Om et par uker sender Salmar tre kjølecontainere med fersk laks fra Frøya til Hirtshals.
Skipet til Egil Ulvan Rederi vil bruke like kort tid på strekningen som om de tre 45-fotscontainerne skulle bli fraktet med vogntog.
Dette er et prøveprosjekt i regi av Grønt Kystfartsprogram for å se om sjøveien kan konkurrere med landeveien.
Den store bøygen er å få lasteierne med.
- Verdens første selvkjørende lasteskip: Design og spesifikasjoner ligger klare. Nå må Yara velge mellom tre verft (TU Ekstra)
Milliarder og miljø
DNV GL og Menon har laget en rapport på vegne av Kystrederiene som viser en samfunnsøkonomisk gevinst på 1 milliard kroner av å flytte 30 prosent av dagens fisketransport fra vei til sjø.
Det er snakk om 90.000 tonn oppdrettsfisk. Det tilsvarer 4.500 vogntog i året. Klimagassutslippene reduseres med 70 prosent.
Salmar er opptatt av å få transporten så miljøvennlig som mulig, men uten å ofre kvalitet.
– Vi er ute etter raskere og mest mulig miljøvennlige transportløsninger. Tiden er det mest kritiske for å bevare kvaliteten. Viser det seg at sjøveien er konkurransedyktig, vil vi selvsagt vurdere å flytte mer til skip, sier Trond Tuvstein, økonomidirektør i Salmar til TU.
- Her er utfordringene: Skipsfarten er inne i et digitalt skifte (TU Ekstra)
Dokumentasjon og rapport
Rapporten «Fisk fra vei til sjø» presenteres av Kystrederiene under Arendalsuka tirsdag 14. august. Der er det også skissert et scenario der 240.000 tonn fisk overføres til sjøveien. Det tilsvarer cirka 40 prosent av forventet eksportvolum om noen år.
Tre ukentlige skipsavganger fra Midt-Norge til kontinentet erstatter 12.600 vogntogtransporter. Ifølge beregningene til Menon og DNV GL, er den samfunnsøkonomiske gevinsten på nesten 3 milliarder kroner. Menon har brukt standard modeller til grunn for beregningen av samfunnsgevinst.
Logistikk og motivasjon
Kystrederiene, som representerer rederier innen nærskipsfart, håper Salmar-prosjektet skal vise at skipfrakt av fersk fisk er konkurransedyktig. Det er relativt lite som skal til, mener organisasjonen.
– Vareeiere må motiveres og logistikk må tilrettelegges, sier Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene til TU.
Gjennom Grønt kystfartsprogram er det gjort barrierestudier. De viser at det er for komplekst system rundt skipstransport.
Med bedre planlegging fra produsentenes side, strømlinjeforming og mer fleksibilitet på logistikksiden, vil skip være et godt alternativ. Reduksjon i havneavgifter og mindre papirmølle, er også viktig.
- Ny rapport: Disse 23 barrierene står i veien for å gjøre norsk skipsfart grønnere (TU Ekstra)
Superkjøling
På teknisk side kan superkjøling av fersk fisk forlenge holdbarheten med en uke. Da blir skipstransport enda mer aktuelt.
Superkjøling krever en investering på 5-10 millioner kroner i prosessanlegget til slakteriene. Noen slakterier har det allerede.
Superkjøling vil si at fisken kjøles ned til -2,5 grader. Dermed bevares kjøttet ferskere enn om det ble dypfryst til -18 garder.
Ved -2,5 grader er ikke fisken helt frossen, men beholder fersk kvalitet. Den kan holdes opptil en måned, og varen vil ikke bli oppfattet som en tint frossenvare.
Superkjøling fører til mindre utslipp av CO2, samt at det kastes mindre mat fordi holdbarheten er lang.
Superkjøling vil også gi plass til mer fisk i hver kasse. Det behøver nemlig ikke is i kassene og transportvolumet av fisk kan dermed økes med 20 prosent.
- Droner med ekkolodd: Gjør det mulig å søke etter fisk i større områder (TU Ekstra)
LNG og batteri
Egil Ulvan Rederi skal om kort tid ta en avgjørelse om de skal bestille et nytt skip som blant annet skal tilpasses fisketransport fra Midt-Norge til Europa. Da blir det LNG-motorer i kombinasjon med batterier. Hybriddrift vil gi enda bedre miljøregnskap for fisketransporten.
Daglig leder Arild Hoff i Egil Ulvan Rederi sier at de ikke kan bygge skipet kun for transport av oppdrettslaks, men at det likevel er et viktig designkriterium.
– Vi må ha et relativt stort skip som likevel ikke er for langt og stikker dypt. Det må kunne legg til i relativt små havner nær kundene, sier Hoff.
Basislast
Han sier at den store barrieren for dem hittil har vært returlast. Rederiet har nå fått kontrakter som gir grunnlag for seiling til Hirtshals i Danmark hver 14. dag.
Første last med laks går fra Hitra til Hirtshals i slutten av august.
– Vi har kontrakt med kunder som gir basislast. Alt vi kan ta med ekstra er bonus, sier Hoff.
- Smaker bedre: Ny teknologi holder fanget fisk lenger i live
Laksehavn
Transport av fisk fra Kråkøya kysthavn og fra Hitra kysthavn, kan redusere omfanget av «laksetrailere» fra Trøndelag med cirka 13.000 vogntog første driftsår.
– Jeg gleder meg til at ruten er oppe og går og ønsker å rose næringa og transportørene som er med å bidrar til at vi kan klare å overføre store deler av sjømaten til sjøtransport, sier havnesjef Paul Ingvar Dekkerhus.
Potensial
Egil Ulvan Rederi ser store muligheter for enda større transportvolum.
– Med superkjøling øker holdbarheten med en uke. Da kan vi også ta med hvitfisk, sier Hoff.
Teknisk har det ikke noe å så for skipet. Kjølecontainere trenger bare tilkobling til strøm.
– Det er ingen tekniske utfordringer, sier Hoff.
Kinderegg
I analysen DNV GL og Menon har gjort for Kystrederiene, er de bedriftsøkonomiske effektene positive.
Ved overgang til sjø kan lakseeksportørene forvente 20-30 prosent lavere transportpris fra slakteri til marked. Samtidig vil løsningen være bedriftsøkonomisk lønnsom for transportørene.
– For lakseprodusentene er det minst 15 prosent å spare og for rederiene vil det også være penger å tjene. Forutsatt bruk av superkjøling er dette et kinderegg, sier Borge.
Kystrederiene påpeker at de samfunnsøkonomiske gevinstene ikke kommer av seg selv.
– Løsningene må utprøves og videreutvikles i et samspill mellom havbruksnæringen, sjøtransporten og myndighetene. Både insentiver til lakseeksportørene og tiltak for å redusere finansiell risiko for rederiene, er virkemidler som bør på plass snarlig, sier Borge.
- Bygger firefelts motorvei gjennom naturreservat: Utbygging på naturens premisser - her jobber tre miljørådgivere på fulltid sammen med ingeniørene
