Paris: Pascal Prunet kommer aldri til å glemme de første inntrykkene fra Notre-Dame etter at brannen var slukket.
– Jeg mistet fullstendig pusten. Man lurer på hva man egentlig er. Alt det svidde var som et slør av sorg, med en eim av katastrofe. Den lukten blir jeg ikke kvitt. Det var et digert hull i taket etter spiret. Vinden fikk fritt spillerom. Vind og regn er også truende for Notre-Dames fremtid så lenge katedralen ikke er stabilisert.
Sjefarkitekten for Notre-Dame forteller Teknisk Ukeblad at det fortsatt er lenge til bygget er stabilisert.
– De berømte hvelvene er for eksempel ikke sondert ennå.
Med andre ord ikke sikret. Enkelte elementer har rast sammen allerede, og steiner henger i løse luften.
For Prunets kollega Philippe Villeneuve kan resten av de vakre seksdelte ribbehvelvene følge etter «i neste uke».
Det dreier seg om flere hvelv: korets fra 1220, et fra 1160-70, skipets fra 1230-40 og fem andre av nyere dato. Notre-Dames «skjelett», som fremdeles holder henne oppreist. Franskmennene omtaler sin elskede katedral som en «ikke helbredet pasient».
Se Notre Dame i 3D nederst i saken.
– Spiret raste som en bombe
Prunet viser frem den ene tegningen etter den andre og forklarer pedagogisk.
– Så lenge det ikke er stabilisert, er det gjenværende reisverket fremdeles sårbart. Det gjelder å støtte opp hvelvene så fort som mulig ved hjelp av bærende bjelker både på over- og undersiden. Vi må gjenopprette en balanse. En katedral er et spørsmål om balanse. Spiret raste ned som en bombe gjennom taket, lagde et stort hull og eksploderte i skipet.
Ifølge Prunet var hvelvene svært dristige for middelalderen, med et spenn på 12,50 meter, 25 meter over bakken.
– Et annet akutt problem er steinene i de bærende veggene. Mange av dem er stekt nesten helt gjennom. Hvor mye, for ikke å si hvor mange av dem må erstattes?
Disse og hundrevis av andre brannskader på den berømte katedralen må dokumenteres og løses før man i det hele tatt kan begynne å tenke restaurering og gjenoppbygging. Men aller først kommer etterforskningen av selve brannen.
Frikjenner sveiserne
Sjefarkitekten verken kan eller vil si noe om den, annet enn man inntil videre må være forsiktig med de forskjellige hypotesene i mediene, for eksempel at brannen skal ha oppstått i etterglemte sigarettsneiper. Etterforskningen blir lang. Det eneste hintet han gir, er at politiet har samlet på alle elektriske spor.
– Det kan hende de arbeider med tanke på en kortslutning. Vi vet i hvert fall at brannen ikke oppsto på grunn av sveising. Sveiserne som deltok i restaureringsarbeidet måtte bli igjen og sjekke to timer etter at de var ferdige – for sikkerhets skyld.
Prunet og hans tre sjefarkitektkolleger har heldigvis litt hell i ulykken. Selv hadde han allerede arbeidet med katedralen i Nantes etter en brann. Philipppe Villeneuve hadde allerede ansvaret for den pågående restaureringen av spiret. Rémi Fromont hadde foretatt en grundig analyse av taket i 2014. Han ble øyeblikkelig tilkalt for å bistå brannvesenet den kvelden brannen brøt ut.
Notre-Dames indre tak var i tre, satt sammen av 1.300 eikestammer. Den unike trekonstruksjonen kaltes «skogen». De fleste stammet fra 25-30 centimeter tykke trær. Tømrerne den gangen hadde jo ikke sag, så figurene ble skåret ut.
Omfattende blyforgiftning
Det utvendige taket besto av 1.326 takstein i bly med en samlet vekt på 210 tonn. Etter at flammene hadde slikket oppetter det indre taket, smeltet alt dette blyet.
Det har ført til en usynlig, men omfattende blyforgiftning. Det er derfor ingen får nærme seg katedralen, men de som bor i området har kjent konsekvensene. Et lite barn viste seg å ha altfor høyt blynivå i blodet. I verste fall kan det føre til skader i nervesystemet, ryggmargen og nyrene. Det ble øyeblikkelig satt i gang mottiltak, men en blyforurensning kan vare lenge, og er selvsagt enda farligere for de som arbeider inne i ruinene. Nærmere hundre personer er likevel nødt til å gå inn og ut hver dag, men tar alle forholdsregler.
