Nye «Dr. Fridtjof Nansen» er skreddersydd for FNs matvareorganisasjonen FAO og deres arbeid for å kartlegge, forvalte og forske på havets ressurser utenfor spesielt Afrika.
Det nye forskningsskipet skal erstatte det 22 år gamle skipet med samme navn.
– Skipet blir et dyrt og avansert verktøy. Det vil spille en helt uvurderlig rolle for å sikre bærekraftig fiskeriforvaltning, se på virkningen av oljeaktiviteter, utslipp og forurensning fra industri, undervanns gruveaktivitet og påvirkning fra klimaendringer, sier Senior Fisheries Resources Officer i FAO, Gabriella Bianchi.
Kystverket installerte nytt system: Installerte nytt system - to dager senere reddet det fem liv
Skipspilar
I 40 år har Norge bidratt til FNs Nansen-program.
– Nansenprogrammet står på to pilarer. Skipet er det ene. Slik har det vært siden starten, sier Dr. Kwame Koranteng, programkoordinator for EAF-Nansen.
I forrige uke møttes deltakere i Nansen-programmet i Oslo for å gjøre opp status.
Siden 1974 har et norskdrevet forskningsfartøy vært knyttet til programmet, først og fremst for å kartlegge fiskeressurser. Etter hvert er forvaltning og forskning blitt viktigere. Forskning og opplæring samt miljø er blitt nye elementer.
Det er Havforskningsinstituttet som driver skipet og leder det vitenskapelige arbeidet. Norad og norske Utenriksdepartementet finansierer og står som eiere av skipet.
Les også: Skrogvinge øker rekkevidden med 850 nautiske mil
Utdatert 22-åring
– Skipet fra 1993 er ikke lenger egnet for det arbeidet vi skal utføre, sier Åsmund Bjordal, direktør for Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (Centre for Development Cooperation in Fisheries -CDCF) i Havforskningsinstituttet.
Regjeringen bevilget i 2013 penger til et nytt forskningsfartøy. Etter en kronglete og rigid anbudsprosess, der norske verft etter eget utsagn falt av lasset på grunn av formalia og byråkratisk prosess, gikk byggekontrakten i 2014 til det spanske verftet Astilleros Gondan.
Fartøyet er imidlertid designet av Skipsteknisk og spekket etter krav fra Havforskningsinstituttet.
– Det er topp moderne med «state of the art» utstyr når vi tar det i bruk i 2016, og det skal det fortsatt være 10 år etter, sier Bjordal til TU.
«State of the art» skal sikres ved å skifte ut utstyr etter hvert som nytt og bedre kommer på markedet. Det er også klargjort for å installere opp til tre containere med forskningsutstyr.
– Det nåværende fartøyet er bygget med tanke på kartlegging av fiskeressurser. Behovet nå er langt større og mer krevende, sier Bjordal.
Ny kran vekker oppsikt: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha
Syv laboratorier
I første omgang er det bedre plass om bord, utvidelse fra tre små til syv mer romslige og godt utstyrte laboratorier Bjordal trekker fram som de viktigste forbedringene.
DP (dynamisk posisjonering, der skipet kan holde seg over ett punkt uten anker) er også avgjørende for å kunne operere nær oljeinstallasjoner for å ta havbunnsprøver.
Skipet vil også ha to parallelle senkekjøler der ekkolodd monteres. Når de senkes, vil sensoren komme tre meter under skroget og dermed unngå luftbobler fra propeller eller fra oppisket hav.
– Kvaliteten på bildene blir langt bedre og vi kan operere i grovere sjø enn tidligere, sier Bjordal.
Gabriella Bianchi trekker fram at havressursene utenfor Afrika står overfor helt nye utfordringer.
– I 2009 fantes det ikke petroleumsvirksomhet utenfor flere av landene i Afrika, blant dem Ghana, og den økes i andre områder. Derfor trenger vi et fleksibelt fartøy med mange funksjoner, sier hun.
Her er planene: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel
Krav-spek
Dette er oppgavene til nye Dr. Fridtjof Nansen:
Fartøyet skal bygges og utrustes for å bistå utviklingsland i å etablere økosystembasert fiskeriforvaltning gjennom EAF Nansen-programmet.
Dette innebærer å samle inn fysisk og biologisk informasjon fra tokt i hav- og kystområder, samt drive opplæring av lokale forskere i praktisk havforskning og toktvirksomhet. Fiskeriressurser og samspillet mellom levende organismer og det fysiske miljøet.
- Kartlegging av marinbiologisk mangfold.
- Bunnkartlegging.
- Prøvetaking av bunndyr og sedimenter.
- Data for å studere og forstå effekten av klimaendringer. Registrering av CO2 og tilhørende forsuring av havet.
- Registrering av oksygen og deoksygenering av havet.
- Studier av forurensing, spesielt i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs.
Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel Får Enova-støtte: Kranene på skipet skal generere strøm når lasten senkes
