Et par småglatte, litt for store gummistøvler tråkker nervøst opp en rundt 15 meter høy, vertikal metallstige. TUs utsendte klatrer mot toppen av det som er noe helt unikt i tunnelsammenheng: Mælefjelltunnelens høydebasseng – et 450 kubikkmeters stort vannmagasin som befinner seg midt inni den 9,4 kilometer lange tunnelen som forbinder Hjartdal og Seljord kommune.
Statens Vegvesen har dedikert tre salver til å sprenge ut vannmagasinet som skal rengjøre og slukke branner i Østlandets lengste tunnel.
– Det finnes ingen vannverk i nærheten med nok kapasitet, så vi måtte skape vår egen løsning, sier Jhonny Brenna, leder av forebyggende avdeling i Notodden Brannvesen, til TU.
- Sparte 125 millioner kroner: Lars Magnar rettet ut kommunens svingete tunnelforslag i siste øyeblikk
Store utfordringer
Alle tunneler trenger tilgang på vann – både for brannberedskap og til vask. Noen ganger finnes det et offentlig ledningsnett som tunnelen kan kobles til. Et tradisjonelt alternativ er at Vegvesenet medfinansierer en tankbil det lokale brannvesenet kan bruke ved behov.
Vegvesenets arbeidsgruppe, som også involverte rådgiver Sweco samt representanter fra Notodden og Vest-Telemark brannvesen, hadde imidlertid helt spesifikke utfordringer ved Mælefjelltunnelen.
Tunnelen ligger ikke i nærheten av et offentlig vannledningsnett. En tankbil med ti kubikk vannbeholder ville ved en nødsituasjon bety mange turer inn og ut av den lange tunnelen for å fylle på vann.
Vegvesenet har hatt store problemer med vanntrykk helt opp i 87 bar under driving av tunnelen. Det kom som følge av sprekker i det steinharde kvartsitt-berget. De vurderte å bruke dette vannet som brannvernkilde, men det ble vurdert som for ustabilt.
Dermed måtte prosjektgruppa tenke nytt.
Hotellets to nedgravde vannbeholdere
Brannmann Brenna var i forkant av et arbeidsmøte i 2010 på tilsyn ved Tuddal høyfjellshotell. Hotellet har eksistert siden 1895 og er selvforsynt med vann fra grunnvannbrønn og eget renseanlegg. Hotellets sprinkelanlegg forsynes av to store nedgravde vannbeholdere.
Her ble ideen om et eget vannreservoar for tunnelen sådd: Hva om man kunne tilpasset ideen om et desentralisert vannreservoar til tunnelen?
– Ideen min var å ha et vannreservoar rett utenfor tunnelen. Arbeidsgruppa kom i fellesskap frem til at anlegg midt i tunnelen var en bedre løsning, både med tanke på vedlikehold og at vannet måtte pumpes inn, forteller Brenna.
Prosjektgruppa utformet tunnelen slik at det høyeste punktet befinner seg i midten, og at den heller 1,2 prosent på hver side. Sweco regnet seg fram til plasseringen av bassenget slik at det naturlige trykket ble høyest mulig.
Fra bassenget går to 200 millimeters vannledninger som ved hjelp av naturlig fall fører vannet ut mot de to tunnelåpningene. Hver 375. meter forsyner vannledningen en brannhydrant. Brannvesenet kan koble seg på alle hydrantene, fra utsiden og helt inn i midten av tunnelen. Systemet er dermed ikke avhengig av elektrisitet for å fungere.
- Fikk avslag: Vegvesenet ville ha sikkerhetstiltak som ville gjort Nordbytunnelen 500.000 kroner dyrere
3000 liter i minuttet
Vannledningens tykkelse er dimensjonert for brannvesenets krav om 2000 liter vann i minuttet i minst to timer. Det naturlige trykket fra vannledningene er riktignok ikke kraftig nok for brannslukking. Et sug fra brannvesenets mobile motorbrannpumper jekker derfor opp trykket til 3000 liter i minuttet.
En løsmassebrønn sørger for å etterfylle bassenget ved behov.
– Vi vurderte både grunnvannsbrønn i fjell og løsmassebrønn. En grunnvannsbrønn pumper opp 2-3 kubikk i timen, mens en løsmassebrønn klarer åtte kubikk på samme tid. Derfor valgte vi én løsemassebrønn i stedet for 3-4 grunnvannsbrønner. Dette gir brannvesenet mer enn nok vann, sier Trond Øygarden, assisterende prosjektleder i Vegvesenet.
