FFG Flensburger Fahrzeugbau GmbH (FFG) skal levere 44 nye kampstøttevogner som kommer til å bli viktige for det norske forsvaret i årene som kommer:
De skal brukes både til det gjenoppståtte kampluftvernet, til en ny generasjon artillerilokaliseringsradarer samt til lettberger.
I forrige uke ble det klart at Levanger-bedriften Ritek blir den tyske produsentens norske samarbeidspartner.
Ritek blir såkalt CVA-leverandør («complete vehicle assembler») som kort fortalt betyr at de mottar ferdig sveisede, tomme skrog fra Tyskland. Deretter skal Ritek montere og integrere alt utstyr, teste og levere komplette kampstøttevogner.
I tillegg til 44 nye ACSV G5 («Armoured Combat Support Vehicle») skal noen eksisterende M113-vogner av typen M577A2 oppgraderes.
Flere leveranser til Norge
Forsvarsmateriell (FMA) publiserte tidligere i mars en video av en ACSV-prototyp på vintertesting på Rena. Ifølge Ritek og FFG besto den med glans.
I løpet av høsten skal FFG ferdigstille de to første serieproduserte vognene hjemme i Flensburg, like ved grensa mot Danmark, før produksjonen i Ritek etter planen starter i midten av 2022.
Ritek sender folk ned til Tyskland for å følge sammenstillinga nå i år for å sørge for å ha tilstrekkelig med kompetanse til produksjonen skal starte i Levanger.
– FGG er stolt leverandør til Forsvaret. Leveransen av selve vognene i tillegg til levetidsstøtte,
betinger involvering av norsk forsvarsindustri. I Ritek har vi funnet en pålitelig samarbeidspartner. Riteks erfaring og kapasitet utgjør et godt fundament for sammenstilling av kampstøttevognene, og i felleskap arbeider vi med å avdekke ytterligere samarbeidsområder, uttaler Helge Carstensen, divisjonsdirektør i FFG, i ei pressemelding.
Som FFG selv er inne på, har de flere pågående leveranser til Norge i tillegg til de nye kampstøttevognene: Wisent 2 ingeniørpanservogner og bergingspanservogner, samt ombygging av Patria Pasi XA-203N til ambulanser til erstatning for Sisu XA-185.
Forsinkelser
ACSV betegnes som fleksible og modulære vogner og skal blant annet være bærer for kampluftvern og artillerilokaliseringsradar – to prosjekter som begge er noen år på etterskudd.
Da luftvernkontrakten med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) ble inngått i november 2019 hadde det gått nesten tre år siden Forsvarsdepartementet annonserte prosjektet og hevdet at leveransene skulle starte i 2020.
Nå er planen at kampluftvernet skal være operativt i 2023, nærmere 20 år etter at NALLADS («Norwegian Advanced Low Level Air Defence System») ble faset ut.
KDA er såkalt systemleverandør og totalintegrator, og kampluftvernet gjennomføres som en direkteanskaffelse. I tillegg til gjenbruk av Nasams-elementer, kommer det to nyanskaffelser i prosjektet: Det mobile launchersystemet til Iris-T fra tyske Diehl Defence GmbH og radar fra danske Weibel Scientific A/S.
Kortholdsmissilene Iris-T er i ferd med å bli overflødige i en luft-til-luft-rolle, ettersom de ikke er integrert på F-35, mens F-16 skal fases ut i løpet av dette året.
Dagens artillerilokaliseringsradar av typen Arthur har passert 20 år og er moden for utskiftning. Planen var å ha etterkommeren på plass i 2021, samtidig med at det nye K9 Vidar-artilleriet blir tatt operativt i bruk. I stedet ser det ut til at oppgraderingen først vil være ferdig i 2024.
Flere CV90
Ritek ble etablert i 2003 på tuftene til et av Forsvarets hovedverksteder, og ti år senere vant det trønderske selskapet prestisjekontrakten med svenske BAE Systems Hägglunds om å bidra på det norske kampvognprosjektet.
Forsvaret hadde opprinnelig 104 CV9030 MkI, som ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med 144 nye.
Det er de tårnløse variantene som er bygget av Ritek. Det vil si 16 stormingeniørvogner, utrustet foran enten med mineplog eller minerulle, og 16 multirolle/bombekastervogner med en ny og automatisert 81-millimeters bombekaster integrert. I tillegg har de levert to treningsvogner.
Ved siden av en vedlikeholdsrammeavtale med Forsvarets logistikkorganisasjon, er Ritek også sterkt involvert i «koronaprosjektet» som handler om å bygge om ytterligere CV90-er. Forsvarsdepartementet framskyndet dette prosjektet, verdt 600 millioner kroner, for å bidra til å få mer fart i forsvarsindustrien under covid-19, samt for å møte deler av Hærens økte behov.
Det ble igjen 20 CV90-chassis til overs etter at det opprinnelige Kampvognprosjektet var gjennomført, og det er disse som nå skal bygges om. Her er det en større andel norsk innhold enn det som var tilfellet i det opprinnelige prosjektet. De første vognene er ventet tilbake fra Hägglunds-fabrikken i Örnsköldsvik i løpet av et par måneders tid, og skal kunne leveres til Forsvaret senere i 2021.
Mislyktes med stridsvogn og artilleri: Nå prøver sveitserne seg med nytt Levanger-samarbeid
