Flere medier melder om at regjeringen åpner for gruvedrift i havet, og i TU kan vi leser om en miljøbevegelse i harnisk og spaltist Silje Skjelsvik skriver at det er hårreisende at regjeringen overser fagfolkene.
Hadde Silje Skjelsvik lest regjeringens stortingsmelding og Sintef-rapport hun refererer til, i litt mer detalj, så hadde kanskje konklusjonen blitt en annen. Det hadde i hvert fall gitt grunnlag for en langt mer konstruktiv og opplysende debatt om havbunnsmineraler.
- Regjeringen åpner ikke for gruvedrift på havbunnen.
Regjeringen ønsker å åpne for at industrielle aktører kan ta del i utforskningen i dyphavet, noe som potensielt kan lede til utvinning om/når kunnskapen eventuelt skulle være tilstrekkelig.
En eventuell utvinning vil kreve godkjennelse av plan for utvinning og en prosjektspesifikk konsekvensutredning som vil måtte følge strenge miljøkrav. Utvinning vil først være aktuelt om det blir påvist tilstrekkelige ressurser som kan utvinnes på en ansvarlig måte og med akseptable miljøpåvirkninger.
Resesjonsfrykt og ny FN-leder sender mineralaksjer til bunns
- Sirkulærøkonomi er langt fra tilstrekkelig.
I Sintefs rapport for WWF som det blir referert til, vises det til muligheten for å redusere mineralbehovet med 58 prosent i perioden frem til 2050 ved hjelp av sirkulærøkonomi (18 prosent), teknologivalg (30 prosent) og resirkulering (10 prosent). Rapporten beregner denne reduksjonen i forhold til IEA’s Net Zero 2050 scenario, som krever 6 ganger så mye mineraler som i dag. Det som blir fremstilt som en 58 prosent reduksjon i mineralbehovet er altså en økning på 2,5 ganger fra dagens behov.
Dreier seg om 1 prosent
Miljøbevegelsen fremstiller det videre som at regjeringen nå åpner for gruvedrift i et havområder som tilsvarer cirka 85 prosent av Norges landareal. Faktum er at mineralforekomster på norsk sokkel er forventet å finnes på et område som er langt mindre enn 1 prosent av Norges landareal.
Kritiske innspill til konsekvensutredningen knyttet til tidslinje, rekkefølge på aktiviteter og mulig berørt areal synes å være godt besvart i stortingsmeldingen til regjeringen.
Stortingsmeldingen foreslår en rekke gode, viktige og riktige tiltak knyttet til miljøkartlegging, tettere samarbeid mellom miljø- og ressurskartlegging og styrking av forskning og innovasjon, som er svært positive og etterlyst av flere parter.
Norge mangler ikke kunnskap – vi bare bruker den ikke
Bra med stegvis prosess
Det gjenstår fortsatt mye utforskning før en eventuell utvinning av havbunnsmineraler kan være aktuelt i Norge. Regjeringen gjør rett i en stegvis prosess som åpner for industrielle aktører, slik at en slik mulighet kan utforskes nærmere.
Norge har god erfaring med et tett samarbeid mellom det offentlige, universiteter/forskere og industrien i Norge. Industrien har betydelig kompetanse, kapasitet og avansert teknologi som vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om dyphavet. Industrien både ønsker og kan bidra til en langt mer omfattende og målrettet kartlegging av både miljø- og mineralressurser, enn hva som ville vært mulig om all kartlegging skal gjøres av offentlige aktører eller universiteter.
Uavhengig at scenario vil det være behov gruvedrift i flere tiår fremover. Da må målet være at dette gjøres på en best mulig måte og ikke om utvinning skjer på land eller på havbunnen.
Nei, vi vet ikke mer enn vi tror om dyphavet
