De som står bak konseptet Urban Water Shuttle, med Maritime Clean Tech og Hurum kommune i spissen, håper å få på plass de siste to millioner kroner som mangler til å gjøre ferdig konseptutredningen.
Ideen om Fjordbanen, en elektrisk hurtiggående båt på Oslofjorden i stedet for vei-kø og trengsel, er blitt veldig godt mottatt. Fjordbanen Urban Water Shuttle er tenkt som et flytende kollektivnett fra Hurum i Buskerud via Nesodden i Akershus og inn til Oslo sentrum.
Lette katamaraner drevet med batterier, vil være et miljømessig godt kollektivtilbud, mener prosjektet. Med fire avganger i timen og en hastighet på 20–30 knop, kan reisetiden konkurrere med bil og buss.
Setter verdensrekord: Wärtsilä setter verdensrekord med splitter ny firetaktsmotor
Finansiering
Buskerud har økt sin støtte på 700.000 til en million kroner etter et tverrpolitisk forslag. Fra før har Transnova (nå Enova) spyttet inn en million. Buskerud oppfordrer fylkeskommunene Oslo og Akershus til å spytte inn hver sin million.
– Vi har godt håp om å få det på plass, sier Asgeir Knudsen i Hurum kommune. Han er prosjektkoordinator og jobber med å få finansieringen i orden. Det er blant annet tett dialog med Akershus fylkeskommune og Oslo.
Med Miljøpartiet de grønne (MDG) i vippeposisjon, er det godt håp om å få Oslo med på prosjektet.
Prosjektleder Nils Aadland i Maritime Clean Tech er veldig optimistisk på vegne av prosjektets tekniske realisering. Han var sentral i utviklingen av batteriferger, det som nå er blitt til Ampere. Det prosjektet var tøft å realisere før Statens vegvesen gikk inn og spesifiserte lav- eller nullutslippsferje.
– I dette prosjektet stiller det seg annerledes. Her er det offentlige aktører som er interessert i å få det realisert, sier Aadland til Teknisk Ukeblad.
Han sier at prosjektet rent teknisk ligger foran skjema.
– Jeg var redd vi hadde tatt oss vann over hodet, men når vi går nærmer inn på de tekniske elementene, ligger vi godt an. Det er kjent teknologi. Det er gjennomførbart, sier han.
Pieter Schelte: Se video av monsterskipet som er på vei mot Norge
Infrastruktur
Klusteret NCE Maritime Clean Tech har sett nærmere på energibalansen, rutetider, frekvens, størrelser på batterier og plass i skrogene.
– Fra vi får en beslutning om å gå i gang, kan det første fartøyet være ferdig relativt raskt. Vi må ha litt tid på engineering og deretter ca. ett år byggetid, sier Aasland.
Det som er mer kritisk, er antakelig klargjøring av kaier med infrastruktur som strømtilførsel, transformator og ladeutstyr.
.png){kind=logo}
Fjordbane-prosjektet har basert sin batteridrevne katamaran på aluminiumsskrog. Det liker ikke båtbyggere som bruker kompositt og plast. Det er blant annet pekt på at det er mye å hente i vektbesparelse på det langt lettere karbonmaterialet.
– Vi har analysert og gått gjennom dette. I et livsløpsperspektiv kommer aluminium best ut, sier Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime Clean Tech.
Skulle bli det første skipet med revolusjonerende ny kran:Skulle bli det første skipet med revolusjonerende ny kran. Nå er ordren kansellert
Energibruk
TU-lesere har også stilt spørsmål om fornuften i å bruke hurtiggående fartøy ettersom energibruken blir lite effektiv. Det tilbakeviser Økland kategorisk.
– At hurtigbåter er «særdeles lite energieffektive» mener vi definitivt er feil. Flere av disse båtene er optimalisert i forhold til motstand og vekt. Krav til høy fart vil imidlertid gjøre at energiforbruket blir stort, sier Økland.
All den tid kollektivtilbudet skal konkurrere med bil, må hastigheten opp. Energiforbruket øker, men med elektrisk drevne ferger, ladet opp med i all hovedsak fornybar vannkraft, er miljøregnskapet positivt.
– Hvis vi ser på fartøy som er bygget i lette materialer som aluminium og med et fartsområde som skissert for Urban Water Shuttle, det vil si opp til 20 knop, så finnes det vel ikke fartøy som er mer energioptimale og energieffektive enn denne type konsept. Ved å bruke sjøen som samferdselsåre, slipper man også unna bygging av energikrevende og kostbar infrastrukturutbygging som vei og jernbane, sier Økland.
– Det sa pling da jeg så den: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha
