For ett år siden fortalte TU om de 26 elbilmodellene som skulle komme på det norske markedet i løpet av 2020.
Når vi gjentar samme øvelse for neste år, er det så mange modeller at vi må gjøre et utvalg. Det er ikke lenger slik at det bare er noen få aktuelle elbiler. Godt over 20 modeller har registrert minst 1000 nysalg i år, om vi bruker elbilstatistikk.no som kilde. De offisielle tallene foreligger fra Opplysningsrådet for veitrafikken tidlig i januar.
Når vi nå har fasiten – hvilke av elbilmodellene som ble tilgjengelig først i år har virkelig truffet det norske markedet, og hvilke har blitt ignorert?
Suksessene
- VW ID3: Ble tilgjengelig i høst, og tok nesten igjen Audi Etron i totalsalg for hele året. Skal overta for VW Golf – som også i år har solgt svært godt i Norge. Volkswagen har imidlertid en del problemer, ikke minst hva gjelder programvaren – så det å kalle bilen en suksess er først og fremst basert på salgstall.
- MG ZS EV: Mange vil ha en billig elbil som har ganske bra med plass og ikke spesielt god rekkevidde. Rent teknisk er ikke MG noen toppmodell på noen som helst måte. Men du skal ikke se bort fra at de færreste bilkjøpere egentlig er entusiastiske bileiere. De trenger noe som virker godt nok. MGs elbil kan antakelig virke som en prisfaktor i markedet: Når du kan få en helt ok elbil til 250.000 kroner, da bør det virkelig være bra hvis man skal legge inn 100.000 kroner til. Ut fra reaksjoner i det norske forumet på Facebook, kan det virke som om MG er i ferd med å få litt kultstatus.
- Mercedes-Benz EQC400: Bilen ble riktignok levert ut i noen svært få eksemplarer i 2019, men for alle praktiske formål er dette en ny bil. Salget har vært bra, men siden 2020 er et ekstremt elbilår havner den et stykke ned på tabellen. Nesten en rak motsetning til MG, med sitt 80 kW batteri og høy pris.
- Volvo XC40: Ble utlevert først i november i år, og det er vanskelig å vurdere hvor godt den kommer til å selge over tid. Den får imidlertid svært god omtale, selv om en del kjøpere mener rekkevidden nå før jul på langt nær har vært i nærheten av hva som er oppgitt. Her kan du høre og se TUs podkast etter å ha testet bilen.
- Porsche Taycan: Det finnes mer enn 1000 bileiere i Norge som vil bruke vanvittig mye penger på en flott elektrisk bil. Dette er ikke en bil for massemarkedet.
Middels bra
- Polestar 2: Selskapet har hatt oppstartproblemer, med omfattende tilbakekalling. Bilen har solgt godt i Norge, og Polestar-gruppa på Facebook er full av eiere som skryter uhemmet av bilen. Er nær å bli klassifisert som en suksess, men det har vært for mange problemer. TU omtalte den som «grådig og grasiøs» etter testing i høst.
- Peugeot 2008: Litt tidlig å vurdere hvor viktig modell dette egentlig blir i det norske markedet. Kanskje eksempel på en «typisk» elbilmodell i 2020: Den skiller seg ikke ut i mengden.
- Peugeot 208: Har solgt knapt 2000 eksemplarer i år, noe som er midt på treet. Et alternativ for mange, men utmerker seg ikke i noen retning.
- Skoda Citigo: Har gjort det langt bedre enn «søsterbilen» fra Seat hva gjelder salg. Både Skoda og Seat Mii (se under) kan ha blitt påvirket av ekstrem etterspørsel i Tyskland, med fulle ordrebøker og ordrestans.
Miljøorganisasjoner får ikke bruke EU-penger for å påvirke EU
Har ikke truffet i Norge
- Seat Mii: En knøttliten bil til lav pris, ikke ulikt gamle salgssukesser som Mitsubishis Imiev og første generasjon Renault Zoe. Har blitt møtt med total likegyldighet i Norge, og har ikke en gang solgt 1000 eksemplarer til tross for å ha vært i salg fra tidlig i år. Et tegn på at billige småbiler ikke er noe for det norske markedet lenger? Eller er det popularitet i det tyske markedet som er forklaringen (se Skoda)?
- Opel Corsa: Foreløpig har ikke Opel knekt elbilkoden, ei heller med Corsa, som stort sett er helt oversett i det norske markedet.