Høydebasseng-løsningen var med en estimert kostnad på 11,5 millioner kroner den marginalt billigste av tre brannvannalternativene Vegvesenet vurderte.
- Bygget ni kilometer vei de ikke hadde trengt: Stortinget valgte bort det mest lønnsomme veialternativet
Brukes også til å vaske tunnelen
Samtidig vurderte de separate løsninger for vask av tunnelen. To ganger i året må tunnelen vaskes, noe som krever rundt 700.000 liter med vann. Til dette vurderte Vegvesenet både utendørs og innendørs basseng.
Løsningen ble imidlertid påfallende enkel: Høydebassenget, som egentlig skulle romme 270 kubikkmeter, skulle i stedet dimensjoneres for 450 kubikkmeter med vann. Dermed kunne bassenget fungere både til brannslukking og tunnelvask.
– Det ble en gullpakke, sier Elling Krosshus, leder for beredskap i Notodden Brannvesen.
Han mener løsningen vil gagne seg stort, både med tanke på vedlikehold og beredskap.
– Bare tenk på utgiftene forbundet med vaskingen. Vannmengden ville krevd 70 tankbiler to ganger i året. Ideen er like genial som den er spektakulær. Man slår flere fluer i samme smekk og får lave driftsutgifter, sier Krosshus.
- Kommunen droppet undergang fordi det var for dyrt: Nå står den klar, tre ganger dyrere enn først antatt
Mulig ny standard
Både Krosshus og Brenna fremhever at det var arbeidsgruppens som sammen kom frem til løsningen.
– Vi spilte på hverandres sterke sider, og Vegvesenet var oppriktig interessert i innspill fra fagetatene, sier Krosshus.
– Det var en fruktbar idémyldring, forteller Ole John Almenning, branninspektør i Vest-Telemark Brannvesen.
Verken Vegvesenet, rådgiver Sweco eller brannvesenet har hørt om en tilsvarende løsning i andre tunneler.
– Vi var enige om at dette var en ny, interessant måte å løse det på, sier Svein Gøytil, rådgiver i Sweco.
– Det er en anerkjent måte å sørge for vanntilførsel på som vi har hørt om lenge, men aldri i en veitunnel, sier brannmann Brenna.
Nå kan løsningen spre seg til flere tunneler, skal vi tro de involverte i prosjektet.
– Vi var på et møte tidligere i vår med Vegvesenet. Her fikk jeg inntrykk av at ideen er spredt videre, at de tar med seg dette som en mulig standard for utvikling av nye tunneler i Norge, sier Brenna.
Ettløpstunnel uten nødutganger
Vanntilførsel er langt fra eneste utfordring når det kommer til brannsikkerhet i en lang tunnel som Mælefjelltunnelen. Dette er nemlig en ettløpstunnel uten nødutganger.
Vegvesenets egen håndbok krever nødutganger når tunnelen er over én mil lang og årsdøgntrafikken (ÅDT) er på mer enn 4000. En nødutgang kan for eksempel fortone seg som et ekstra tunnelløp, rømningstunneler eller dører direkte ut i det fri. Mælefjelltunnelen har en estimert ÅDT på 5000, men mangler altså 600 meter på mila i lengden.
I tillegg har Notodden og Vest-Telemark brannvesen nokså lang responstid på hendelser i tunnelen (30 minutter til Gvammen-inngangen og 10-20 minutter til Århus-inngangen, ifølge Vegvesenets egen risikovurdering)
Vegvesenet vurderte det som for dyrt å bygge ekstra tunnelløp eller rømningstunneler gjennom fjellet, og det var heller ikke fysisk mulig å lage dører som fører ut i det fri. Vegvesenet har derfor satt inn en rekke risikoreduserende tiltak for å kunne bygge tunnelen som en ettløpstunnel uten nødutganger (se faktaboks).
– Det er uansett utfordrende med en så lang tunnel, men de tekniske installasjonene er med på å gjøre den tryggere. Vi håper de også monterer strekningsbaserte fartsmålere slik at tunnelen ikke blir en fartsetappe, sier Brenna.
– Dette skal være en trygg tunnel, forsikrer Øygarden i Vegvesenet.
Under driving av Mælefjelltunnelen traff Vegvesenet og entreprenør NCC på vanntrykk med 87 bar. Bli med inn i tunnelen og hør Øygarden i Vegvesenet fortelle om utfordringene i denne videoen:
- Eksplosiv vekst i piratsendinger på FM-båndet: Slik sporer myndighetene opp FM-entusiastene
