Danske Teknologisk Institut er nå etter mange års utvikling klare til å skanne svine- og oksekjøtt i det rette miljøet.
Når fremtidens slaktegris er avlivet på slakteriet og delt opp i to halvsider, blir stykkene kjørt gjennom en CT-skanner i kjølerommet, slik at man får et nøyaktig bilde av hva de ulike stykkene av grisen inneholder av fett, kjøtt, beinvev og annet.
Utfra 3D-informasjonen og en bildeanalyse vil slakteriet deretter bestemme hva sammensetningen av og kvaliteten på kjøttet er best egnet til. Og ut fra disse opplysningene skjærer roboten opp kjøttet, slik at man kan få mest mulig ut av slaktet, til høyest mulig pris.
Dette scenariet har nå kommet ett skritt nærmere med en ny CT-skanner som Danish Meat Research Institute, DMRI på Teknologisk Institut nylig har presentert.
- 1,3 milliarder tonn mat sløses bort hvert år: Slik skal de løse problemet med teknologi
Komplisert vei fram til i dag
Det danske nettstedet Ingeniøren har omtalt utviklingen av CT-skanner for slakterier flere ganger, og første gang i 2007. Men utviklingsarbeidet har vært svært komplisert, forteller sentersjef Holger Dirac på Danish Meat Research Institute til Ingeniøren.
CT-skanneren bruker både røntgenteknologi, elektronikk og teknikk, og samtidig skal maskinen fungere i et kjølerom hvor det skal kunne rengjøres grundig i henhold til forskrifter for slakterier.
– Utfordringen vår er at vi må ha et apparat som kan kjøres kontinuerlig, og måler hele tiden. Og det har betydning for de røntgeneffektene som vi benytter, fordi de ikke må bli slitte. Samtidig må det være strålingssikkert, og vi må ta bilder som er gode nok til at vi kan foreta en automatisk bildeanalyse og ta beslutninger ut fra bildeanalysen, forteller Holger Dirac.
– Det er komplisert, og vi har måttet bygge om en del ting for å få det til å fungere. Jeg tror for eksempel at vi er på tredje versjon av all deteksjons-elektronikk, og i tillegg har vi måttet bygge om alt det mekaniske. Og bare det å få bilder i god nok kvalitet, har også tatt sin tid, sier han.
- Rådgivende ingeniører: Hevder de krevde flere millioner for å rette egne feil
Tatt ut av laboratoriet
Bildeanalysen blir i denne sammenhengen også vanskeligere fordi midtstykkene på grisen – etter at den er slaktet og skåret opp – er ganske flate.
– Det innebærer at man stort sett ikke får noe røntgensignal tilbake, så signal- og støyforholdet blir høyt. Det er måleteknisk en grunnleggende problemstilling, men vi har klart å løse dette også nå, sier Holger Dirac.
Nå er CT-skanneren i prinsippet ferdig, selv om den ikke er klar for markedet.
Hittil har skanneren stått i et beskyttet laboratorium, men nå er den plassert i et produksjonslignende miljø, slik at man for alvor kan teste den i drift under forhold som tilsvarer dem på et slakteri. På denne måten håper Teknologisk Institut å oppdage barnesykdommer.
Nå går også instituttet for alvor i gang med å undersøke kjøttstykker for fett- og kjøttfordelingen i svineslakt, noe som er det primære formålet med apparatet. Men de vil også se på bruken i forhold til oksekjøtt, hvor det spesielt er bilder av fettmarmoreringen som er interessant.
- Les også: CT-scanning av alt fra bilvrak til insulinpenner brer om seg i industrien (Ing.dk)
600 midtstykker i timen
CT-skanneren kan gjennomlyse omkring 600 midtstykker i timen, noe som ifølge Danish Meat Research Institute antakelig er nok for de fleste danske slakteriene i dag.
De kommende testkjøringene i produksjonsmiljøet skal også fungere som en såkalt businesscase, slik at man kan demonstrere hvordan økonomien blir hvis slakterier investerer i en CT-skanner. Målsetningen er en tilbakebetalingstid på 1-2 år, noe som er nødvendig i denne bransjen, påpeker Holger Dicar.
Det finnes andre teknologiske kvalitetsverktøy for å undersøke svinekjøtt i dag, men de er ikke så detaljerte som CT-skanneren.
Hvis DMRI får finansieringen på plass, og testkjøringene går som de håper, vil CT-skanneren antakelig komme på markedet innen 1-2 år, mener Holger Dirac.
Artikkelen ble først publisert av danske Ing.dk
- De hadde 210 forhåndsbestillinger: Men ingen anelse om hvordan de skulle produsere «den ustjelelige sykkelen»
