En uerfaren flyger med altfor stor risikovilje som fløy inn i dårlig vær, mistet de visuelle referansene og deretter kontrollen over helikopteret.
Det var blant de medvirkende faktorene til at et Robinson R44 II havarerte fem minutter etter avgang nær Røldal i Ullensvang kommune i Vestland søndag 17. februar 2019, kommer det fram i havarirapporten fra Statens havarikommisjon for transport (SHT).
Et ektepar fra Avaldsnes på Karmøy i Rogaland omkom i helikopterulykken.
– Mye kan tyde på at forberedelsene til den aktuelle flygingen i stor grad var basert på et «prøve og se om det går»-prinsipp, og at den alternative planen var sette seg på bakken dersom været ble for dårlig. Tidligere ulykker har vist at slike alternative planer kan gi høy risiko fordi det gjerne flys til sikten også blir for dårlig til å gjennomføre landingen, skriver havarikommisjonen.
Studerer videoopptak og snakker med andre flygere
Hele flygingen ble filmet
Det var ingen ferdsskriver eller taleregistrator i helikopteret, noe som heller ikke er påbudt, men hele hendelsesforløpet ble filmet av et cockpitmonotert kamera som har vært til god hjelp i undersøkelsen.
– Videoen er uvanlig ved at den i detalj viser en flyging i gradvis minkende siktforhold helt fram til en fatal ulykke. Den dokumenterer at værforholdene i det aktuelle området ikke var egnet for flyging, skriver havarikommisjonen.
I rapporten kommer det fram at været var marginalt allerede ved avgang, og at flygeren fulgte en kraftlinje altfor lavt og fortsatte uten å snu før det kun var mulig å skille noen få områder med bart fjell fra det øvrige hvite.
Etter at helikopteret kom inn i skyer, og de visuelle referansene forsvant, kan det synes som om helikopteret kom helt ut av kontroll. Det er 84 sekunder uten at kameraet oppfanget visuelle referanser utenfor cockpit. Terrenget ble igjen synlig to sekunder før helikopteret traff terrenget med stor kraft i stup.
Helikoptervraket ble nøye undersøkt, uten at det ble gjort noen funn som indikerer at teknisk svikt bidro til ulykken.
Vrakdelene er fløyet ned: Her er det vi vet og ikke vet om helikopter-ulykken i Alta
Uerfaren
Havarikommisjonen karakteriserer flygingen som et klassisk eksempel på pressing i dårlig vær og dette kan ha sammenheng med fartøysjefens erfaringsnivå.
Han hadde totalt fløyet kun 77 timer, hvorav 60 timer ved en helikopterskole i Florida i USA, under helt andre forhold.
Rapporten peker på et kjent fenomen som kalles «plan continuation bias» der et behov for å komme seg hjem, samt det upraktiske ved å sette igjen helikopteret kan ha hatt betydning for beslutningen om å fly.
Dessuten kan denne avgjørelsen ha blitt fattet på bakgrunn av en misforståelse om at to helikoptre fra selskapet Fonnafly fløy den samme ruten.
I realiteten var det ett helikopter som snudde som følge av dårlig sikt og dermed passerte to ganger.
Mange ulykker
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det pekt på at helikoptertypen har vært utsatt for flere ulykker i Norge de siste årene. Siden 1997 har Robinson R22/44 vært involvert i 26 ulykker og hendelser som er undersøkt av SHT. 18 av dem gjelder R44.
Samtidig er dette et mye brukt helikopter. Det utgjør ganske nøyaktig 15 prosent av de norskregistrerte helikoptrene, og det er ikke noe som tyder på at helikopteret er overrepresentert i ulykkesstatistikken eller har noen spesielle iboende tekniske svakheter. De to forrige dødsulykkene i Norge skjedde i 2012 og i 2010, og ingen av dem skyldtes teknisk svikt, ifølge SHT.
I januar 2012 omkom to da et svenskregistrert R44 havarerte i skogen sørøst for Mosjøen. Dette skjedde under lavtflyging i mørket i forbindelse med reindriving.
I januar 2010 omkom fire personer da et R44 styrtet i havnebassenget utenfor Horten. Her tyder det på at flygeren mistet kontrollen da han stoppet opp i hover i tett tåke.
Det som kan nevnes, er at dette er relativt svake helikoptre som under visse forhold kan mangle kraftoverskuddet som kan bidra til å hjelpe en flyger ut av en vanskelig situasjon. I Horten-ulykken ble flygeren trolig utsatt for at hovedrotorbladene steilet som følge av såkalt «overpitching», altså at han trakk på mer kollektiv «pitch» enn motoren var i stand til å yte. Den store bladvinkelen på hovedrotoren medfører økt luftmotstand, og motoren klarer ikke å øke effekten tilsvarende.
Et annet aspekt er at dette helikopteret er utstyrt med stempelmotor og forgasser og er utsatt for forgasserising under visse værforhold.
To døde i mikroflyulykke: Nå vil havarikommisjonen ha opprydding i ukultur og stilltiende aksept for regelbrudd
