SINTEF Byggforsk har nemlig fått i oppdrag å planlegge rehabilitering og forvaltning av vannforsyningsnettet i Las Vegas og Hillsborough, Florida, ved bruk av analyseverktøyet CARE-W.
CARE-W står for Computer Aided REhabilitation of Water networks, og er resultatet av et EU-prosjekt som SINTEF Byggforsk både har tatt initiativ til og ledet. Nå bistår de med videreutvikling og testing som underleverandør på flere store prosjekter.
Flere kontrakter
I Florida er SINTEF underleverandør på en Hazen & Sawyer-kontrakt med Hillsborough county – distriktet som omkranser millionbyen Tampa. Her samarbeider de med konsulentselskapet Halcrow og det australske forskningsinstituttet CSIRO. Hillsborough county skal være så fornøyde med prosjektet at ryktet om programpakken nå har spredt seg inn til Tampa by, og en SINTEF-representant var i møte der forrige uke for å diskutere mulighetene for et samarbeid også der.
For ett år siden ble det også tegnet en kontrakt med Las Vegas Valley Water District, som står for vannforsyning til mer enn en million innbyggere i og rundt Las Vegas i Nevada. Denne kontrakten er nå fornyet til fase 2. Her er det New York Polytechnic University som har kontrakten, mens SINTEF er underleverandør.
Fortsatt prototyp
Tross utstrakt bruk, er CARE-W er fortsatt bare en prototyp.
– Vi jobber med å skaffe midler til å omprogrammere og lage et mer kommersielt produkt basert på de erfaringene vi har gjort oss gjennom å teste programmene i Norge, USA og andre steder, sier Leif Sigurd Hafskjold, som er ansvarlig for USA-prosjektene hos SINTEF Byggforsk, Vann og Miljø.
Oslo kommune, som forvalter 155 mil med vannledninger, er en av flere norske kommuner som har testet CARE-W:
– Vi benytter flere moduler fra CARE-W, og holder nå på å innarbeide to moduler som er videreutviklet fordi de i utgangspunktet ikke kunne brukes fullt ut. Disse modulene skal danne noe av grunnlaget for revisjonen av vår saneringsplan for vannledningsnettet, som skal være klar i løpet av året, sier seksjonslederen for vanntransport i Oslo kommune, Kjartan Reksten.
Multikriterier
CARE-W-prosjektet ble startet fordi vannledningsnett ofte fornyes for sent i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Siden mange eiere av vannledningsnett, inkludert norske kommuner, er flinke til å lagre informasjon om ledningene i egne databaser, så SINTEF at det var behov for ulike verktøy for å analysere de enorme datamengdene.
– Verktøyene trenger informasjon om ledningens fysiske egenskaper som lengde, diameter, materiale, alder og så videre. I tillegg trenger vi informasjon om driftshistorikk, for eksempel tidligere brudd på vannledninger. Ut ifra disse dataene gjøres analyser for å vurdere fornyingsbehov på nettet. Totalt er det 40-50 indikatorer som gir god oversikt over nettets ytelse og tilstand, og som gjør det mulig å sammenligne utvikling over tid og mellom ulike soner i nettet. I tillegg kan vi se på konsekvensene av ledningsbrudd, sannsynligheten for svikt i vannforsyningen og prioritere ledninger i klasser med hensyn til fornyelse. Et av resultatene blir en prioritert liste over hvilke ledninger som bør rehabiliteres, som kommunen får som utgangspunkt for nærmere vurdering, sier forskningsleder Sveinung Sægrov, Vann og Miljø, SINTEF Byggforsk.
