Ny forskning viser hvor ekstremt fleksible flaggermusvinger egentlig er. De myke leddene og den nerverike vingehuden gjør det mulig for flaggermus å gjøre nesten hva som helst i luften.
Nå vil US Army ha fly som oppfører seg på samme måte.
En avgjørende forskjell
Kenneth Breuer og Sharon Swartz ved Brown University, USA, brukte høyhastighets videokamera for å ta opp vinge- og kroppsbevegelsene til en spesiell flaggermus (Cynopterus brachyotis) i 3D.
- Det nedadgående vingeslaget så likt ut som hos fugler, men med mer dramatisk blafring. Det oppadgående vingeslaget var imidlertid veldig annerledes. Flaggermusen trekker vingene nesten helt sammen, sier Breuer, som er ingeniør og studerer dyrs flymekanikk.
- Fysisk dokumentasjon
For å få en bedre forståelse av hvordan disse forskjellene påvirker dyrets egenskaper i luften, studerte de mønsteret i luftbevegelsene fra flaggermusens slippstrøm.
De fylte en tunnel med en dis av partikler, for så å spore partiklenes bevegelse og fart ved hjelp av laser og kamera mens flaggermusen fløy gjennom tunnelen.
- Resultatet av denne testen er egentlig flaggermusens fotavtrykk. Det gir oss fysisk dokumentasjon for hvordan de aerodynamiske kreftene genereres, sier biologen Swartz.
Effektiv flyvning
Den tøyelige huden på flaggermusens vinger påvirkes annerledes av luft enn de fastere vingene hos fugler og insekter. Dette gir dem et bedre løft og flere muligheter for å angripe bytter fra nye vinkler.
Dette gjør det sannsynligvis mulig for flaggermus å fly mer effektivt, og reduserer risikoen for å miste balansen og steile i lav fart.
- En stor fordel
Vingenes elastisitet, kombinert med mange ledd, gjør det også mulig for flaggermus å frembringe uvanlige former og bevegelser - for eksempel ved å legge vingene veldig tett inntil kroppen for å redusere luftmotstanden.
- Det er helt tydelig at flaggermus har en stor fordel i disse tøyelige, fleksible vingene, sier Swartz til New Scientist.
På oppdrag fra militæret
Nå skal forskerne studere flaggermusenes slippstrøm ved hjelp av høyoppløsningskameraer på oppdrag fra US Air Force sin avdeling for vitenskapelig forskning.
Studiene skal forhåpentligvis bidra til ny kunnskap, og brukes til å utvikle små, flygende kjøretøy - for eksempel til bruk som rekognoseringsfly.
- Kunnskapen om aerodynamikk i denne størrelsesordenen er veldig begrenset. Standard vingeform fungerer dårlig i liten skala, så dette er et system det er verdt å se nærmere på, sier maskiningeniør Geoffrey Spedding, som studerer knøttsmå fremkomstmidler ved University of Southern California i Los Angeles.
