Det er alltid en stor glede å høre utenriksminister holde halvårlige redegjørelser i Stortinget om Norges forhold til EU. Gode, brede og presise beskrivelse av utviklingen i EU og særlig initiativ som berører våre interesser; hjemme og ute.
Denne gangen fikk vi også en bonus ved at Klima- og miljøministeren holdt en egen redegjørelse om EUs Grønne giv.
Særlig interessant var det å høre temaer som ikke har kommet nevneverdig frem i nyhetsbildet; EUs nye migrasjonspolitikk, det omstridte forslaget om minimumslønn og at koronavaksinen ikke vil være mulig å oppnå alene uten EU.
Plastskatt fra nyttår
Men så: Overraskende var det å høre utenriksminister Ine Eriksen Søreides beskrivelse av det fransk-tyske initiativet om opprettelsen av et økonomisk gjenreisingsfond, «Next Generation EU», på hele 750 milliarder euro.
Fondet representerer et historisk skifte i EU-samarbeidet ved at EU samlet tar opp brorparten av beløpet i form av et felles lån på finansmarkedet. Den historiske dimensjonen av dette tiltaket unnlot utenriksministeren å omtale.
Heller ikke nevnte hun vedtaket fra toppmøtet i juli om en egen skatt på ikke-gjenvunnet plast fra emballasje som skal betjene lånet. Den nye skatten trer i kraft allerede ved årsskiftet.
Karbongrenseskatten kinkig for Norge
Plastskatten er den første av fem områder EU-landene har intensjon om å innhente egne inntekter fra for å betale tilbake lånet. De fire andre er karbongrenseavgift, skatt på digitale tjenester, innlemmelse av skipsfarten i kvotehandelsdirektivet, og ikke minst, skatt på finansielle tjenester.
Ingen av disse fire er vedtatt, men prinsippet om «Own resource initiative» er nå inne i siste fase av EUs beslutningsprosess.
Årsaken til å unnlate å informere Stortinget om en så viktig milepæl i EUs integrasjonsprosess må antas å ligge i den kinkige situasjonen det vil sette Norge i. EØS omfatter som kjent ikke tollunionen, noe som gjør karbongrenseskatten problematisk.
Skatt er heller ikke en del av EØS, selv om Norge vil være tjent med å knytte seg til skattlegging av big-data, som Google, Apple, Facebook og Amazon. Det samme gjelder skatt på finansielle tjenester.
Vil avbryte Stortingets ferie for å hastebehandle EU-direktiv
Har vi ikke folkeskikk?
Utvidelse av kvotehandelen til å dekke skipsfarten er et kontroversielt tema i Norge da Norges Rederiforbund er motstander av regionale løsninger. Kvotepris på CO2-utslipp fra skip vil kunne gi et sterkt prissignal som kan gjøre null-utslippsløsninger som biogass og hydrogen mer konkurransedyktig.
Det er paradoksalt at Norge, ofte i regi av Enova, finansierer pilotprosjekter for lavutslippsskip, men samtidig motsetter seg et sårt tiltrengt økonomisk insentiv.
Etter å ha vektlagt «Next Generation EU»-fondet som drivkraften i å gjenoppbygge EU-landenes økonomier, la Utenriksministeren til at fondet representerte store muligheter for norsk næringsliv og norske bedrifter.
Norge skal altså ikke delta i den europeiske post-covid-19-dugnaden, men kunne tjene penger på at EU tar opp felles gjeld. Har vi ikke folkeskikk?
Å omtale ny periode for EØS-penger (2021-2027), som «eventuell» gjør ikke situasjonen bedre.
– EUs klimalov vil være EØS-relevant
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatns redegjørelse om EUs Grønne giv var også verdt pengene. Det var en grundig gjennomgang av Kommisjonenes strategier om sirkulærøkonomi og kjemikalier.
Overraskende nok understreket statsråden at Norge ikke er bundet av EUs klimamål for 2050, altså at Europa skal være verdens første klimanøytrale kontinent. Klimaloven, om netto-nullutslipp i 2050, ble presentert i mars i år og bygger på en sentral rettsakt i EUs 4. energipakke «Ren energi for alle», som ligger på vent i EØS-prosessen.
Rotevatn har helt rett i at Norge notifiserer våre klimamål til FN separat fra EU. Men å slå fast allerede i dag at vi ikke er bundet av EUs 2050-mål, er politisk svært problematisk. EUs klimalov vil helt klart være EØS-relevant. Dermed signaliserer klimaministeren at Norge kan nedlegge veto mot EUs initiativ for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent.
Vi kan bare trøste oss med at Regjeringens redegjørelser i Stortinget som oftest forbigås i stillhet. Også i Brussel.
EU vil ha norsk sokkel inn i EØS