The Wilkinson Baking Company demonstrerte sitt nye minibakeri, BreadBot, for første gang under Consumer Electronics Show i Las Vegas i januar i år.
Minibakeriet fra det familieeide selskapet i Walla Walla i Washington skal kunne produsere ovnsferskt brød direkte i butikken uten konserveringsmidler og uten den daglige leveringen med lastebil fra bakeriet og det økologiske fotavtrykket det nødvendigvis medfører.
Wilkinson Mini Bakery er ifølge pressemeldingen fra selskapet et helautomatisk minibakeri der hele bakeprosessen er synlig bak glass og publikum kan følge med på hvordan maskinen forvandler mel til brød helt på egen hånd.
Maskinen gjør alt selv, og bearbeider ingen dypfrosne deigkomponenter, men skal kunne bruke tørre bakerråstoffer av veldig mange forskjellig slag. Den skal kunne levere ti brød i timen og det skal ta 90 minutter til det første brødet er ferdig. Ti brød i timen er ikke tilfeldig valgt. Selskapet forteller på sin webside at de har intervjuet flere matvareforretninger om deres brødbehov og konkluderer ut i fra det med at det optimale antall brød i timen er ti. Hvis bakeprosessen blir startet i god tid før butikken åpner, vil de første ferske brødene være klare til de første kundene. Den kan arbeide i 24 timers sykluser og kan maksimalt produsere opptil 240 brød per dag.
Helautomatiske prosesser
Bakeprosessen må bare avbrytes av 30 minutters rensing hver dag. Når det er tid for rensing og rengjøring, for eksempel når dagens baking er avsluttet, sier BreadBot selv fra om at den trenger å gjøres ren. Det gjør den ved å kjøre en autorensesyklus der den blant annet gjør ren blandebollen. En ansatt er likevel nødvendig til å tørke over flatene, men mesteparten av rengjøringen skal den ifølge selskapet kunne ordne selv.
Beregninger viser ifølge produsenten at butikkpersonalet må regne med å bruke i gjennomsnitt 40 minutter per dag med å etterfylle mel og lignende ettersynsarbeid.
Skal gi store besparelser
Produsenten hevder maskinen vil gi besparelser på to måter. For det første mener man at visualiseringen av bakeprosessen ute i selve butikken vil medføre en økt etterspørsel etter brød, ikke minst som følge av duften av nystekt brød. For det andre vil behovet for levering med lastebil eller varebil ifølge Wilkinson kunne redusere kostnadene.
Administrerede direktør Randal Wilkinson forteller i en kommentar at de har betatestet bakemaskinen i tre ulike forretninger så langt. Fra sommeren blir testingen utvidet.
– Vi har akkurat nå begynt å lage produksjonsmodeller og i juni skal vi begynne å teste i store supermarked-kjeder i USA. Tre av de fem største forretningskjedene i USA har gått med på å pilotteste dem for å se hvordan BreadBot passer inn i forretningene og med kundene.
Wilkinson-sjefen mener at bakerobotene etter hvert også kommer til å bli tilgjengelige i Europa.
– Ja, definitivt. Det har vært en god del interesse fra Europa og vi er i diskusjoner med flere forhandlere om å begynne pilottesting i Europa, muligens allerede så tidlig som i fjerde kvartal i år. Det har også vært mye interesse fra Asia og Sør-Amerika.
Ifølge selskapet kan man lease maskinen over fem år. Om produksjonen går for fullt vil leasingkostnaden ligge på rundt en halv dollar per brød – om lag 4 kroner.
Ubemannede butikker
Ubetjente butikker med helautomatisk utsjekk er et annet konsept på vei inn i den norske dagligvarebransjen. Konseptet startet i Sverige med et glass knust babymat på en søndag. I mangel av mat til sin sønn, fikk gründer Robert Iljason ideen til en ubemannet dagligvarebutikk.
Iljasons system var basert på medlemskap. Kundene måtte laste ned en app og registrere seg. Da ble de samtidig kredittsjekket. Med appen lastet ned og medlemsskapet registrert, kunne kundene bruke appen til å låse opp døren. Når de var kommet inn, ble appen til en skanner og kundene kunne velge og skanne de varene de ønsket. Forretningen hadde video-overvåkning. Før de forlot butikken, fikk de en kvittering som de måtte sjekke og faktura ble tilsendt en gang i måneden. Siden butikken ikke hadde noen ansatte, kunne også prisene holdes veldig lave og kundene var ifølge avisen fornøyde.
.png){kind=logo}
Iljasons konsept fikk så mye oppmerksomhet at han etter hvert ble nødt til å stenge butikken sin for å prioritere support. Et hundretalls personer fra forskjellige land kontaktet Iljason for å få hjelp til å starte lignende prosjekter og gründeren fikk rett og slett ikke tid til å fylle hyllene med melk og grønnsaker. Siden da har Iljason vært involvert i oppstarten av flere ubemannede forretninger. I Tyskland har en kjede åpnet tilsvarende forretninger. Iljason selv mener dette er løsningen på butikkdøden, spesielt på småstedene.
