KLIMA

Rapport: Vår økonomiske vekst tar knekken på naturen

Naturen har fått betale en høy pris for verdens uhemmede økonomiske vekst de siste tiårene. En ny rapport slår alarm om utviklingen – og ber oss endre kurs.

Verdens bestand av naturressurser er kraftig redusert. Bildet viser en av  Indonesias siste regnskognomader. Den er svært sårbar og trues av avskoging, som foregår i stor skala.
Verdens bestand av naturressurser er kraftig redusert. Bildet viser en av Indonesias siste regnskognomader. Den er svært sårbar og trues av avskoging, som foregår i stor skala. Foto: NTB
6. feb. 2021 - 09:57

En stor vitenskapsstudie bestilt av den britiske regjeringen, setter søkelyset på den prekære situasjonen for det biologiske mangfoldet på kloden vår.

Den 600 lange rapporten The Dasgupta Review advarer om at dersom det ikke skjer raske endringer i hvordan verdens økonomiske vekst drives fram, vil det få katastrofale konsekvenser for naturen – og dermed også menneskeheten.

I vel to år har flere hundre akademikere samarbeidet om rapporten. Arbeidet er blitt ledet av indisk-britiske Partha Dasgupta, som er professoren emeritus i økonomi.

Ekspertene er samstemte i at vi er helt avhengige av planetens helse for å leve. Men det ser ikke ut til at vi bryr oss noe særlig om.

Rapporten viser nemlig at mens det globale bruttonasjonalprodukt per innbygger har doblet seg siden 1992, har samtidig verdens bestand av naturressurser blitt redusert med 40 prosent.

– Menneskeheten har økt sin velstand kraftig de siste tiårene, men måten vi har oppnådd velstanden på hatt en enorm kostnad for naturen, heter det i rapporten.

Statsminister Jonas Gahr Støre hadde en prat med fire norske studenter etter at han holdt en gjesteforelesning på Fudan-universitetet i Shanghai onsdag. Fra venstre: Rikke Martine Sæther, Nikolas Fredriksen Ikonomeas, Ole Wangensteen Eidskrem og Caroline Borgen.
Les også

Norske Kina-studenter om spion-bekymring: – Har ikke blitt rekruttert

Vi må endre mønster

Ekspertene kommer med en sterk appell om at vi må endre måten vi utnytter naturen på. Hvis ikke vil det få enda mer dramatiske utslag.

Enkelte arter er i ferd med å bli utryddet tusen ganger raskere enn det historiske gjennomsnittet. Naturens produktivitet, motstandsdyktighet og tilpasningsevne reduseres faretruende.

Tap av natur kan få katastrofale konsekvenser for oss på svært mange måter. For eksempel øker risikoen for smitte mellom dyr og menneske når dyrearter mister sine levesteder.

Ekspertene mener at koronaviruset smittet fra flaggermus til mennesker før det dukket opp i Wuhan i Kina i 2019. Og de har advarte om at tap av naturmangfold vil kunne gi oss langt flere pandemier i framtida.

Vi er helt avhengig av naturen

– Vi er totalt avhengig av naturen, fastslår David Attenborough i et forord til rapporten. Attenborough er kjent for sine mange naturprogrammer og filmer.

– Men vi er nå i ferd med å ødelegge naturen på en så dyptgripende måte at mange av dens systemer er på kanten av sammenbruddet, sier Attenborough.

Olje og gassutvinning, landbruk, handel og forbruk som ikke er bærekraftig, påvirker naturen mer enn vi kanskje kan forestille oss.

Naturen må inn i regnestykket

Nå oppfordrer ekspertgruppen oss om å finne nye måter å definere økonomisk tilfredshet på. Naturen må inn i regnestykket.

Men en omprioritering vil kreve og koste mye. En bærekraftig framtid vil bety en total avkarbonisering av vårt globale energisystem, fastlås det i rapporten.

Det vil også bety at vi i rike land må endre forbruket vårt – og våre bruk og kast-vaner.

– Aldri tidligere har det vært så viktig å vurdere naturens rolle for en sunn økonomi, sier Guy Poppo, professor i økologi ved universitetet i Southampton, som har deltatt i studien.

– To av våre store nåværende utfordringer, klimaendringene og covid-19, illustrerer begge nødvendigheten av å tenke annerledes framover, sier han.

Vi må slutte å gjøre skade på vårt eneste hjem. Det må vi både gjøre for oss selv, og våre etterkommere, understreker Poppo.

Vannmagasiner kan brukes til å redusere faren for flom. Her ser vi Rånåsfoss kraftstasjon i Nes i Akershus der det årlig produseres rundt 560 GWh.
Les også

Frp og Høyre vil åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.