Stridens kjerne er kort fortalt denne: Konsulentselskapet Rambøll tabbet seg ut da de prosjekterte ny riksvei 3 sør i Østerdalen. Hvor stor erstatning skal Rambøll og forsikringselskapet Zürich betale til Vegvesenet på grunn av tabben?
I Sør-Østerdal tingrett høsten 2018 ble staten ved Vegvesenet tilkjent vel 1,5 millioner i erstatning fra Rambøll og Zürich, men etaten ble pålagt å dekke de to selskapenes sakskostnader. Vegvesenet hadde krevd sju millioner kroner i erstatning, og anket dommen til Eidsivating lagmannsrett.
Men det hadde ikke Vegvesenet så mye igjen for.
Lagmannsretten behandlet saken over tre dager i slutten av august i år. Nå er dommen falt.
Vegvesenet hadde redusert sitt krav fra sju til seks millioner kroner totalt, men det hjalp ikke. Lagmannsretten økte erstatningsbeløpet fra tingretten med temmelig nøyaktig 300.000 kroner, til drøye 1,8 millioner kroner. Men retten tilføyde samtidig at begge parter måtte dekke sine egen sakskostnader både for tingretten og lagmannsretten. Rambøll og Zürich ble tilkjent sakskostnader på 287.500 kroner i tingretten, men den summen faller altså nå bort.
Kort sagt: Vegvesenet får rundt 300.000 kroner mer i erstatning enn tingretten kom fram til, men slipper å betale sakskostnader til Rambøll på 287.500 kroner, og kommer dermed litt bedre ut enn i forrige instans.
I tillegg har vel Vegvesenet brukt en slant eller to på advokatutgifter for å få saken behandlet i flere rettinstanser, så denne eksersisen ble nok en ren tapsaffære for etaten.
- Tvist om sprengning: Krangel mellom underentreprenørene etter E39-prosjekt
Omlegging av Åsta bru
Prosjektet det dreier seg om er ny riksvei 3 forbi Åsta bru sør for Rena i Østerdalen. Rambøll Norge skulle prosjektere og AF Gruppen skulle bygge vegen fra høsten 2012. AF hadde fått kontrakten for snaue 207 millioner kroner.
Veiprosjektet hette formelt «Riksvei 3 Gita Bru-Skjærodden», og innebar blant annet omlegging av Åsta bru. Statens vegvesen hadde signert kontrakt med Rambøll om planlegging og prosjektering i november 2010. Konsulentfirmaet skulle bli ferdige i begynnelsen av mai året etter.
Men under veibyggingen dukket det opp et par humper i veien, så å si:
En midlertidig omkjøringsvei for riksvei 3 ble mye mer omfattende enn det prosjekteringen tilsa. Dessuten var ei stikkrenne prosjektert med en diameter på halvparten (800 mm) av den steinsatte renna den skulle erstatte (1600 mm). Etter mye nedbør i mai 2013 ble det oppdaget at den nylig nedgravde stikkrenna ikke tok unna vannmassene.
Rambøll mener at omkjøringsveien ikke er noen prosjekteringsfeil. Konsulenten mener det skyldes «AF Gruppens illojale opptreden ved taktisk prising og illojal utnyttelse av grensesnittet mellom prosess 13.9 og 14 til egen vinning», for å sitere fra dommen fra lagmannsretten. Prosess 13.9 er her den aktuelle omkjøringsveien.
For den underdimensjonerte stikkrenna har Rambøll akseptert at det foreligger prosjekteringsfeil, men mener den burde vært oppdaget av Vegvesenet og/eller AF.
En del av bakgrunnen for saken er at også AF Gruppen og Vegvesenet har hatt sine diskusjoner om oppgjøret for dette prosjektet. Det ble ikke rettssak av det, men det var vel ikke så langt fra heller.
- Fellesprosjektet E6: Hæhre krevde 750 millioner - må betale tilbake 32
Forlik på 26,5 millioner
AF krevde i utgangspunktet 104 millioner kroner ekstra fra Vegvesenet. Saken ble avgjort etter rettsmekling, og rettsforlik ble inngått høsten 2017. Partene ble enige om at staten skulle betale 26,5 millioner kroner. Kravet vedrørende stikkrenna var en del av saken. Under henvisning til taushetsplikten har ikke staten opplyst hva som ble det endelige resultatet av forhandlingene om det.
Dernest gikk Vegvesenet til et slags regresskrav mot Rambøll og forsikringsselskapet Zürich, og det er den saken vi har for oss her.
