TRAFIKK OG ITS

Selvkjørende skilt ble kåret til beste vei-master

Veiplanlegger fikk 25.000 kroner for NTNU-oppgaven om varslingsskilt som følger veiarbeidet.

Skisse av den autonome skiltvogna.
Skisse av den autonome skiltvogna. Ill: Martin Folkestad Hjelle
6. nov. 2019 - 11:16

De selvkjørende varslingsskiltene Våre Veger skrev om tidligere i høst, ble kåret til beste vei-master av Statens vegvesen under Bygg og Miljø-dagen på NTNU tirsdag.

Martin Folkestad Hjelle.
Martin Folkestad Hjelle.

Martin Folkedal Hjelle, som i dag jobber som veiplanlegger hos Asplan Viak, fikk et stipend på 25.000 kroner for masteroppgaven han skrev om selvkjørende varslingsskilt som kan følge etter anleggsmaskinene, og slik bedre både sikkerhet og effektivitet under bevegelig arbeid på veiene.

I dag er det både upraktisk og trafikkfarlig å hele tiden måtte flytte varslingsskiltene etter hvert som man beveger seg framover når man driver med kantslått, asfaltering eller annet arbeid som skrider fram langs veien.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) må nok en gang svare Stortinget om radarbyggingen i Nordmarka som ble skrinlagt.
Les også

Reagerer kraftig etter radar-sak: – Dypt tragisk

Den selvkjørende skiltvognen Folkedal Hjelle har beskrevet, skal kunne kjøre i opptil 20 kilometer i timen, og være bygget på en måte som gjør at den kan kjøres på av bilister med minst mulig fare for bilisten, og uten at skiltvognen må repareres for store summer.

Forsiden av Våre Veger nummer 8.
Forsiden av Våre Veger nummer 8.

‒ Kandidaten har på en god måte gjennom intervjuer og befaringer fått frem behov og ønsker, og samtidig avdekket utfordringer som en slik skiltvogn kan møte på grunn av vei- og trafikkforhold. En løs idé er utviklet frem til et konsept med unik kunnskap som ikke er publisert tidligere, sa Vegvesenets avdelingsdirektør for transportutvikling, Per Andersen, da han delte ut prisen.

Selv om Martin Folkedal Hjelle ikke lenger er student ved NTNUs institutt for bygg- og miljøteknikk, kommer man til å jobbe videre med skiltvogn-konseptet hans ved NTNU.

I løpet av to år vil det bli bygget en prototype av vognen som skal kunne brukes til uttesting og utvikles videre, fortalte vitenskapelig assistent Mateusz Piotr Trzaskos til Våre veger da bladet skrev om prosjektet i sitt september-nummer.

Hvis Norge skal kopiere Sveriges raskeste utbygging av vindkraft fra 2010-2020, vil det ta oss omtrent 113 år å doble Norges strømproduksjon.
Les også

Norsk vindkraft ligger 113 år bak Sverige

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.