Ti arbeidere døde da en pylon på en skråstagsbro under oppføring i Colombia kollapset. En ny rapport fritar entreprenøren for skyld, og konkluderer med at de prosjekterende ingeniørene gjorde alvorlige feil.
En fatal feilberegning gjort av et ingeniørfirma ser ut til å være årsaken til at en skråstagsbro i Colombia kollapset 15. januar i år. Kollapsen tok livet av ti arbeidere, og flere ble skadet. Etterpå leide byggherren – det private selskapet Coviandes – inn to amerikanske ingeniørrådgivningsbedrifter for å finne ut hvordan den ene brutårnet på den snaut 500 meter lange skråstagsbroen plutselig kunne kollapse.
.jpg)
I slutten av april var rådgivningsfirmaene Modjeski and Masters og American Geotechnical and Environmental Services (AGES) klar med en spansk presentasjon av resultatene. Det danske nettmediet Ingeniøren har fått hjelp av broingeniør Francisco Barrantes fra Rambøll til å oversette presentasjonen, og konklusjonene var entydige. Det ble ikke funnet feil i verken materialer eller entreprenøren Gisaicos gjennomføring. Men ingeniørbedriften Area Ingenieros Consultores S.A.S, som prosjekterte broen for Gisaico, gjorde ifølge amerikanerne én fatal feil:
Broen ble oppført med diamantformede brutårn – en stil som også kjennes fra flere skandinaviske broer, blant annet den danske Farøbroen. Med denne typen brutårn vil tårnenes egenvekt, sammen med belastningen fra kabler og brodekk, prøve å ‘skyve’ pylonenes ben utover. For å motvirke dette er det både på Farøbroen og broen i Colombia støpt et spennbånd under brodekket. I spennbåndet er det etterspente kabler, som hindrer tårnbeinene i å bli skjøvet fra hverandre.
Trodde at svakt armert vegg kunne klare store belastninger
Men på den kolombianske broen er det også en armert betongvegg under dette spennbåndet. Betongveggen var svakt armert, og ifølge undersøkelsesrapporten var det under prosjekteringen av spennbåndet og veggen, at ingeniørene gjorde en feil.
De kolombianske ingeniørene har etter kollapsen fortalt sine amerikanske kolleger at de antok at trekkreftene både ville bli tatt opp av de etterspente kablene i spennbåndet, og av armeringen i veggen nedenfor. Dessuten forventet de at trekkreftene ville bli fordelt langs kanten på veggen. Men analysene i undersøkelsen viser at trekkreftene i virkeligheten var konsentrert i den øverste delen av veggen, slik at armeringen i bunnen av veggen ikke har tatt opp den delen av kreftene, slik ingeniørene antok.
«Kollapsen skyldes en prosjekteringsfeil. Spennbåndet og toppen av den armerte veggen hadde ikke styrke nok til å motstå trekket mellom brutårnets bein som er konsentrert i dette området. I prosjekteringen blev det feilaktig antatt at kreftene ville fordele seg langs veggen,» skriver de amerikanske ingeniørbedriftene i sin presentasjon, hvor de også kaller det ‘usedvanlig’ at de kolombianske konstruktørene valgte å bruke en vegg til å ta opp trekkreftene.
De amerikanske ingeniørfirmaene har også undersøkt om entreprenøren har brukt materialer av skikkelig kvalitet, og om arbeidet er utført slik det var prosjektert. Og det er, ifølge rapporten, ingen grunn til å legge noen skyld entreprenøren, Gisaico.
Testene viser at betongen hadde større trykkstyrke enn foreskrevet, og både armeringen og etterspenningskablene oppfylte også kravene.
Både analyser, undersøkelser og et videoopptak fra et sikkerhetskamera i nærheten forteller den samme historien, skriver Modjeski and Masters og AGES.
- Elendig konstruksjon, dårlig gjennomføring og dårlig vedlikehold: Avslørte alvorlige designfeil i skadet kjempedemning
Gjenværende brutårn skal sprenges ned
Kollapset skjedde da det var 80 meter mellom de to brodekkene. På brutårnet som kollapset hadde det ikke blitt montert skråstag. Den eneste grunnen til at brutårnet på den andre siden av kløften ikke fikk samme skjebne, var at man der hadde igjen å montere tre stag, og at entreprenøren ennå ikke hadde støpt store deler av brodekket. Ifølge presentasjonen var belastningen på det andre brutårnet oppe på 96 prosent av den belastning som var på det kollapsede brutårnet da den falt sammen.
.jpg)
- Sweco vant konkurranse: Vil at skolene skal tjene penger på hurtiglading (TU Ekstra)
Lover at ny bro er klar om to år
Byggherren har gitt beskjed om at de vil begynne med nedrivningen så snart forsikringsselskapene har gitt klarsignal til det. De forventer ifølge nettstedet El Heraldo at de har bygd opp broen igjen i løpet av 18 til 24 måneder.
Ved siden av byggherrens undersøkelse, er myndighetene også i gang med sin egen undersøkelse for å vurdere om noen av de involverte bedriftene skal tiltales i saken.
Ingeniøren har kontaktet både Modjeski and Masters og Area Ingenieros Consultores S.A.S for å få deres kommentarer til undersøkelsen. Ingen av bedriftene har gitt noen tilbakemelding før Ingeniørens valgte å publisere saken.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
