Søndre Østfold tingrett har avsagt dom i saken om riksvei 110 i Fredrikstad og Seutbrua mellom Park & Anlegg og Vegvesenet. Retten behandlet saken over 53 rettsdager fra 14. september til 17. desember i fjor.
Park & Anlegg (PA) krevde totalt over 150 millioner kroner ekstra inkludert moms og forsinkelsesrenter. Firmaet ble i dommen tilkjent drøye 60 millioner kroner pluss moms og fem millioner kroner i forsinkelsesrente. Samtidig må PA betale 22 millioner i dagmulkt til Vegvesenet.
Så PA fikk dermed på langt nær det de hadde krevd. Firmaet krevde for eksempel 51 millioner for plunder og heft alene, men ble tilkjent 15 millioner kroner for akkurat det.
Men Vegvesenet fikk enda mindre medhold i sine krav, og PA fikk dermed medhold «i det vesentlige», som det heter. Vegvesenet må dermed dekke sakskostnadene til motparten. Det ble drøye 15 millioner kroner det også.
.jpg)
Har satt av seks uker til rettskrangel om grunnforhold
Signerte kontrakt i 2015
Det startet da PA i august 2015 signerte kontrakt med Statens Vegvesen Region Øst (SVV) om en entreprise i Bypakke Nedre Glomma: Riksvei 110 Ørebekk-Simo dreide seg om utbygging til firefeltsvei i eksisterende trasé mellom rundkjøringene ved Mascot og Simo på riksvei 110 i Fredrikstad kommune.
Her var det tidligere mye kø i rushtiden, og SVV ville bygge nye 1400 meter med firefeltsvei, med gang- og sykkelfelt på begge sider. Den nye firefeltsveien har ett kjørefelt i hver retning for kollektivtrafikk og samkjøring.
PA skulle bygge flere store kryss og rundkjøringer, for eksempel det nye Ørebekk-krysset i to plan med gang- og sykkelvei på sidene og sykkeltunnel.
Helt sentral i både prosjektet og den uenigheten som snart oppsto er den nye brua over Seutelva. En del av kontrakten handlet om å rive den gamle og bygge ny Seutbru. Den nye er rundt 115 meter lang, og drøye 30 meter bred. I konkurransegrunnlaget ble det sagt at det skulle bli en fugefri løsning, men at prisingen skulle baseres på fugeløsning.
Skandaleprosjektet i Moss kan bli forsinket igjen
Halvannet år forsinket
PA startet med arbeidet i august/september 2015. Avtalt frist for ferdigstilling var 30. april 2018. I realiteten sto prosjektet ferdig 12. desember 2019. Kontraktssummen var på 417.992.655 kroner eks. mva.
SVV hadde engasjert Multiconsult til å prosjektere arbeidene, med en kostnadsramme på 13 millioner kroner. Ifølge rettens referat var Multiconsults samlede honorar i prosjektet på 75 millioner kroner ved utgangen av 2019.
PA startet altså med arbeidet i august/september 2015. Men det ble raskt mindre forsinkelser, alle i 2016:
- Trafikkpåsetting i Pancoveien var planlagt til 11. januar, men skjedde 7. februar.
- Trafikkpåsett på midlertidig kjørebru var planlagt til 30. mars 2016, men ble forsinket til 8. juli.
- Åpning av midlertidig gang- og sykkelbru ble forsinket fra 1. april til 28. september.
- Riving av eksisterende bru var planlagt til 29. april, men fant sted først 28. oktober.
Men hovedgrunnen til at hele prosjektet ble halvannet år forsinket var den nye Seutbrua. Den skulle i henhold til planen stå ferdig 12. juni 2017, men ble først åpnet 15. november 2019.
Kriseår for villaksen. Samtidig forfaller laksetrappene. Hvordan ble det slik?
.png){kind=logo}
Mye uenighet
Entreprenør og byggherre hadde mange serier med møter underveis i prosjektet, deriblant jevnlige byggemøter, økonomimøter og særmøter. På grunn av de krevende forholdene med pel 2-4 og 2-5 på Seutbrua ble det også etablert en egen pelegruppe der mange av aktørene var med.
I november 2015 kom PA med krav om vederlagsjustering på grunn av endringer. PA framsatte i alt 576 krav om endringsordrer, hvorav SVV utferdiget bare 18 endringsordrer. I løpet av prosjektet har SVV akseptert 273 endringskrav og har senere akseptert helt eller delvis over 50 krav.
