Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) gjør endringer i statsbusjettet og vil overføre tre millioner utslippskvoter til en reserve i tilfelle Norge ikke når klimamålene. Klimakvotene hentes fra den norske potten som ellers ville ha blitt auksjonert ut til bedrifter i EUs kvotesystem (ETS).
Nå skal disse kvotene fra industrien i stedet overføres til «sparekonto», som de kan hentes ut av hvis norske utslipp blir for høye.
Altså sier Norge fra seg auksjonsinntekter tilsvarende 160 millioner kroner i året, for å ha muligheten til å slippe ut mer enn klimamålet innen transport, bygg, avfall og landbruk (ikke-kvotepliktig sektor).
– Mindre press på å kutte i Norge
– Dette vil ta bort presset for omstilling i Norge. Hvis vi bruker mer kvoter, blir det mindre behov for å kutte utslipp, sier fagsjef i Zero, Stig Schjølset, som også er tidligere leder for analyse av karbonmarked i Thomson Reuters Point Carbon.
Bakteppet er, ifølge NTB, at Norge ikke ligger an til å nå klimamålet for 2030. Tvert imot risikerer vi å slippe ut 12 millioner tonn CO2 for mye de neste ti årene. Kvotene som nå settes av, kan bli brukt til å tette noe av dette gapet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier at målet er å sørge for så store utslippskutt at man ikke trenger bruke disse kvotene, slik at de i stedet kan slettes.
– Regjeringens beslutning vil altså ikke føre til at de samlede utslippene øker, men kan tvert imot føre til overoppfyllelse av klimamålet, skriver Elvestuen i en pressemelding.
Europa har blitt verdensledende på klimapolitikk. Bare ett europeisk land sliter med klimamålene: Norge
Sverige lot være
Schjølset mener likevel at å sette kvotene «på bok» vil svekke klimapolitikken.
– Norge lager seg alltid reveutganger i klimapolitikken. Når de tøffe valgene kommer, for eksempel å kutte i transport, kan man nå velge å ikke gjøre det, men å bruke kvoter i stedet, sier Schjølset.
Han peker på at Sverige har sagt fra seg muligheten til å spare kvoter. Deres nasjonale klimamål er høyere enn kravene fra EU.
Mens Sverige har kuttet sine utslipp med 24 prosent siden 1990, har de norske utslippene økt med nesten 5 prosent.
– Norge ligger i front teknologisk, vi har god økonomi og vi burde gå foran. Det handler også om å ha troverdighet internasjonalt: Det er vanskelig å argumentere for at andre skal kutte om man ikke gjør det selv. De fleste landene rundt oss har kuttet betydelig siden 1990. Det har ikke vi, og det er ikke en holdbar situasjon, sier Schjølset.
Ser du industrimuligheten, Nygård?
Krever sletting
Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust har ingen tro på regjeringens løfter om la kvotene stå urørt. Han mener regjeringen i realiteten planlegger for å kjøpe seg fri.
.png){kind=logo}
– Det framstår ganske åpenbart at det regjeringen har gjort, er å skaffe seg en nødutgang fra våre egne klimamål, sier Aukrust til NTB.
SVs Lars Haltbrekken mener regjeringen burde ha forpliktet seg til å slette kvotene allerede nå.
– Elvestuen må si det som det er. Dette er kun for å gi Frp og regjeringen en utvei til å få Norge til å se bra ut på statistikken uten å måtte gjøre klimakuttene her hjemme, sier han.
Naturvernforbundets leder Silje Lundberg er av samme oppfatning. Hun mener regjeringen «sminker sannheten» om hva kvotene skal brukes til.
– Vi synes dette er vanvittig dårlig av regjeringen, sier Lundberg til NTB.
Regjeringens næringspolitikk viser et urovekkende paradoks