– Hva er den største tekniske utfordringen nå?
– Den er ikke teknisk. Vi mestrer teknikken, ikke minst takket være arkitekten Eugène Viollet-Le-Duc, som ledet restaureringen av Notre-Dame på midten av 1900-tallet. Forskningsarbeidet og de arkeologiske studiene han gjorde allerede den gangen er uvurderlige.
I moderne tid har også Notre-Dame blitt 3D-skannet til minste detalj. Det er teknologi som kanskje kan bidra til en eventuell gjenoppbygging av katedralen.
Noe av det største problemet nå er alt brannavfallet, for eksempel under hvelvene. Det er veldig tungt håndterlig materiale å fjerne. Samtidig blir hvelvene enda skjørere når det fjernes. De blir mer ustabile. Det dreier seg også om skall fra 8. århundre, og vi vet ikke hvordan heten har påvirket dem. De kan ha skader vi ikke har sett ennå. Vi er nødt til å gå frem som i et Mikado-spill, ta én for én «pinne» uten å rive ned alt. Treet er brent, men i hvilken grad? Hvor mye må skiftes ut? Norge har stavkirker i tre, dere kan fatte dette, og innehar teknikkene.
Flere og flere vil gjenreise et identisk bygg
Innen den fremdeles syke pasienten er stabilisert (tidligst om 3-4 måneder), må den store avgjørelsen tas: hvordan skal Notre-Dame gjenreises? Det har strømmet inn forslag, det ene mer fantasifullt enn det andre. I tillegg har president Macron lovet at den skal stå ferdig om fem år, og til og med fått vedtatt en egen lov som gir noen administrative og forskriftsmessige smutthull for å vinne tid. Til å begynne med var det nesten flertall for nyvinning, for eksempel et gjennomsiktig spir eller et svømmebasseng på taket. Etter som tiden går er imidlertid flere og flere overbevist om at katedralen må gjenreises identisk med den som var. Pascal Prunet sier det ikke rett ut, men etterlater liten tvil.
– Notre-Dame er en myte, lovprist av forfatterne. Vi må bevare alt det fantastiske håndverket som knytter Frankrike til Europa, og folk som mestrer det. Ellers forsvinner det. Noen har sagt at vi må vente til eiketrærne eldes, men det er ikke sant. De skal være grønne. Skogeiere og treforedlingsbedrifter står i kø for å bidra med alt vi trenger. Vi har trærne, teknikken og kompetansen, sier han.
Men alt skal ikke bare vende seg mot fortiden. Franske forskere jubler. De har en unik sjanse til å granske virkningen av tidens tann på forskjellig materiale. Det kan bli aktuelt å ta i bruk droner, satellitter eller tredimensjonal skanning og forskere fra en rekke fagområder.
Årsaken fortsatt ikke fastslått
Seks uker etter brannen er årsaken fremdeles ikke kjent. Politiets spesialetterforskere vil ikke uttale seg, men løfter ennå - bokstavelig talt - ut og merker stein for stein. Ifølge den satiriske, men alltid godt informerte avisen Le Canard Enchaîné ble det funnet sigarettsneiper fra arbeiderne som holdt på med restaurasjonsarbeidet. Røyking var forbudt.
Stillas-heisene er også utelukket. Selv om hundrevis av bilder og videoer er tatt og vil bli brukt som beviser, famler etterforskerne nesten i blinde. De fikk ikke adgang til katedralen før etter 12 dager, på grunn av sikkerheten. Men alt blir gransket og analysert. Røykspor på veggene og flammenes farge er for eksempel særdeles viktige for å finne hvor ilden startet.
De foreløpige konklusjonene er:
- Brannen var ikke påsatt, det kriminelle sporet er henlagt
- Etterforskerne hevder at det var en ulykke. Da blir det viktigste å finne ut hvem som hadde ansvaret
- Var sikkerheten før brannen tilfredstillende? Nei, hevder Edouard de Lamaze, presidenten for Observatoriet av religiøse minnesmerker. Det er fordi staten er ansvarlig for sine egne forsikringer, og er ikke streng nok med reglene på stedet for å unngå en katastrofe
Det mest seriøse sporet, som politiet ser ut til å lene seg til, er kanskje en elektrisk kortslutning.
Kilder:
Le Figaro: L’architecte en charge de Notre-Dame: «Il faut refaire la flèche à l’identique»
L'Usine Nouvelle: Cinq questions sur la charpente calcinée de Notre-Dame de Paris
Science: Scientists want to help restore Notre Dame, hoping to make new discoveries in the process