Coop først ut
For et års tid siden åpnet Amazon Go en helautomatisk butikk i Seattle, og har nå åtte butikker i USA. I år kommer konseptet til Norge. I løpet av mai skal Coop etter planen åpne en Extrabutikk i Bogstadveien i Oslo som sin første ubemannede døgnåpne butikk.
Butikken vil ifølge en pressemelding fra Coop være proppfull av ny teknologi. Frem til klokken 23.00 vil butikken fremstå som en helt vanlig dagligvarebutikk med ansatte til stede. På natten overtar teknologien. Da skal kundene selv kunne identifisere seg og låse seg inn i butikken ved hjelp av mobiltelefonen. Deretter vil forskjellig type teknologi være med og forenkle handleturen. Noe vil være synlig for kundene, som skjermer, sensorer eller selvskanningskasser. I andre tilfeller vil teknologien være mer skjult.
Ifølge pressemeldingen fra selskapet ser Coop økte forventninger fra kundene om en sømløs handleopplevelse. Noe av bakgrunnen for satsingen er friksjon i form av kø, stengte butikker eller andre irritasjonsmomenter for kundene, noe de håper det nye konseptet vil kunne redusere. Butikken skal være et testsenter der man skal lære hvordan butikker i større eller mindre grad kan gjøres ubemannede om natten. Læringen skal de ta med seg videre til alle de andre butikkene i kjeden. Samtidig utelukker kjeden at de ansatte i butikken vil forsvinne. Tvert om mener de at dette vil frigjøre tid slik at de ansatte kan gi service og hjelpe kundene på en bedre måte.
Aktuelle trender
En av dem som har forsøkt å se inn i krystallkula for å se hva vi kan vente oss av endringer i dagligvarebransjen er Henrik Klyve som ved Universitetet i Agder i 2017 sammen med Ole Erik H. Larsen i 2017 skrev masteroppgaven «Fremtidig dagligvarehandel. En kvalitativ studie av hvordan forbrukeren handler dagligvarer i Norge i 2027». Studien var basert på intervjuer med eksperter og ledere i dagligvarebransjen.
To år senere ser Klyve, som i dag arbeider ved IT-selskapet Meltwater, at de har fått rett på flere områder. De trendene som ble trukket fram i denne studien var blant annet automatiserte og digitale løsninger i form av selvutsjekk-kasser, universale betalingsløsninger og applikasjoner som skal forbedre kjøpsprosessen til forbrukeren. Dessuten pekte de på utviklingen av gjenkjenningsfunksjoner med bruk av kamera som kan lette arbeidet ved kjøp av aldersbestemte produkter. De mente også robotiseringen vil gjøre sitt inntog i bransjen.
– Trendene vi trakk frem i vår oppgave er fremdeles meget aktuelle, konstaterer han.
– Det vil hovedsakelig være mest fokus på å tilrettelegge for hva kundene synes er upraktisk og hva de irriterer seg over i dag. Derfor tror jeg det enkleste en kan gjøre er å fortsette å utvide utvalget av ubemannede kasser der kundene kan skanne varer selv, slik vi ser hos mange Coop butikker i dag. Det handler om å forebygge kø, noe som er hovedproblemet i de fleste butikker. Folk vil bruke minst mulig tid i butikk.
Han viser til Sverige der man er kommet enda litt lenger på dette området.
– Der kan vi se selvscanningsbånd hvor du bare legger varene som vanlig på kassabåndet, med QR-koden en spesifikk vei og så går alt gjennom av seg selv. Det er uten tvil denne veien vi ser markedet gå, tror han.
Han mener likevel det er for tidlig å kutte ut bemannede butikker av hensyn til den eldre generasjon som ikke er like teknologiske som de yngre.
– Uansett vil nok ubemannede butikker begynne å vokse frem, hovedsakelig i storbyene, som et alternativ til handling utenfor ordinære åpningstider samt søndager og andre røde dager, tror han.
Han mener vi i dag har mer å gå på både når det gjelder teknologi og kostnad ved bruken av smartkjøleskap, Et smartkjøleskap er koblet mot Internett og har en rekke fiffige funksjoner, blant annet en avansert taleassistent som kan bestille dagligvarer direkte fra butikken.
– Dette er noe som blir brukt i mye større grad for eksempel i USA. I Norge er dette per i dag for dyrt, og koblet mot for få «smarte løsninger» i butikk, påpeker han.
Hjemlevering av dagligvarer med autonom transport er noe av det han ikke har veldig stor tro på.
– Dette har vist seg å være vanskelig i USA og ikke veldig kostnadseffektivt per dags dato. Jeg tror nok dette er for avansert til å bli kostnadseffektivt og ser for meg at veldig mange reguleringer må til for at dette i det hele tatt skal bli godkjent, tror han.
