I revidert nasjonalbudsjett letter endelig Regjeringen litt på momskravet for digitale utgaver av papirbaserte tidsskrifter.
Dessverre foreslår Regjeringen å gå bort fra den lovede likebehandlingen av mediene og viderefører 25 prosent momsbelastning på digital fag- og dybdejournalistikk. Dette er konkurransevridende og et svært kritisk tilbakeslag.
På mediedagene for ett år siden lovet kulturminister, Trine Skei Grande, at nullmoms også skal gjelde for fagpressen og tidsskrifter, slik som for allmenne digitale nyhetsmedier. Nå har Regjeringen tilsynelatende fulgt opp løftene i revidert nasjonalbudsjett, men har laget mange innovasjonshemmende barrierer og finter. Pressefriheten utfordres også.
Finansministeren hevder i sin pressemelding for revidert nasjonalbudsjett at «Fritakene vil sikre lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker, og er i takt med den digitale utviklingen i samfunnet».
Dette stemmer ikke. Identiske digitale versjoner av bøker og regelmessige utgaver av papirtidsskrifter kan oppnå forbedrede momsvilkår, men Regjeringen innvilger ikke nullmoms til «dynamiske elektroniske publikasjonar som vert endra fortløpande».
Dermed ekskluderes de moderne digitale dybdemediene som i årevis har drevet innovasjon for å tilpasse seg leserne i et utfordrende marked. Disse belastes fortsatt med 25 prosent moms. Til sammenligning betaler dagspressen, som VG.no, Aftenposten.no og DN.no, 0 prosent moms på sine abonnementsinntekter.
Det er derfor langt igjen før løftet er oppfylt. Det virker som Regjeringen mener det er fornuftig å opprettholde konkurransevridningen mellom den digitale fagpressen og den allmenne dagspressen.
Dette er et sterkt tilbakeslag for likeverdige konkurransevilkår innad i den frie pressen, og vil redusere innovasjonskraften og overlevelsesevnen til digitale formidlere av nyheter og fag.
I budsjettforslaget er det laget mange restriksjoner på den journalistiske formidlingen:
- Momsfritaket vil ikke omfatte «dynamiske elektroniske publikasjonar som vert endra fortløpande».
Regjeringen bør erkjenne at digital journalistikk i sin natur er dynamisk, og artikler publiseres selvsagt i et fortløpende tempo til leserne. Denne begrensningen betyr at alle tidsskrifter som til daglig formidler kunnskap i digitale flater, som f.eks Teknisk Ukeblad, ikke lenger kan publiser fortløpende artikler dersom momsfritak skal innvilges. - En artikkel kan kun inneholde «moderate innslag av annet innhold enn trykt skrift og stillbilder, for eksempel innslag av lyd og video».
Dette betyr at Regjeringen på en kunstig måte hindrer bruk av moderne fortellerteknikker, innovasjon, og interaksjon mellom mediet og leserne. Det kan ikke være opp til myndighetene å regulere bruken av journalistiske virkemidler. - Regjeringens forslag sier at «...mellom anna skal det stillast krav om at det elektroniske tidsskriftet har ei fast utgjevingsplan og nummerering».
Dette betyr at digitale medier f.eks. må konstruere daglige nummererte digitale utgaver for å kunne oppnå momsfritak. Naturlig nok gjør ingen nyhetsmedier eller publikasjoner dette i dag.
Skal TU.no få momsfritak på lik linje med VG.no og DN.no, så må det konstrueres daglig nummererte nettutgaver. Redaktøren får heller ikke bestemme når og hvordan artiklene skal publiseres
Regjeringen kan ikke ha forstått hvordan dynamiske mediehus formidler nyheter og dybdestoff til sine lesere. Dette er et helt unødvendig og byråkratiserende krav som vil øke kostnader, kreve omorganisering og legge hindringer for innovasjon og engasjerende formidling.
Teknisk Ukeblad er landets største formidler av nyheter og innsikt om teknologi og samfunn, og leses ukentlig av en kvart million nordmenn. Skal TU.no få momsfritak på lik linje med VG.no og DN.no, så må det konstrueres daglig nummererte nettutgaver.
Redaktøren får heller ikke bestemme når og hvordan artiklene skal publiseres. I tillegg synes Regjeringen det skal brukes minst mulig av bilder og multimedia. Resultatet er at journalistikken nå blir begrenset i avgiftslovgivningen.