Reklamasjon i rett tid?
For omkjøringsveien er spørsmålet grovt fortalt om reklamasjonen skjedde i riktig tid. Vegvesenet mente ja, motpartene mente nei. Tingretten mente også nei, og et flertall i lagmannsretten er enig.
Lagmannsrettens mindretall, bestående av de fagkyndige meddommerne, har et annet syn. Dissensen dreier seg om vurderingen av ordbruken «uten ugrunnet opphold» i denne saken.
Mindretallet mente at staten og Vegvesenet burde få prinsipielt medhold i anken i denne saken. En rimelig erstatning for prosjekteringsfeilen for omkjøringsveien er to millioner kroner, mente de to fagkyndige dommerne. Men mindretall er mindretall, og denne vurderingen får ingen konsekvenser.
Den underdimensjonerte stikkrenna
For stikkrenna har Rambøll erkjent prosjekteringsfeil og har ikke framsatt innsigelser mot reklamasjonen.
Vegvesenet mente de var påført et tap på vel 7,1 millioner kroner.
Lagmannsretten finner det sannsynlig at Vegvesenet har hatt merutgifter til AF Gruppen i denne sammenhengen. Kostnadene er anslått til nesten 490.000 kroner for plunder og heft, og rundt 900.000 kroner i forseringskostnader. Retten mener også at et vitne har sannsynliggjort kostnadene for ekstraarbeid og legging av ny stikkrenne, totalt nesten 425.000 kroner.
Men hva med Vegvesenets lønn?
I den ferske rettssaken mellom AF Gruppen og Vegvesenet om E39 i Gaular krevde Vegvesenet dekning av lønnskostnader for tiden som er gått med til rettssaken, da som en del av sakskostnadene.
Så også her, men nå som en del av erstatningen.
I E39-saken avfeide retten glatt Vegvesenets krav.
Så også her.
Eidsivating lagmannsretts kommentar: «Retten finner ikke at det er sannsynliggjort tap i form av ekstra lønnskostnader som følge av merarbeid hos Vegvesenets ansatte. Det legges til grunn at Vegvesenet er bemannet med tanke på å håndtere problemer underveis i et prosjekt som dette, og at det ikke kan anses som ekstraordinært at det oppstår uforutsett merarbeid underveis. Vegvesenet har ikke sannsynliggjort at det har vært ekstra kostnader i form av overtidsbetaling eller innleid hjelp, og det anses nærliggende at prosjektorganisasjonen har vært tilstrekkelig bemannet til å håndtere utfordringene innenfor sitt ordinære arbeid.»
Totalt mener lagmannsretten at Vegvesenet er påført et tap til sammen 1.814.025 kroner som følge av prosjekteringsfeilen.
Rambøll og Zürich mente også at erstatningskravet må falle bort eller avkortes vesentlig på grunn av såkalt uaktsom medvirkning fra Vegvesenets kontrollingeniør og AF Gruppens anleggsledelse.
Retten er ikke enig: «Prosjekteringsfeilen skyldes alene feil på Rambølls hånd, og har verken blitt fanget opp under arbeidet med prosjekteringen eller i den kontrollen Rambøll etter kontrakten hadde ansvaret for.»
Dermed får Vegvesenet erstatning for prosjekteringsfeil av stikkrenna, og summen er som nevnt drøye 1,8 millioner kroner. Av dette står Rambøll for en egenandel på 500.000 kroner, mens Zürich og Rambøll er såkalt solidarisk ansvarlige for resten av beløpet.
- Strid om sprengningsareal på RV4: Entreprenør vant fram i høyesterett
Så kommer sakskostnadene
Retten viser til at Vegvesenet kun har vunnet fram med en liten del av sin anke, og etaten har ikke fått medhold av betydning.
Dermed er det ikke grunnlag for å tilkjenne sakskostnader for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal, som det heter, «legge sitt resultat til grunn for vurderingen av tingrettens sakskostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 annet ledd.»
Tingretten mente det var tungtveiende grunner for å tilkjenne Rambøll og Zürich sakskostnader etter tvisteloven.
Lagmannsretten mener det ikke finnes tungtveiende grunner til å tilkjenne sakskostnader til Rambøll og Zürich.
Begge parter må dermed dekke sine egne sakskostnader både for tingrett og lagmannsrett.
Dommen er avsagt 15. oktober i år.
- Riksveg 22: Fikk 25 millioner for plunder og heft
