– Det er både freidig og lite ydmykt å be Stortinget hastebehandle noe regjeringen selv har drøyd så lenge med, sier MDGs Une Bastholm til NTB.
Sammen med en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget – og Stortingets presidentskap – satte hun denne uken foten ned for en anmodning fra regjeringen om å behandle endringer i klimaloven før sommeren.
Regjeringen leverte nemlig saken etter fristen for behandling før sommeren, som er 10. april.
– Det er ganske uvanlig at regjeringen ber om hastebehandling, og som regel har de da veldig gode grunner for det. Da tar vi det på alvor, noe vi for eksempel gjorde under koronatiden, sier Bastholm.
Men denne gangen mener hun begrunnelsen er syltynn.
– Vil ikke at Stortinget skal skjerpe klimaloven
Bastholm er saksordfører for saken, som handler om at regjeringen vil ha det nye klimamålet om minst 55 prosent kutt innen 2030 inn i den norske loven.
Hun har etterspurt lovproposisjonen fra regjeringen lenge. Plutselig dukket den opp – med en anmodning om hastebehandling.
– Jeg tror Espen Barth Eide egentlig ville beholde kontrollen selv, sier hun.
Hun viser til at flere av partiene på Stortinget ønsker å skjerpe klimaloven og presisere bedre hvordan klimamålene skal nås, og hun tror at klima- og miljøminister Barth Eide ville unngå dette.
Eide lover klimapolitikk i alle kanaler
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at grunnen til at proposisjonen ble sendt noen uker etter fristen, er at det regjeringen trengte tid til en forsvarlig lovprosess.
– Det har imidlertid ingen større betydning om lovendringen skjer nå i vår eller i høstsesjonen. Regjeringen legger uansett målet om vi skal kutte 55 prosent sammenlignet med 1990 til grunn i all sin planlegging, sier han til NTB.
Han ønsker å betrygge Bastholm og resten av Stortinget om at regjeringen skal fremme nok av ny klimapolitikk – i de kanaler hvor det hører hjemme:
– Til Stortinget i form av statsbudsjett, lovendringer, stortingsmeldinger og for øvrig i form av statlige retningslinjer, eierutøvelse med mer, sier han.
Frp: – Regjeringen må vise respekt
Også Frps representant i energi- og miljøkomiteen, Terje Halleland, reagerer på regjeringens framferd.
– Tradisjonen er at Stortinget gir unntak hvis regjeringen leverer for sent. Men da må regjeringen vise såpass respekt at de har en god forklaring. Det har ikke skjedd her, og da er det naturlig at den blir avvist, sier han.
Han ser fram til å behandle saken til høsten.
.png){kind=logo}
– Vi er veldig skeptiske til at regjeringen kommer med disse veldig ambisiøse målsettingene for å kutte klimagassutslipp, uten å svare på hvordan de skal fremskaffe nødvendig kraftproduksjon for å nå målene, sier han.
Ap: – En teknisk justering
Forespørselen ble avvist både av en samlet energi- og miljøkomité og av presidentskapet på Stortinget. Noe lignende har aldri skjedd før, etter at fristen ble innført i 2017.
Også Aps representanter i komiteen stemte for å avvise forespørselen.
– Vår vurdering er at det er viktig å sørge for en god prosess i behandling av proposisjonen, hvor vi blant annet legger opp til en bred høring før sommeren, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap), som leder komiteen.
Hun understreker at lovendringen kun er en «teknisk justering».
MDG: – Veldig pussig
Klimamålet på 55 prosent er allerede meldt inn til FN, og Bastholm vedgår at det ikke får noen praktisk betydning å lovfeste det.
Men nettopp derfor synes hun også det er rart at regjeringen ønsker en hastebehandling.
Bastholm mener det føyer seg inn i et mønster, hvor viktige klimasaker ikke blir sendt til Stortinget. Hun trekker fram regjeringens klimabudsjett (grønn bok) som et annet eksempel.
– Det svekker klimapolitikken til Norge, fordi flertallet i Stortinget nå faktisk er mer ambisiøst på klima enn det Ap og Sp er i lukkede rom.
Da regjeringen selv hadde endringen i klimaloven på høring, kom 38 aktører med innspill.
– Det viser at denne saken vekker enormt engasjement, og det er mye kunnskap der ute som bør lyttes til, sier Bastholm.
Regjeringen sier ja til EUs karbontoll: – På tide