Tingretten noterer lakonisk at det foreligger et svært omfattende skriftlig materiale i saken.
I mai 2016 sendte PA brev til SVV, og tok opp en del en del overordnede forhold ved SVVs håndtering som PA mente var krevende, og ba samtidig om avklaring av konkrete forhold. Samtidig sendte SVV varsel til Multiconsult om mulig erstatningskrav grunnet at framdriften ikke var forsvarlig.
I juni 2017 varslet SVV om mulig heving av kontrakten med PA.
I 2018 var det langvarige meklinger og forhandlinger. Mer enn 15 meklingsmøter resulterte i tre tilleggsavtaler, men meklingen ble avsluttet uten at det var videre planer for hvordan de uløste forholdene skulle behandles.
I den siste tilleggsavtalen fra 6. desember 2018 aksepterte SVV å betale for ny løsning for de problematiske pelene 2-4 og 2-5, samt delvis kostnadsdekning for forsinkelser. SVV betalte også et samlet likviditetstilskudd til PA på 27,5 millioner kroner eks. mva.
Totalt har SVV akseptert vederlagsjustering utover kontraktssummen på rundt 130 millioner kroner.
Italiensk entreprenør: Krever 132 millioner i midlertidig betaling fra Bane Nor
Krevde 122 millioner ekstra
I juni 2019 reiste PA søksmål mot staten v/Samferdselsdepartementet. Krav: SVV skulle betale snaue 122,5 millioner kroner og renter. Det skulle gjøre fradrag for et akonto-beløp på 24,4 millioner, og SVV skulle også betale nesten 11,8 millioner kroner i forsinkelsesrenter. Og sakskostnader.
I oktober 2019 kom tilsvaret fra Vegvesenet: Etaten krevde seg frifunnet og reiste motkrav på vel 52 millioner kroner samt sakskostnader.
PA svarte på motkravet og krevde seg frifunnet i mars 2020.
Det ble holdt overtakelsesforretning i prosjektet 12. desember 2019. Sluttoppstilling 12. februar 2020 viste et samlet utestående beløp på 173.979.089,40 kroner.
Så til selve rettssaken, som altså tok hele 53 dager i Søndre Østfold tingrett.
Her hadde PA regnet mer på saken, og økt sitt krav. PA krevde nå i hovedsak 151,3 millioner kroner samt moms og renter av av motparten, formelt staten ved Samferdselsdepartementet (vi bruker gjennomgående Vegvesenet, forkortet til SVV). Og sakskostnader.
Vegvesenet kunne på sin side akseptere å betale drøye 4,5 millioner. Samt vel 314.000 kroner for at all plikt til å betale LPS (lønns- og prisstigning) skulle slettes.
I motsøksmålet fra Vegvesenet het det at PA skulle betale tilbake likviditetstilskudd med nesten 40 millioner kroner med renter. Dessuten dagmulkt og renter på rundt 43,3 millioner kroner.
Mye av rettssaken dreier seg om diverse regnestykker for diverse prosesskoder når det gjelder strid om endringer i prosjektet, og vi går ikke særlig inn på det. PA får medhold i en del omtvistede kontraktsarbeider og endringer.
Vestfoldbanen: – Trenert så lenge at vi har tatt ut søksmål
De to problempelene
Det mest kritiske med hele prosjektet ble etter hvert de to pelene 2-4 og 2-5 på Seutbrua. Spørsmålet er delvis hvem som har ansvaret for at det ble slik. Og om PA har krav på vederlag for såkalt plunder og heft, altså nedsatt effektivitet som skyldes forhold som SVV bærer risikoen for.
PA mente grovt fortalt at prosjekteringen var mangelfull. Det måtte til omfattende endringer under byggingen. Resultatet var produktivitetstap for PA.
SVV mente det ikke var ført bevis for at byggherreforhold har påført PA flere kostnader enn det som allerede er gjort opp for kontrakts- og endringsarbeid. Kravene var ellers mangelfullt dokumentert og varslet for sent, mente SVV.
Vegvesenet mente for det første at en del krav var foreldet eller varslet for sent. Retten var ikke enig.
Søndre Østfold tingrett besto denne gang av tingrettsdommer og to sakkyndige meddommere (en geotekniker og en tidligere prosjektsjef). Tingretten finner at hovedårsaken til forsinkelsen og kostnadsøkningen i prosjektet ligger i grunnforholdene i Seutelva. Og hvem har ansvaret for problemene som oppsto av det?
