Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Høringsuttalelsen fra Sintef er laget i forbindelse med at EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til sertifisering av karbonfjerning fra atmosfæren. EU lager regler om hvordan dette skal overvåkes, rapporteres og dokumenteres.
Målet er å utvide karbonfjerning og oppfordre til økt bruk av det. Men dette må skje på en måte som kan etterprøves for å vise at en oppnår det en ønsker.
Skal klimamålene nåes, nytter det ikke bare å kutte utslipp. CO2 må fjernes. Initiativet fra EU-kommisjonen kan ses som et første steg i prosessen frem mot et styringssystem for disse metodene. Dette er klimapolitisk nybrottsarbeid.
Men Sintef er kritisk fordi EU-reglene, slik de er foreslått, handler om landbruk, skogsdrift og industriens rolle.
Overser havet
«Havets rolle som en del av løsningen for klimaendringene er det som mangler i rammeverket,» skriver forskningsstiftelsen i innledningen av sitt høringsbrev.
Norge har vært et foregangsland når det gjelder å fjerne CO₂, ikke bare å drive CO₂ fangst og lagring.
De reglene som EU nå lager, vil trolig omfatte Norge som en del av EØS-avtalen.
Dyrke tare for å fjerne CO2
Det Sintef konkret peker på i sin høringsuttalelse, er dyrking av tare i havet.
– Tare er en av verdens raskest voksende planter. Den representerer høyt CO2-opptak og stor biomasseproduksjon, forklarer seniorforsker Jorunn Skjermo i Sintef til Energi og Klima.
– Dyrking av tare i stor skala har mulighet både til å fjerne CO2 og å erstatte produkter med større klimaavtrykk, som for eksempel soyaprotein fra Brasil. På denne måten kan taredyrking spille en rolle i reduksjon av drivhusgasser i atmosfæren og i å motvirke global oppvarming, forklarer hun.
Sintef ber om at tare brukt til å fjerne CO2 (Seaweed Carbon dioxide removal) blir lagt til listen.
Norge åpner for å slutte seg til omstridte regler for CO₂-opptak
FN ser det, ikke EU
– Er du overrasket over at EU overser havets rolle?
– Ja, fordi dette er jo nevnt som tiltak fra FNs havpanel, som Erna Solberg har ledet. Blant de tingene en der ramser opp, er at havet kan brukes til nettopp å redusere CO2, sier Skjermo.
Ifølge henne anslår en at taren kan binde 3000 tonn CO2 pr. kvadratkilometer pr. år.
Sintef, sammen med DNV, Equinor, AkerBP, Wintershall og Ocean Rainforest, bygger nå et dyrkingsanlegg for tare, som skal brukes til å teste hvor mye CO2 man kan fjerne.
Målet er at en skal kunne fjerne 1 million tonn CO2 ved taredyrking innen 2030, konkluderer Sintef i sitt brev.
Kombinert med havvind?
Tare liker næringsrikt sjøvann, gjerne et stykke fra kysten. Trøndelagskysten egner seg godt fordi taren liker sjøtemperatur på 10 til 15 grader.
Skjermo forteller at tare er enkelt å dyrke. Det er relativt enkle anlegg og taren tar til seg næring i sjøen og energi fra solen. Den skal ikke fôres eller gjødsles.
Sintef har også sett på om en kan kombinere dyrking av tare med utbygging av havvind. På den måten vil en ikke legge beslag på nye store områder.
Kommersielt bruk
Taren bruker fotosyntese og binder CO2. Hvis taredyrking skal brukes som et klimapositivt tiltak, er utfordringen å bruke biomassen denne representerer uten at CO2 slipper ut igjen.
– Biokull er kanskje det som kan være mest aktuelt. Dette er en teknologi som finnes. Det er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord, som jordforbedringsmiddel eller til vannrensing. Det kan også brukes i byggevarer, forklarer hun.
Senke på store dyp
En mulig metode for å fjerne CO2 som taren tar opp i seg, er å høste den og senke den på mer enn 1000 meters dyp. Der vil den holde på CO2 og bli liggende i hundrevis av år.
– Denne metoden krever mer kunnskap, fordi en ikke vet hvordan økossystemet på så store dyp vil bli påvirket, sier seniorforskeren.
Taren kan også brukes som biomasse og lages for eksempel bioenergi av, men det fører igjen til utslipp av CO2, så dermed må en ha en form for karbonfangst og lagre denne.
Blåskjell kan bli mat for laksen
