13 mennesker ble utsatt for stråling fra en radioaktiv isotop da den skulle fjernes fra et apparat for bestråling av vevsprøver på UW Medicine Harborview Medical Center. Opprydningen vil fortsette fram mot høsten.
Det vil gå måneder før en opprydningsgruppe på opptil 50 spesialister har fått kontroll over den radioaktive forurensingen med cesium-137 på et forskningssenter på Seattle-hospitalet UW Medicine Harborview Medical Center. Det skriver nettmediet Capitol Hill Seattle Blog, som forteller om stort og smått fra det populære nattelivskvartalet Capitol Hill, hvor hospitalet ligger.
Under forurensingsepisoden, som skjedde 2. mai klokken 21.30, ble 13 personer eksponert for stråling fra isotopen, da en gruppe spesialister fra International Isotopes Inc. skulle fjerne den fra en såkalt irradiator, som er et apparat for bestråling av vevsprøver. Dette er en utbredt metode for sterilisering, siden cesium-137 kan drepe smittebærere som for eksempel bakterier og virus som HIV og hepatitt.
Ny batterifabrikk kan produsere 50.000 nye batterimoduler årlig
Samme isotop som ved Tsjernobyl-ulykken
Men det som burde ha vært en helt rutinemessig dekommisjonering av irradiatoren, utviklet seg plutselig til en lokal radioaktiv forurensing med det samme radioaktive materialet som spredte seg i atmosfæren etter Tsjernobyl-ulykken over deler av det vestlige Sovjetunionen, Europa, Skandinavia og helt til det østlige USA.
Utsettes man for store mengder stråling fra cesium-137, kan det medføre forbrenninger, strålesyke og øke risikoen for kreft. I svært store mengder er strålingen dødelig. Siden isotopen er i pulverform og oppløses lett i luft, er den et opplagt valg til «skitne bomber», og av samme grunn er politiet ofte til stede når den skal fjernes fra et utbrukt apparat.
Kjernefysikk på 1-2-3!
Vinkelsliper-bommert
Det har ikke kommet fram mye om hendelsesforløpet, men Capitol Hill Seattle Blog har gravd i saken og intervjuet talsmenn for de involverte myndighetene. Og ifølge mediet er det slik at folkene fra International Isotopes hadde fått flyttet maskinen til et rom med en kran, og hadde klargjort et stålkammer hvor de under sikre forhold kunne fjerne kapselen med de 148.000 milliardene becquerel cesium-137.
For å komme inn til isotopen måtte de først fjerne en skrue som var produsert i det svært harde metallet wolfram, som holdt fast en beskyttelseskappe rundt isotopen. Det skjedde med en slags vinkelsliper, og det var i denne risikable delen av operasjonen at det gikk galt, og det ble skåret hull i kapselen med cesium-137.
Dermed spredte det seg umiddelbart en mengde av isotopen anslått til 103.000 becquerel i selve irradiatoren, i stålkammeret, i rommet og i en radius på 30 meter rundt det, samt i de første tre etasjene av bygningen.
Som et kvarters CT-skanning
Da Seattle Fire Department Hazardous Materials Response Team rykket ut til laboratoriebygningen etter et 911-anrop, kunne hospitalets strålingssikkerhetssjef fortelle dem at syv medarbeidere fra dekommisjoneringsfirmaet fremdeles befant seg i bygningen, og at de forsøkte å lodde igjen hullet i kapselen.
30 brannfolk iført sikkerhetsdrakter deltok i arbeidet med å begrense strålingsrisikoen og vaske de ti personene som ble utsatt for cesium-137 med tørre og våte kluter, før de ble dekket av «midlertidig bekledning» og kunne legges inn på det samme sykehuset hvor uhellet hadde skjedd. Blod- og urinprøver har vist at de har mottatt en stråledose på opptil 55 millirem, noe som ifølge atomfysiker Leigh Winfrey fra Pennsylvania State University tilsvarer 10–12 flyturer på tvers av USA, eller et kvarters CT-scanning, forteller Capitol Hill Seattle Blog.
Mens dekontamineringsjobben foregår, og mannskapet undersøker laboratoriene grundig med geigerteller for hver 20. centimeter, står irradiatoren med den radioaktive isotopen fremdeles i bygningen innkapslet i en tønne.
Et skilt utenfor avsperringen rundt laboratoriebygningen beroliger områdets beboere med at hendelsen ikke medfører noen strålingsrisiko for omgivelsene. Men for de rundt 200 forskerne og andre medarbeidere som jobber i bygningen, kan det gå måneder før de igjen kan få adgang til den.
Verdifulle prøver reddet
Ikledt beskyttelsesdrakter, støvler og hansker har noen av dem måttet fjerne verdifulle vevsprøver fra fryseanlegg i kjelleren, hvor prøvene blir oppbevart i minus 80 grader, og flytte dem til andre steder.
For å redusere spredningen av den radioaktive forurensingen ble ventilasjonsanlegget i bygningen raskt avstengt, og dette har gitt fryserne en ekstra stor belastning etter hvert som bygningen ble varmet opp.
Flerfoldige forskerkarrierer står og faller – ifølge Seattle-mediet – med flere tiårs innsamlede prøver som for alt i verden ikke må tine.
Med ett tonn thorium skal de lage 100 brukerdoser kreftmedisin