- Mini Cooper SE: Stilig, dyr og ignorert. Har solgt rundt 300 eksemplarer i år.
- Honda E: Er slett ikke bygget for det norske markedet, og den er da knapt mulig å finne igjen på veiene. Liten, relativt dyr og med kort rekkevidde.
- Lexus UX300E: Toyotas «luksusmerke» selger en elektrisk SUV til middels pris som markedet har ignorert. Toyota selv er ennå ikke i elbilmarkedet, men leter kanskje etter vinneroppskriften. Den fant de tydeligvis ikke via denne Lexus-modellen.
.jpg)
For tidlig å vurdere
- Mazda MX30: En modell som ble tilgjengelig nå i høst, og som rakk å levere ut 1000 eksemplarer før nyttår. Foreløpig vanskelig å si hvor viktig denne kommer til å bli. Kort rekkevidde og relativt lav pris gjør at den kanskje burde selge langt bedre enn MG, gitt at Mazda i dag må regnes som et langt mer anerkjent bilmerke. Det er interessant å høre hvordan Mazda selv tenker om batteristørrelse, noe vår podkast Elbil – Teknisk sett har tatt opp i denne episoden.
- Maxus Edeliver: En flersetersbil som har hatt relativt bra salg til nå. I denne delen av markedet har åpenbart rekkevidde vært en utfordring så langt, og det gjenstår å se hvordan Maxus faktisk vil prestere.
- Xpeng G3: Har akkurat kommet til landet, og det er for tidlig å bedømme hvilken betydning modellen får for Elbil-Norge.
Mangfoldet er viktigst
Jeg har tidligere kommentert at mange modeller er i seg selv et stort pluss. Mer enn at én ny modell har satt en ny standard for hva som er en god elbil, slik det var for noen år siden, har vi fått en rekke relevante modeller som kjøperne kan velge mellom.
Dette mangfoldet er antakelig det aller viktigste om det nasjonale målet om bare å selge utslippsfrie biler i 2025, skal bli oppfylt. Du må ikke lenger være entusiast for å kjøpe elbil, og om du ikke tilhører Tesla-tilbederne har du nå mange gode alternativer.
Denne utviklingen vil bare fortsette neste år. Det kan faktisk tenkes at vi er på vei over i en situasjon der det er relativt liten teknisk forskjell på bilene fra de ulike produsentene. Blant annet er jo bilene fra Peugeot, Citroën og Opel bygget på den samme CMP-plattformen. Inni er de i praksis like, det er form og farge som skiller dem.
2021 kan igjen bli tidenes elbilår
I 2020 vil altså over halvparten av nye biler som er solgt, være helt elektriske. En stor andel av resten, vil dessuten kunne kjøres på strøm hentet fra norsk vannkraft. Nye analyser har imidlertid vist at det til nå har vært svært overdrevet, hvor mye hybridene faktisk har blitt kjørt på strøm kontra fossilt drivstoff. Det er altså ingen grunn til å regne dem som elbiler.
Kurven peker uansett nesten rett oppover for elbilene.
Hvordan koronakrisen har spilt inn på salget i år, vil vi nok aldri få et veldig godt svar på. Inntil videre kan vi anta at det nok ikke hadde noen veldig stor betydning for fordelingen mellom elektrisk drevne og fossilt drevne biler.
Vi som bor i de få storbyområdene i Norge kan lett miste gangsynet når vi diskuterer elbiler, av i alle fall to grunner:
- Elbilsalget er langt høyere i sentrumsnære enn i perifere strøk.
- Norge ligger svært langt foran nesten alle andre land i salg av elbiler.
Fortsatt er det for eksempel langt under 100 hurtigladere i hele Finnmark. Vi mangler antakelig ennå infrastrukturen. Den enkle trendframskrivningen jeg har gjort i grafikken over er derfor bare en teoretisk øvelse. Det kan bli vanskelig å gå fra drøyt 50 prosent andel til 100 prosent på fem år, slik vi skal.
Hvordan 2021 utvikler seg, blir spennende for Norge isolert sett. Men det blir egentlig enda mer spennende for resten av Europa og noen andre deler av verden.
I Europa slår nytt utslippsregelverk inn for fullt, der produsentene veldig forenklet må kompensere for salget av fossildrevne biler med et større innslag av biler uten utslipp – i realiteten elbiler. Dermed kan det bli ekstrem fart i elbilsalget i Europa neste år.
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
