Vegvesenets satsing på opphøyet veimerking de siste årene har hatt god effekt på trafikksikkerheten.
For to år siden skrev Teknisk Ukeblad at det hadde ført til en halvering av antall ulykker, nå viser det seg at effekten er enda bedre.
– Etter innføringen av rumlefelt ser vi at ulykkene er redusert med 60 prosent på flere ulykkesutsatte veistrekninger, sier Torbjørn Theim, i Statens Vegvesen.
Kraftig rumling i bilen
Det var NRK som først omtalte de nye tallene.
Theim sier til Teknisk Ukeblad at tallene er over all forventning, og at de ikke hadde sett for seg at det rimelige tiltaket ville ha så god effekt, da de startet med å teste det ut for rundt fem år siden.
– Det er flere grunner til at rumlefelt har hatt en så god effekt. Den aller viktigste er kanskje det at vibrasjonen som oppstår i kjøretøyet når man kjører over rumlefeltet er såpass kraftig at en uoppmerksom fører raskt kvikner til, forteller han.
Dette fører ikke bare til at sjåfører kvikner til om de er uoppmerksomme, men også at de holder seg lenger unna midtfeltet i veien for å unngå å komme borti linja.
- Ved hjelp av stålfiber og bakterier: Selvreparerende hollandsk asfalt skal lade opp elbiler på rødt lys
Bedre veimerking
I tillegg til det, gir det nedfresede feltet i veien muligheten for bedre veioppmerking enn det som er vanlig i dag.
– Når vi sinusfreser kan vi legge veimerkingen i det nedfreste feltet. Det gjør at vi kan bruke en veimerking av bedre kvalitet, da den slipper slitasje på samme måte som den merkingen som ligger oppå asfalten, forteller Theim.
Merkingen som brukes i rumlefelt inneholder glassperler, og synes dermed bedre både under vann og i mørket enn vanlig merking.
– De gir en langt bedre optisk ledning når det er mørkt eller dårlig vær, sier han.
Som et kinderegg
Theim betegner rumlefelt som en kindereggløsning, og ramser raskt opp de tre effektene av løsningen.
– I tillegg til den fysiske rumlingen i bilen og de optiske sidene ved løsningen sparer den oss faktisk for penger, forteller han.
Siden merkingen i rumlefelt ligger nedfelt i veien reduseres behovet for vedlikehold av veimerkingen drastisk.
– Normalt slites veimerkingen veldig i vinterhalvåret på grunn av snørydding. Det er ikke noe problem i rumlefelt siden den ligger lavere enn asfalten. I enkelte tilfeller kan veimerkingen i rumlefeltene leve like lenge som asfalten. Noe som gjør at merkostnaden ved å lage rumlefeltene er betalt ned i løpet av to til tre år, sier Theim.
Ønsker mer rumlefelt
Trygg trafikk roser de nedfelte rillene i veien, som har vist seg å ha så god effekt.
– Når man ser effekten løsningen har hatt på møteulykker og utforkjøringer kan man ikke være annet enn positiv, sier Mette Magnussen, distriktsleder i Trygg trafikk i Vestfold.
Magnussen mener løsningen burde vært langt mer utbredt enn den er i dag.
– Dette er et rimelig tiltak med en svært god effekt, og er noe vi burde se på mye flere veier. Det burde vurderes som en midlertidig løsning på nyere veier mens de venter på midtdeler eller flere felt. Det er et rimelig og glimrende tiltak i påvente av permanente løsninger, sier hun.
