«Det grønne skiftet» er blitt et mantra for alt fra produksjon av fremtidens varer til hvordan vi skal forflytte mennesker og gods.
Men ifølge SINTEF-forsker Kyrre Sundseth overser mange hvor krevende det er å utvikle nye utslippsfrie løsninger raskt i transportsektoren.
Kun rent vann fra eksosrøret
I «The European Green Deal», EUs initiativ som skal gjøre Europa klimanøytralt innen 2050, står bruk av hydrogenbaserte brenselceller sentralt: små transportable anlegg som omgjør hydrogen og luft til elektrisitet.
Strømmen går til en el-motor som driver lastebiler, skip og tog frem, og rent vann er eneste utslipp fra eksosrøret. Hydrogendrevne transportmidler har i tillegg et lite batteri som lades opp ved oppbremsing – og på den måten lager kraft som gir motoren ekstra fraspark når det trengs.
– Stadig flere av de som utvikler båter, busser, lastebiler og tog i Europa ønsker å møte klimakrisen med nullutslipp. Men en kostnadseffektiv omlegging krever spesialkunnskap om hvordan hybride brenselcelle- og batterisystemer må settes sammen og driftes for å virke optimalt. For mange selskap er dette en barriere som i verste fall stopper den teknologiske utviklingen, sier Sundseth.
Veiviser etter pandemien
Med dette som bakteppe har SINTEF dratt i gang EU-prosjektet «Virtual-FCS», som Sundseth er koordinator for. Her vil fagfolk fra fem land i løpet av de tre neste årene lage et åpent tilgjengelig programverktøy for utforming og integrering av optimale hydrogenbaserte fremdriftssystemer.
Dette blir et hjelpemiddel som alle innenfor industri og forskning vil være velkomne til å bruke – og videreutvikle. Prosjektet startet før koronautbruddet kom til Europa. Men SINTEF-forskeren understreker at pandemien har gjort arbeidet enda viktigere.
– Etterpå kan mange arbeidsplasser være borte for godt. Utvikling av nye, utslippsfrie transportmidler vil være en klok vei til ny virksomhet og sysselsetting. For klimakrisen forsvinner ikke når viruset er knekt. Og skal klimaet reddes, er transport blant sektorene der de største utslippskuttene må tas. Det er en av grunnene til at hydrogenteknologi blir viktig for den grønne omstarten som verden kan foreta når vi kommer ut på den andre siden av pandemien, sier Sundseth.
Farvel til dyr overdimensjonering
Programverktøyet som blir til i prosjektet, skal gi utviklerne av hydrogendrevne kjøretøy og fartøy et viktig kart på denne veien. Nærmere bestemt: hjelp til å finne rett sammensetning av – og størrelse på – komponentene i hybride brenselcelle- og batterisystemer, samt optimal drift av systemene.
Ifølge Sundseth vil det planlagte programverktøyet dermed gi en dobbel gevinst: Designfasen blir enklere og raskere. Og de som utvikler og integrerer systemene slipper å overdimensjonere bruken av dyre komponenter, noe som vil senke de totale kostnadene.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