PA hadde til å begynne med ikke alt på stell i dette prosjektet. Retten mener at PA, uavhengig av grunnforholdene i elva, hadde store utfordringer med kompetanse og ressurser for å gjennomføre prosjektet på en god måte: «Spesielt i oppstarten er retten av den oppfatning at mangelfull kompetanse, lav bemanning og dårlig planlegging gjorde at prosjektet hadde betydelige forsinkelser før det oppsto problem knyttet til grunnforholdene.»
Men det er likevel ingen tvil om at grunnforholdene i Seutelva så helt annerledes ut enn det som sto i konkurransegrunnlaget. Der hette det kort fortalt at det i det vesentlige var kvikkleire ned til fjell, at fjellet var Østfoldgranitt og at det var drøyt 30 meter ned til fjell.
Retten skriver at det ikke var noen opplysninger om forekomst av morene. Men under arbeidet ble det avdekket at det var en løsmassefylt forsenkning i berget med oppsprukket fjell under, det var morenelag i forsenkningen i fjellet og det var så mye som 70 meter ned til fjell.
Det er byggherren som har ansvar for grunnforholdene, og at grunnforholdene er i samsvar med opplysningene som er gitt. Det kan ikke forventes at risikoen for så store avvik i grunnforholdene som i dette tilfellet kan overføres til entreprenør gjennom at det skal utføres fjellkontrollboringer i pelepunktene som del av utførelsesentreprisen, heter det i dommen.
Retten slår også fast at Vegvesenet har gitt forskjellige svar på spørsmålet om grunnforholdene. Så sent som i august 2020 fastholdt SVV at grunnforholdene var avklart gjennom grunnundersøkelser; det fantes ikke «markert avvikende grunnforhold». Det var først under rettsforhandlingene at det ble klart for retten at SVV erkjente at det var markert avvikende grunnforhold i Seutelva.
I rettssaken mente SVV at PA hadde det meste av skylden. Når gjennomføringen av prosjektet sviktet, så skyldtes det «en entreprenør som tidlig kom bakpå og som nesten konsekvent tok gale valg uten å ta lærdom av det, og at det ledet prosjektet inn i en katastrofe som kulminerte med pel 2-4 og 2-5.»
Tingretten har gått nøye gjennom konkurransegrunnlaget når det gjelder grunnundersøkelser, men har ikke funnet ett eneste sted hvor det står at entreprenøren skal stå for regulære grunnundersøkelser, og at det skal gjøres i utførelsesfasen.
Retten minner om at et klart og tydelig konkurransegrunnlag er byggherrens ansvar: «SVV har ikke påvist hvor i konkurransegrunnlaget det skal fremgå at entreprenøren skal utføre
regulære grunnundersøkelser i utførelsesfasen.»
Det ble ikke gjort grunnundersøkelser i Seutelva i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Det ble gjennomført feltundersøkelser i 2011, men ingen fjellkontrollboringer. Multiconsult opplyste i 2016: «Vår erfaring med Østfold-leire/løsmasser tilsvarer at det er leire ned til fjell i det aktuelle området. Det ble derfor utført totalsonderinger uten innboring i fjell, også fordi mange boringer foregikk på vinteren ved siden av en sterkt trafikkert vei og da lang slangeføring og frosne slanger fort blir en HMS-situasjon (f.eks. vann som fryser på veien). Fjellkontrollboringer er utfra disse vurderinger ikke utført.»
Vegvesenet mente at i dette prosjektet ble videre grunnundersøkelser i elva forskjøvet til utførelsesfasen, blant annet fordi det sto ei bru der fra før og man kom dermed ikke til for å kontrollbore i pelepunktene.
Om det er slik at PA har gjort ufullstendige fjellkontrollboringer har vært et stort og sentralt tema i denne saken, ifølge dommen.
Retten finner at PA har utført fjellkontrollboringer i samsvar med både SVVs og Multiconsult sin forståelse av hva som skulle gjøres. Boringene var kun ment for å avdekke lengde til berg slik at PA kunne bestille stålrør med riktig lengde og produsere armeringskurver, samt verifisere Multiconsult sin prosjektering.
Det sentrale for retten er dette: Dersom det var meningen at kartleggingen av grunnforholdene, som er den aller største risikoen i et prosjekt, skulle utføres av entreprenøren underveis i prosjektet, så måtte det ha vært gjort helt klart og tydelig overfor PA. Det finnes ikke spor av det.
