Det kommunale sykehjemmet hadde vært i bruk i nesten 40 år og trengte nytt ventilasjonsanlegg og et forsvarlig backup-system ved strømutfall.
Bård-Ove Pedersen er teknisk sjef i Rennesøy kommune og karakteriseres både av seg selv og av andre som mer enn gjennomsnittlig interessert i enøktiltak, klimavennlige energiløsninger og bruk av moderne datastyring. Han har sin utdannelse innen elektro og fikk med seg på laget to som er minst like interesserte og engasjerte energirådgivere fra private konsulentselskaper.
De mest synlige bitene av nyinstallasjonen ved kommunens sykehjem er solcellepanel på taket. På fire takflater er installert paneler som kan gi en effekt på 40 kilowatt.
– Vi hadde ikke budsjett til mer, sier kommunens tekniske sjef.
Sjømaktsforsker: Kun Frankrike kan levere i tide
Batterier som backup
Men solcellepaneler er jo ikke lenger noe særsyn på offentlige bygg. Beveger vi oss inn gjennom korridorene, blir indikasjoner på kreative løsninger litt tydeligere. I den ene korridoren henger tre vekselrettere på veggen. Deres oppgave er å omforme til vekselstrøm, den likestrømmen som solcellene har produsert på taket. Følger vi kablene videre, blir vi ledet inn i et teknisk rom hvor temperaturen holdes konstant på 20 grader.
– Batterienes levetid forlenges under jevn og litt kjølig temperatur, sier Thomas Flinskau i firmaet Integrate Renewables. Han har vært med å prosjektere nyanlegget.
I dette tekniske rommet dominerer 48 battericeller med en kapasitet på 80 kilowattimer som er stablet tett ved siden av hverandre.
– Vi kom fram til at batterier kunne gi nødstrøm til pustemaskiner og andre kritiske driftsfunksjoner ved strømstans fra nettet, sier teknisk sjef Pedersen.
Han peker på at batterier som backup krever mindre vedlikehold og mindre grad av kommunalt ansatte i beredskap sammenlignet med en mer tradisjonell løsning med dieseldrevet strømaggregat.
På veggen i batterirommet henger et skap med brytere som umiddelbart skal kutte forbindelsen til nettet ved strømutfall. Ellers kunne strømmen fra batteriene forsvinne ut på det store nettet utenfor.
Etter snart 18 måneders drift med dette nye energibalanseringssystemet har sykehjemmet foreløpig ikke opplevd strømbrudd.
– Men vi har testet at batteribackupen virker, forsikrer teknisk sjef. Han legger til at solcellene har produsert strøm hver eneste dag og har hittil kommet opp i snaut 70 Megawattimer.
Daglig uttak fra batteriene
I batterirommet er også batteri-invertere som omformer strømmen fra solcellene tilbake til likestrøm før strømmen kan lagres på batteriene. De samme inverterne gjør motsatt omforming når strømmen hentes ut fra batteriene til bruk i sykehjemmet.
I tillegg til å være en strømkilde i nødsituasjoner er batteriene også en energibank ment for daglige uttak.
– I bygget henter vi strøm hver neste dag fra batteriene for å spare kostnader, forsikrer Pedersen. Han viser til at om morgenen og formiddagen når strømforbruket topper seg og prisen fra kraftleverandøren kan bli høy på grunn av effekttariffen, blir det god butikk å hente egenprodusert strøm fra batteriene.
Samtidig som aktiviteten om morgenen topper seg innendørs på et sykehjem, kobles et økende antall elbiler, som de ansatte disponerer, til ladepunktene utenfor.
– Generelt er det gunstigere å bruke strømmen fra batteriene til byggets eget forbruk istedenfor å selge strømmen inn på nettet for så eventuelt å kjøpe den igjen til tre ganger så høy pris inkludert nettleie og el-avgift, sier Rolf Magne Breivik. Han er energirådgiver i Caverion.
Forsker: Disse batteriteknologiene vil overta markedet
Maskinlæring og værvarsel
Men det sofistikerte innholdet i energisystemet ved sykehjemmet stopper ikke der. I et skap i det tekniske rommet er en svart boks som inneholder hjernen med styringsenheten for hele energibalansesystemet. Denne automatikken er levert av det irske selskapet Cylon. De har tatt dette med videre inn i et forskningsprosjekt, som Rennesøy kommune får nyte godt av.
I tilknytning til automatikken er det dessuten tatt i bruk maskinlæring. Dette betyr at i computeren som styrer energibalansen blir det lagret innsamlet historiske data om det variable og sykliske strømforbruket gjennom døgnet ved sykehjemmet. I tillegg benytter computeren seg av værdata og værmeldinger slik at energisystemet i god tid kan tilpasse seg større temperaturendringer ved å fylle opp batterilageret med strøm i god tid.
Like viktig blir det å forbruke lagret strøm i rett tid slik at det blir ledig kapasitet i batteriene tidsnok til å kunne fylle dem opp igjen når mulighetene byr seg for høy solenergiproduksjon.
Egen bolig
Teknisk sjef i kommunen Bård Ove Pedersen bygde hus til seg selv og familien for åtte år siden og fikk installert datidens ypperste energistyringssystem. Men Pedersen forsikrer at systemet er under stadig utvikling.
– Jeg programmerer fortsatt, det kan sikkert kona mi bekrefte, sier Pedersen med glimt i øyet. Han legger til at hjemmet blir nesten som et laboratorium for utprøving av tiltak som kan være aktuelle i kommunale bygg. Hjemme jobber han også med å få på plass solcellepanel. Men dette har dratt litt ut i tid da han ønsker å få testet alternative miljøvennlige energilagringssystemer som enda ikke er helt på plass i Norge.
Sentral kontroll
Sju kommunale bygg i Rennesøy har fått installert et eller flere moderne enøktiltak. Mest er gjort ved sykehjemmet.
– Mye kan gjøres og spares i kontorbygg, men ved et sykehjem med drift hele døgnet er potensialet aller størst, sier Rolf Magne Breivik i Caverion.
Han viser også til de nye kjølerommene ved kjøkkenet hvor kjølemaskinen som lager isvann og derigjennom holder kjølerommene kalde, også avgir overskuddsvarme som benyttes til å varme opp vannet i tankene for tappevann.
Et nyinstallert ventilasjonsanlegg ved sykehjemmet er knyttet tik et SD-anlegg (sentral driftskontroll) sammen med temperaturstyring og sensorstyrte led-lys. Alt overvåkes og kan styres hos Caverion gjennom en optimaliseringsavtale som de har inngått med kommunen. Men samtidig har kommunens driftspersonell tilgang til samme informasjon og styringsmuligheter.
Bare begynnelsen
Hovedoppvarmingen ved sykehjemmet er fortsatt strøm gjennom panelovner og fortsatt dekkes hoveddelen av strømforbruket fra nettet utenfor bygget. Alternativet ville vært en langt mer omfattende ombygging med installering av radiatorer og sentraloppvaring ved hjelp av for eksempel varmepumpe, flisfyring eller annen løsning med fornybar energi.
– Men vi fikk bevilget knappe budsjettrammer og hadde totalt 12 millioner kroner til alle enøktiltakene. Jeg vil likevel berømme de lokale politikerne som har sett mulighetene som ligger i effektivisering og innsparing gjennom moderne enøktiltak. Dette er bare begynnelsen, sier Pedersen, som om kort tid overtar som forvaltningssjef i nye Stavanger kommune hvor Rennesøy skal inngå som en bydel.
Professor: : Mener noen solceller ikke bør se dagens lys grunnet giftige materialer
