Spenningen i forskermiljøet har vært skyhøy de siste ukene, og har steget etter hvert som oppskytingen fra det europeiske romsenteret i Kourou i Fransk Guyana nærmet seg.
Hva spiser astronomene til frokost den dagen da romteleskopet til 90 milliarder kroner endelig skal skytes opp i verdensrommet? Fingerneglene sine, spøkte New York Times i en sak tidligere i desember.
Nå er den første spenningen utløst, og romteleskopet har begynt ferden. Men mye kan ennå gå galt.
I motsetning til forgjengeren Hubble, som går i jordbane i 600 kilometers høyde, skal James Webb 1,5 millioner kilometer unna og gå i bane rundt sola. Reisen tar omkring en måned.
Bretter ut
Romteleskopet, som er på størrelse med en buss, var foldet tett sammen for å få plass om bord på Ariane 5-bæreraketten. Ute i rommet skal det varsomt brettes ut.
Romteleskopet ble koblet fra raketten en halvtime etter oppskytingen som fant sted klokken 13.20 lørdag norsk tid, og solcellepanelene ble foldet ut like etterpå. To timer etter oppskytingen skulle antennen som skal holde kontakten med jorda folde seg ut og aktiveres.
Etter tolv timer skal den første av tre kursjusteringer gjennomføres.
Målet for James Webb er det såkalte lagrange-punktet L2. Her balanserer gravitasjonskraften fra jorda og sola sentripetalkraften et romfartøy trenger for å bevege seg sammen med dem, og gjør at James Webb kan oppholde seg der i lang tid uten å bruke særlig mye drivstoff.
I drift om seks måneder
To og en halv dag etter oppskytingen begynner prosessen med å brette ut en solskjerm på størrelse med en tennisbane. Den skal sørge for at det ultrafølsomme infrarøde teleskopet er i iskald skygge når det gjør sine observasjoner. Prosessen skal ta en ukes tid.
Deretter skal det sekundære speilet foldes ut, før de 18 gullbelagte feltene i hovedspeilet med en diameter på 6,5 meter endelig brettes på plass.
Etter at James Webb er på plass i L2, tar det ennå en ukes tid før teleskopet er kaldt nok til at justeringen kan begynne.
Men ennå er det ikke kaldt nok. Det såkalte Mid-Infrared Instrument (MIRI), en av sensorene om bord, skal kjøles ned til minus 267 grader før det er helt operativt. Det antas å ta noe under 100 dager.
Først etter seks måneder er all nedkjøling, justering og kalibrering gjennomført, og observasjonene kan begynne.
Store spørsmål – store forventninger
Forventningene er store.
– Dette teleskopet er designet for å gi svar på de største spørsmålene i astronomien i dag, sa astrofysikeren Amber Straughn i Nasa i et TED-foredrag i 2017.
Forskerne håper å kunne observere forholdene 200 millioner år etter universets begynnelse, og få ny viten om universets tilblivelse og de første galaksene.
Et annet viktig forskningsfelt for det nye teleskopet blir eksoplaneter – planeter som kretser rundt fjerne stjerner.
James Webb-teleskopet kan både bidra til å finne flere og avsløre hemmelighetene til dem som allerede er oppdaget. Ved å fange opp lyset som skinner gjennom atmosfæren mens en planet passerer foran en stjerne, kan teleskopet gi svar på hva den inneholder.
Konkurransen om observasjonstid er for lengst i gang. Nasa opplyser at forskere fra 41 land skal bruke teleskopet det første driftsåret.
Gigantprosjekt
Prosjektet har sine røtter så langt tilbake som i 1989. Byggingen begynte i 2004, og det er lagt ned 40 millioner arbeidstimer i byggingen, ifølge Nasa. Tusenvis av forskere, ingeniører og teknikere fra 14 land har deltatt.
En lang rekke problemer underveis har ført til forsinkelser og budsjettoverskridelser. I forhold til det originale budsjettet er også prislappen mangedoblet. Planen var først å sende teleskopet ut i rommet i 2007. Men underveis ble det redesignet, og i 2018 ble oppskytingen igjen utsatt.
Så kom pandemien, som også påvirket James Webb-prosjektet. Da arbeidet kom i gang igjen, ble datoen for oppskytingen ble satt til 31. oktober 2021.
James Webb – Just Wait
Men etter flere nye småproblemer og vansker med Ariane 5-raketten som skulle bære den dyrebare lasten ut i verdensrommet, ble det etter hvert klart at julen var tidligst mulige sjanse.
– Just Wait Space Telescope, tvitret den amerikanske astronomen Phil Plait, som blant annet står bak bloggen Bad Astronomy , da nok en utsettelse ble kunngjort 22. desember.
– Den var bra, Phil. Kan hende vi må låne den, tvitret den europeiske romorganisasjonens Esas offisielle Twitter-kontotilbake.
Esa og den canadiske romorganisasjonen CSA samarbeider med Nasa om romteleskopet.
Nå skal teleskopet være i drift i minst fem, kanskje så mye som ti år – i alle fall er det den innledende planen.
