Onsdag morgen har Storbritannia gått 11 døgn og 15 timer helt uten kullkraft. Det er første gang siden 1882. Forklaringen ligger i en enorm vekst i fornybar energi som er tredoblet siden 2012. I 2018 var 33 prosent av elektrisitetsforsyningen fornybar.
Rekorden fra 1882 ble slått allerede søndag ettermiddag, og for hver time som går, øker rekordantallet med timer landet har klart seg uten kullkraft, rapporterer nettoperatøren National Grid.
.jpg)
DNV: Strømstøtte-ordningen bør skrotes
Nyheten kommer bare uker etter at Tyskland har satt en liknende rekord: Siden nyttår har halvparten av Tysklands strømproduksjon vært fornybar.
Gass fortsatt størst
– Vind har blitt en av de viktigste energikildene i Storbritannia, og genererer nå 17 prosent av vår årlige energiproduksjon. Fornybart spiller en avgjørende rolle i vår energimiks, sier viseadministrerende direktør Emma Pinchbeck i bransjeorganisasjonen Renewable UK til Teknisk Ukeblad.
– Å få slutt på kull er bare starten på vår vei vekk fra fossil energi og over til et lavkarbonsamfunn, for å unngå katastrofale klimaendringer. Regjeringens rådgivende organ for klimapolitikk, har sagt at vi bare kan oppnå netto-null utslipp med en massiv utbygging av fornybar energi, sier hun.
Både BBC og britiske The Guardian har de siste dagene rapportert om det pågående rekordløpet.
Storbritannia har fortsatt åtte operative kullkraftverk. Men disse har nå stått stille i snart to uker, mens landet har fått sin kraft og varme fra gass, vind, sol og atomkraft. Den britiske regjeringen la i fjor fram planer om å stenge alle de gjenværende kullkraftverkene innen 2025.
Kullandelen i det britiske nettet har falt dramatisk de siste årene, og i 2018 leverte kull bare 5 prosent av energiforsyningen. Fornybar energi, som sol, vind og bioenergi, leverte til sammenlikning 33 prosent av elektrisiteten i 2018, til sammen 111 TWh. Ifølge det britiske industridepartementet (BEIS) vil produksjonen nær dobles, til 211 TWh, i 2035.
.jpg)
Likevel er gass fortsatt den viktigste energibæreren i Storbritannia, og sto for 40 prosent av energiforsyningen i fjor. Det er omtrent det samme som i 2017. Gassforbruket har vært relativt stabilt siden 2011, og ligger på mellom 70 og 80 milliarder standard kubikkmeter (Sm³).
Klimamålene trues: Analysesjef peker på kjernekraft
Kraftig vekst i havvind
Storbritannia har mange virkemidler for å presse opp fornybarandelen. Det kanskje viktigste er at alle kraftselskapene plikter å levere en viss mengde elektrisitet fra fornybare energikilder. Andelen øker år for år. Storbritannia har også noe som kalles differensierte kraftavtaler, som garanterer selskapene en minstepris for kraften de leverer fra fornybar energi.
Storbritannia satser også offensivt på offshore vind. Den største havvindparken i verden er nå under bygging utenfor Yorkshire, og innen 2030 skal 30 prosent av elektrisiteten i Storbritannia komme fra offshore vind.
I 2018 installerte landet 1300 megawatt (MW) offshore vind, litt mer enn Tyskland. Men både britiske myndigheter og industrien vil ha mer, og har nå blitt enige om å øke kapasiteten til 30 GW innen 2030, opp fra dagens 8 GW.
Hva betyr Labours seier for britenes grønne skifte?