PA skulle dermed gjøre kun supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med brupelene. Men det ble jo ikke gjort noen grunnundersøkelser i Seutelva i forbindelse med prosjektet, heller.
Etter rettens vurdering var grunnundersøkelsene i forkant av prosjekteringen mangelfulle, særlig fordi det skulle bli ei fugefri bru. Ut fra lengden på brua var det betegnet som en banebrytende konstruksjon. Selv om prosjektet forutsatte supplerende fjellkontrollboringer, er ikke de egnet til å kompensere for manglende grunnundersøkelser.
Retten sier: «Grunnforholdene i en kontrakt som dette er byggherrens ansvar. Det
ble avdekket markert avvikende grunnforhold i tilknytning til utførelsen, både med hensyn til lagdeling av løsmassene (morene), dybde til berg og bergkvalitet. Dette må medføre at konsekvensene for de avvikende grunnforholdene blir byggherrens ansvar.»
Equinor-ingeniører vil ha mer enn 1,5 millioner for oppfinnelse
Plunder og heft
PA krevde til sammen 51.677.193 kroner i plunder og heft.
Tingretten viser til nylige domsavgjørelser på området, blant annet den nye lagrettsbehandlingen av plunder og heft-kravet til HAB Construction for fylkesvei 34 i Søndre Land.
Det ender med dissens. Tingrettens flertall, som består av de to sakkyndige meddommerne, mener det skal tilkjennes en viss kompensasjon for plunder og heft. Beregningene til PA har betydelige mangler, men gir likevel et grunnlag for å vurdere kompensasjon.
Mindretallet, som er rettens leder, mener det ikke skal kompenseres på dette området, blant annet fordi PA under arbeidet kun har redegjort for effektivitetstap på et overordnet nivå og ikke løpende og konkret.
De to sakkyndige meddommerne mener PA skal ha en kompensasjon som skjønnsmessig fastsettes til 15 millioner kroner.
SVV ville ha tilbake likviditetstilskuddet på 27,5 millioner kroner fra desember 2018. Her sier retten at poenget med tilskuddet var nettopp likviditet, men at tilbakebetaling var betinget at hvilke av partene som ble holdt ansvarlig for pel 2-4 og 2-5. Ansvaret er plassert hos SVV, og likviditetstilskuddet skal ikke betales tilbake.
Retten kommer totalt til vel 82 millioner kroner i vederlag til PA, fratrukket dagmulkt på 22 millioner, som betyr 60 millioner til PA. Samt forsinkelsesrenter på fem millioner kroner (her krevde PA nesten 18 millioner.)
Italiensk entreprenør krevde 132 millioner fra Bane Nor – får bare 2,3 mill.
Høye sakskostnader
PA har tilnærmet vunnet saken, og har krav på sakskostnader. Bedriften krevde drøye 15 millioner kroner, der advokatsalær utgjør nesten 14,6 millioner. Det går retten med på, i det den bemerker at sakskostnadene til SVV er på cirka 25 millioner kroner.
Her kommer også en uvant finte fra statens (Vegvesenets) advokater, som sier noe sånt: Hvis staten ved Samferdselsdepartementet ikke tilkjennes sakskostnader, så krever staten dekket 50 prosent av kostnadene med å utarbeide faktisk utdrag i saken, med tillegg av forsinkelsesrenter. Disse kostnadene er oppgitt til 736.968,75 kroner. Retten bare rister på hodet av dette påfunnet: «SVV får bære disse kostnadene selv.»
Høyprofilert sensorselskap konkurs
Den formelle dommen
Hovedkravet:
- Staten v/Samferdselsdepartementet betaler Park & Anlegg 60.454.242,40 kroner tillagt merverdiavgift.
- Staten v/Samferdselsdepartementet betaler Park & Anlegg 5.000.000 kroner i opptjent forsinkelsesrente.
I motkravet:
- Park & Anlegg betaler staten v/Samferdselsdepartementet dagmulkt på 22.050.000 kroner. Park & Anlegg frifinnes ellers.
I begge tilfeller:
- Staten v/ Samferdselsdepartementet betaler Park & Anleggs sakskostnader med 15.129.719,14 kroner.
- Kostnader til fagkyndige meddommere deles likt.
Dommen falt 27. april, og ankefrist er en måned.
Hydro har investert 100 millioner i kriserammet batteriselskap
