempel gull og karbon (kull), mens de aller fleste finnes enten som oksider, sulfider, silikater eller som enda mer komplekse forbindelser.
I tillegg er det igjen bare noen få som finnes i så rene bergarter, eller kan renses på relativt enkle måter, at de kan raffineres som smelter (pyrometallurgisk). Eksempler her er jern og silisium.
De aller fleste metaller må imidlertid produseres via våtkjemisk vei eller i kombinasjon med smeltekjemi. Våtkjemisk vei vil si at råstoffet løses i en vandig syre eller base og prosesseres kjemisk i etterhånd. Dette kalles hydrometallurgi (hydro = vann, metallurgi =framstille metaller). Grunnen til slike produksjonsmetoder er at metallene bare finnes sammen med andre hovedkomponenter, de er tilstede i små konsentrasjoner eller de er svært vanskelige å renframstille.
Norge er verdensledende
Norge har høy prosess-teknologisk kompetanse. Vi produser for eksempel silisium til solceller, kobolt til batterier, sink for hindring av rust og er verdensledende på framstilling og resirkulering av aluminium.
For alle prosesser gjelder at det blir stilt høye krav til miljøvennlig produksjon. Vår rene energi fra vannkraft er et stort pre, men også at vi har sterke krav til avfallshåndtering, god infrastruktur med blant annet dype fjorder og, ikke minst, transparente systemer. Det siste er slett ikke tilfelle overalt. Markedsmessig er det faktum at Norge er et politisk stabilt land, svært viktig.
På 1970- og 80-tallet var det sterke forskningsgrupper innen hydrometallurgi både ved NTNU og UiO og det ble utdannet en rekke dyktige fagfolk innen disiplinen. Da professoratene skulle erstattes på grunn av oppnådd pensjonsalder, var imidlertid forskningsbevilgningene styrt mot andre tema, som ble sett på som viktigere forsknings- og undervisningsområder. Universitetene satset derfor ikke videre på hydrometallurgi. Tilsvarende er tilfelle også i mange andre vestlige land.
Kompetanse nøkkelord
Industrien i Norge står imidlertid i dag overfor en annen situasjon: Det skjer et generasjonsskifte og samtidig er det stort behov for å ekspandere med nye prosesser og industrier basert på metaller som nettopp forutsetter hydrometallurgi. Dette er grundig dokumentert av Prosess21.
Kompetanse er et nøkkelord i Prosess21 sin hovedrapport. Kompetanse gjelder fra topp til bunn i en bedrift. For å få til dette må det også satses på forskning og utvikling, og her må Staten komme med insentiver. Det holder ikke bare med tilskudd via Forskningsrådet, men det må opprettes forsknings- og lærerstillinger ved våre fremste universitet.
Norge har også store uutnyttede mineralressurser, og vi har nå en høy arbeidsløshet. Samtidig står verden overfor en rekke alvorlige utfordringer: Klimaendringer, tap av biologisk artsmangfold og befolkningsøkning er tre av dem som henger sammen.
En løsning på disse utfordringene kan være at vi i den rike del av verden reduserer vårt forbruk og våre muligheter til internasjonal handel og reising, men dette er i praksis svært vanskelig selv om tiltakene mot corona-pandemien har vist at deler vil være mulig.
En langt mer sannsynlig vei er å følge den som har blitt trukket opp av norske og europeiske myndigheter og som benevnes «Det grønne skiftet», og som Prosess21 er ment å angi en strategi for.
EU advarer mot utvinning av havbunnsmineraler
Norske ressurser kan utnyttes i Europa
Denne består av mange deler, men først og fremst er gjenbruk, bedre utnyttelse av råvarer og redusert energiforbruk viktige tema. Alle er tema hvor hydrometallurgi kan spille avgjørende rolle. Fossile energikilder vil fases ut.
Det Norge kan gjøre er å legge til rette for at norske ressurser kan utnyttes i Europa. Gruver kan ikke flagges ut, og verdielementene i malmen kan oppgraderes og renframstilles i Norge. Det er ikke nødvendigvis sånn at ei gruve må være dagbrudd og at avgang fra gruva må deponeres på sjøbunnen. Det utvikles nye metoder basert på erfaringer fra oljeboringsteknologi, det utvikles små mobile separasjonsmetoder for mineraler og innen hydrometallurgi ser vi en rekke nye prosessmetoder.
NIMBY – Not In My Back Yard – er en stor utfordring for å få til en utnyttelse av mineralressurser, men det er viktig å innse at all produksjon gjør inngrep i naturen. Det gjelder å gjøre dem så skånsomt og bærekraftig som mulig.
Til det trengs støtte i lokalbefolkningen, men det er også en fordel med norsk eierskap med kompetanse. Når ledelsen sitter i et land langt unna ser vi at det kan være vanskeligere å nå fram. De statlige støtteordninger som er innført i kjølvannet av koronatiltakene har også medført en aksept blant størsteparten av befolkningen for at statlige penger kan benyttes til å etablere og sikre arbeidsplasser. Staten må være en aktiv medspiller og gjerne delta som deleier!
Vi oppfordrer derfor Staten til å følge opp forslagene fra Prosess21, men også å satse på å bygge opp kompetanse innen hydrometallurgi på universitetsnivå. Vår kompetanse må utvikles, utvides og absolutt ikke forvitre!
.jpg)
Nibio: Skal vurdere om gruveavfall kan forbedre landbruksjord
