27 år etter at luftvernet Nasams første gang ble tatt i bruk, nærmer det seg en ny og vesentlig oppgradering:
Den kommer i form av et nytt missil, Amraam-ER.
Med dette missilet i boks vil Nasams få bedre høydedekning og gjøre det i stand til å angripe mål på lengre avstand, i tillegg til at missilet skal ha forbedret hastighet og manøvreringsevne sammenlignet med Amraam.
Produsenten, amerikanske Raytheon Missiles & Defense, melder onsdag ettermiddag at de har gjennomført en vellykket testskyting på Andøya i samarbeid med sin norske partner Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Dermed er de et steg nærmere sertifisering og produksjon av missilet, samt den siste integreringa med Nasams.
Første ordentlige test
Amraam-ER, hvis fulle navn er «Advanced Medium Range Air-to-Air Missile Extended Range», ble lansert for seks år siden, og det første spede testinga fant sted 31. august 2016 på Andøya.
Dette har Raytheon karakterisert mer som en demonstrasjon enn en flytest. Eksempelvis var det ikke påmontert telemetriske instrumenter. Testen bidro imidlertid til å bekrefte at designkonseptet hadde noe for seg og var verdt å utvikle videre.
Testskytinga som nå har funnet sted har vært bebudet siden nyttår. Da varslet Raytheon at de planla testing på Andøya i løpet av andre kvartal. Verken de eller KDA oppgir nøyaktig tidsrom for aktiviteten.
Derimot skriver Raytheon at den nylig utførte testen var vellykket og har bidratt med flydata som skal brukes til å forbedre missilets softwarealgoritmer.
Amraam-ER er kort fortalt framdelen av et AIM-120 C-7, med radarsøker og stridshode, satt sammen med bakparten fra et ESSM (RIM-162 «Evolved Sea Sparrow Missile»). Det er altså Nammo som leverer motoren.
– Testen på Andøya er en solid bekreftelse på at Nasams utvides med enda mer slagkraftig kapabilitet, noe markedet etterspør, skriver luftvernmarkedssjef Hans Christian Hagen i KDA i en epost.
Flermissil-rampe
Ettersom det nye missilet er litt bredere over hoftene, behøves det en noe større utskytningsrampe som også er blitt testet nå. Ifølge KDA har den mer eller mindre den samme signaturen som før, der missilene er beskyttet for vær, vind og innsyn.
Den såkalte Nasams «multi-missil canister launcher» har plass til seks missiler og kan benytte tre ulike missiltyper: Amraam, Amraam-ER og AIM-9X Sidewinder block II for nærere hold.
Hagen karakteriserer det som en unik evne.
– Dette er missiler med ulik karakteristikk og systemet kan ha alle missiltypene klare til skudd samtidig. Operatøren kan velge hvilken missiltype han vil benytte mot de ulike målene, skriver han.
«Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System» ble først tatt i bruk av Norge i 1994. KDA har tidligere framhevet at Nasams' modularitet og åpne arkitektur muliggjør en kontinuerlig introduksjon av ny teknologi som sikrer at systemet kan tilpasses nye trusler og oppdrag gjennom hele dets levetid.
Hagen bekrefter i eposten at det jobbes med å integrere flere kapabilitetstyper på Nasams, uten at han kan gå ut med dette offentlig ennå.
Forventer flere bestillinger snart
Muligheten Nasams har til å hekte på forskjellige sensorer og missiler, der en potensiell kjøper kan bruke teknologi og utstyr nasjonen allerede er i besittelse av, er også med på å forklare hvorfor dette har blitt en såpass stor eksportsuksess.
Det er i dag tolv nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta Nasams i bruk: Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ungarn og USA.
Luftvern er en lukrativ butikk for KDA: De har solgt Nasams for over 13 milliarder kroner de siste tre årene, og er ganske sikre på at det kommer flere salg i relativt nær framtid.
– Jeg må gjenta det vi sa på kapitalmarkedsdagen sist november. Vi tror vi kan sikre tre til fem nye Nasams-kontrakter de neste årene. Siden den gang har Ungarn kommet til, så dere får trekke fra én, sa konsernsjef Geir Håøy på en presentasjon i februar.
Avtalen med Ungarn er verdt 410 millioner euro og ble kunngjort offisielt i slutten av november.
Den svært store Nasams-kontrakten med Qatar, som ble inngått i 2019, inneholdt kvalifisering av Amraam-ER.
Båndene til Raytheon
Nammo har tatt del i ESSM-programmet siden 1994. For ti år siden ble Nammo tildelt rollen som andreleverandør av rakettmotorer til AIM-120 Amraam-missilet. Produsenten Raytheon hadde da vraket en av de amerikanske leverandørene og gikk videre med amerikanske ATK og Nammo.
Men konkurrenten hadde så store kvalitetsproblemer med sine motorer, at Nammo senere rykket opp til å bli den eneste produsenten av rakettmotorer til missilet som er helt essensielt i USAs og Natos luftforsvar.
Forholdet mellom Kongsberg og Raytheon går tilbake til 1968 da USA, Norge, Italia og Danmark gikk sammen om å utvikle det som ble RIM-7 Sea Sparrow - et luftvernmissil hovedsakelig beregnet på å beskytte skip mot sjømålsmissiler.
Kongsbergs oppgave var å integrere minidatamaskinen SM3 i ildledningssystemet og levere den avanserte sokkelen til målbelysningsradaren.
Sea Sparrow ble tatt i bruk i 1975, blant annet på de fem fregattene i Oslo-klassen fram til de ble avløst av Fridtjof Nansen-fregattene som er utrustet med ESSM.
Siden har Kongsberg og Raytheon samarbeidet om luftvernet Norwegian Adapted Hawk (NOAH) på 1980-tallet, deretter om Nasams på 1990-tallet og senere på missilene Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM) tilpasset våpenrommet på F-35A/C.
