Administrerende direktør Stein Lier Hansen smiler bredt og er styrket i sin optimisme etter de første innleggene på Norsk Industris årlige konferanse.
– Det er oppløftende å høre at oljeprisen vil ta seg opp igjen, antakelig raskere enn mange har fryktet. Hydro satser offensivt og gjør det alle sier vi må, nemlig satse på innovasjon, kompetanse og miljø, sier Lier-Hansen til TU.
Han er imponert over hva Bergens-bedriften Karsten Moholt har fått til.
– Nærmest hver dag demonstrer de hvordan forbedring må drives kontinuerlig, og at det ikke bare er akademisk kunnskap, men også praktisk fagkompetanse og omstilling i riktig tid, sier Lier-Hansen.
Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift
Oljepris opp
Han har hørt administrerende direktør Jarand Rystad i Rystad Energy helle litt kaldt vann i årene på de 335 frammøtt på Industrikonferansen i Oslo på grunn av oljepris og brems i oljeselskapene. Men Rystad viser også til at det er behov for oljeservicetjenester i framtida også. Mer olje vil finnes og utvinnes.
Rystad trekker fram grafer som tyder på en 12 prosent nedgang i oljeindustrien.
– 12 prosent er mye, det er en krise, men vi har vært igjennom flere og dypere kriser tidligere. Det skal fortsatt bygges ut på norsk sokkel og oljeprisen skal opp igjen, sier han.
Fabrikken kostet 9 milliarder kroner: Fabrikken kostet 9 milliarder kroner - legges ned før den blir tatt i bruk
Balanse om 12 måneder
– I løpet av ett år er verden igjen i balanse. Alle mikrobeslutninger rundt om i verden som ender i bremsing, enten det er riggeiere i USA eller oljeselskapene i Nordsjøen, bidrar til å redusere oljeproduksjonen. Dette gir etter hvert prisøkning, påpeker Rystad.
Total blir nedgangen 13–19 prosent, avhengig av hva man tar med i beregningen. Uansett, det vil gå oppover igjen. Over halvparten – cirka 58 prosent - av de utvinnbare reservene er offshore.
– Norsk leverandørindustri er verdensledende, og det betyr muligheter. Vi kan også ta med teknologien på nye områder, som offshore vind, sier Rystad.
Les også: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Årdal-eksempelet
Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg er veldig positiv på industriens vegne. Kriser og nedgang har vist tidligere at vi løfter oss i motgang.
– Vi må satse på innovasjon, kunnskap og kompetanse i tett kontakt med fullskalaproduksjon, slik vi gjør i Årdal. Der går utviklingen og forskningen side om side med produksjonen, påpeker han.
Han mener at våre naturgitte fordeler må være basis for videre satsing, det vil si marine og maritimt, kraft og kraftkrevende industri. Han påpeker at vi har klimafordeler i Norge, men ikke uten CO2-kompensasjon. Vi må få «betalt» for å bruke grønn vannkraft. Ellers forsvinner aluminiumsproduksjonen til land som fyrer med kull, som Kina, er hans budskap.
– Etterspørselen etter aluminium vokser. Det kan vi dra fordel av på en klimamessig god måte, sier Brandtzæg.
Les også: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
Fra fiskekroker til offshore
Administrerende direktør Linn Cecilie Moholt i Karsten Moholt AS Viser til historien for å forstå hva vi står overfor. Bedriften ble etablert for 70 år siden og vært gjennom løpende omstilling og utvikling. Roterende maskiner har hele tiden vært i sentrum, men med varierende bransjer og produkter.
Det begynte med fiskeflåten og er nå veldig offshorerettet, fra fiskesluker til tilstandskontroll av topdrives på borerigger.
– Oljeprisen i fritt fall tvinger fram omstilling i hurtig tempo. Vi står overfor tøffe tak, sier hun, men understreker at det er motstand som gir nødvendig endring og omstilling.
Ingeniørlønninger
Hvorfor må det en katastrofe til for å tvinge fram endring, spør hun retorisk, før hun svarer: – Jeg tror svaret er at vi mennesker ikke liker for mye endring. I en bedrift blir det en kulturell treghet.
Hun forenkler og setter utviklingen av ingeniørlønninger på spissen. Er det virkelig ingeniørmangel, eller er det fag og praktisk kunnskap vi ikke har på de rette stedene? Moholt stiller spørsmål, men har ikke fasitsvar.
Stein Lier-Hansen har heller ikke svar, men han appellerer til regjeringen og myndighetene om samarbeid.
– CO2-kompensasjon er viktig for blant annet Hydro. Gode rammevilkår og støtte til forskning og utvikling er viktige bidrag, sier Lier-Hansen.
Les også: De trosser oljenedgangen - har tidoblet ordreboka
Statsministertale
Statsminister Erna Solberg mener at det er et godt potensial for norsk industri. Selv om det er utfordringer – både nasjonale og globale. Hun trekker fram miljø og ressursfordeling.
– Vi er nødt til å tilpasse oss et scenario der den globale temperatur ikke bør overstige to grader. Det må vi ha med oss hver dag. Det er verdens største utfordring, men den går sammen med verdens fattigdom. Det er mulig å gjøre noe med, men det krever mer energi, sier statsministeren.
Olje og grønn framtid
Oljeindustrien kommer til å være den viktigste i minst ti år framover, påpeker Solberg. Men det blir likevel behov for omstilling. Etterspørselen fra oljeindustrien nådde sin topp i 2013–2014. Hun siterer sentralbanksjef Øystein Olsen som sier at vi går «fra særstilling til omstilling».
Vi bør ha som ambisjon at vi skal ha et grønt, nyskapende og smart næringsliv, påpeker hun. De tre finalistene i konkurransen Norges smarteste bedrift representerer tre forskjellige bransjer, men har felles trekk: De er kunnskapsbaserte og effektive.
Hun viser en graf over hvor stor andel av BNP som brukes til forskning i Norden. Norge ligger nederst. Det må løftes, og regjeringen gir sine bidrag, sier hun, men legger til at industrien må ta sin del.
– Grønt skifte, sier Solberg. Det er regjeringens store ambisjon.
Statsministeren gjentar sitt mantra: Kunnskap er den nye oljen.
– Jeg pleier å få kjeft når jeg sier dette fordi det er mye kunnskap i oljeindustrien, skyndter hun seg med å legge til, og prøver å forklare at det er satsing på utdanning som er forklaringen.
Les også: Robot kan gjøre 3 av 4 McDonalds-kokker overflødige
Havromsteknologi
Arbeiderpartiet har nedsatt et utvalg som skal se på en framtidig industripolitikk for Norge.
AP-leder Jonas Gahr Støre mener vi har et veldig godt industrimiljø i Norge, men at vi er inne i et teknologisk skifte. Norge må jobbe videre med de bransjer og områder hvor vi har fortrinn.
Selv om 3D-printing, internet of things, Industri 4.0, automatisering og IT er viktigere og viktigere, skal vi ikke glemme råvarer og bearbeiding av dem. Han påpeker at Norge består av seks ganger mer hav enn land.
– Havet er viktig, og i Trondheim har vi et havbasseng. Nå må vi bygge ut Ocean Space Centre, sier Gahr Støre.
Han gir Hydro-sjef Brandtzæg full støtte i at det er viktig å legge forholdene til rette for kraftkrevende industri i Norge.
Les også: Oppfinnelsen gjorde gründerne en halv milliard rikere
