Eller: Kanskje nettopp derfor...?Industriens betydning og viktighet for nasjonen har tradisjonelt blitt forklart med behov for valutainntekter og industriens bidrag til sysselsetting.Men det er også en annen og mer dynamisk årsak til at samfunnet trenger internasjonalt konkurranseutsatt industri. Den beskrives best ved å vise til industriens positive impulser til skjermede deler av næringslivet og offentlig sektor.
Hvis industrien bygges ned blir økonomien mer sårbar. Vekstevnen i økonomien, grobunnen for læring, innovasjon og utvikling, svekkes når mindre del av næringslivet utsettes for intens internasjonal konkurranse. For at konkurranseutsatt industri skal ha denne lederrollen overfor skjermet næringsliv og offentlig sektor, må den videreutvikle seg med basis i Norge.
I TBLs ferske Konjunkturrapport 2005, varsler bedriftene blant annet økte investeringer i maskiner og utstyr i året som nå er innledet. Dette er positivt. Produksjonsbedrifter må stadig investere for å være teknologisk à jour og drive mest mulig effektivt. Spesielt viktig er dette for bedriftene i et høykostland som Norge. Gjennom høyere investeringer erstatter bedriftene arbeidskraft som er en kostnads- og knapphetsfaktor.
Mange bedrifter investerer i automatisering/ robotisering for å få til mer rasjonell produksjon. Det viser optimisme med tanke på fremtiden. Men samtidig er det uttrykk for at robotisering nå er blitt enklere og mer lønnsomt enn før.
Dagens roboter er langt mer brukervennlige enn bare for noen få år siden. Utviklingen av programmeringsverktøy har gått parallelt med utviklingen av pc-verktøy. Nå kan selv produksjonsprogram for roboter lages på en vanlig pc. Brukere som i dag er familiære med PC og dataprogramvare, er allerede langt på vei skolert for bruk av roboter. Bedriftens kostnader til opplæring reduseres, og kostnaden til programmering er brøkdeler av hva den var få år tilbake.
Robotenes driftstid og -kostnader er i tillegg forbedret. Konstruksjonskriteriet for en robot er i dag feilfri gange i 60 000 timer. Det tilsvarer tre skift i 10 år, - uten avbrudd a la menneskelige faktorer som sykdom, fravær, skader og ferier. Tidligere lå begrensningene blant annet i robotens mulighet til å samarbeide med resten av produksjonslinjen. I tillegg var roboten også dedikert til enkle, repeterbare oppgaver, som regel i store serier. Ved programmering med pc, uten å stanse produksjonen for å berøre roboten fysisk, er også bruk av roboter i småserieproduksjon blitt mulig på en helt annen måte enn tidligere. Norsk industri produserer for det meste i små serier, sammenliknet med tradisjonelle storbrukere av roboter internasjonalt. Med den teknologiske utvikling er barrieren for utstrakt robotisering i norsk industri tatt bort.
Produksjonsmaskiner og tilhørende utstyr vil utvikles i retning av mer fleksible løsninger, og gi muligheter for produktivitetsøkning i bedrifter uten store produksjonsvolumer av likeartede produkter.
Automatisering og robotisering vil i stor grad kunne bidra til at produksjon i Norge fortsatt vil være lønnsomt.
