I den elektro-mekaniske bedriften Karsten Moholt florer det med ideer til ny teknologi og løsninger.
Ved henvendelser til Innovasjon Norge, fikk selskapet høre at det kun ble gitt støtte til nyetablerte selskaper og at de derfor måtte opprette et nytt AS.
– Skal vi etablere et nytt selskap til hvert teknologiutviklingsprosjekt, blir det dyrt og byråkratisk. Det koster minimum 35.000 – 36.000 kroner bare å registrere et nytt selskap, sier Stian Bless, utviklingssjef i Karsten Moholt.
Han opplyser at de kan ha åtte-ti slike prosjekter. Det blir umulig å sette opp et nytt selskap for hver av dem.
Nekter for råd
Innovasjon Norge har gått gjennom sin skriftlige dialog med Karsten Moholt og avviser at de har gitt råd om å starte et nytt selskap til teknologiutvikling.
I en epost til Teknisk Ukeblad, skriver kommunikasjonsdirektør Kristin Welle-Strand at det har vært en kommunikasjon rundt kriterier og forutsetninger rundt etablerertilskudd.
Bless holder fast på sin versjon og sier at han fikk et konkret råd om bedriftsetablering i et møte han hadde med Innovasjon Norge.
Tullete
Knut E. Sunde, direktør for bransje og industripolitikk Norsk Industri skjønner ikke hvorfor Innovasjon Norge kommer med råd om å etablere enda flere bedrifter.
– Innovasjon Norge må slutte med det tullet. Hvorfor er ytterligere selskapsetablering viktig for dem? Det er jo bare enda mer byråkrati, sier Sunde til TU.
Karsten Moholt tilhører kategorien små- og mellomstore bedrifter (SMB).
Utviklingssjefen mener at Innovasjon Norge og de andre virkemiddelorganene ikke er godt nok tilpasset bedriftenes reelle behov.
– Det er ikke noe apparat tilpasset små og mellomstore bedrifter. Etableringstilskudd passer ikke. Andre ordninger, som IFU og Skattefunn, bruker så vage begreper som "betydelig innovasjonshøyde", sier Bless.
Han mener også at det er for tidkrevende og en risikosport å sende søknad til Skattefunn. Det kan ta en uke å utarbeide en søknad, men om man bruker ett ord feil, kan hele søknaden være forgjeves.
Hva er innovasjon?
Bless etterlyser et SMB-etablerertilskudd. Han mener myndighetene også tolker innovasjon for snevert.
– For meg er innovasjon «The process of translating an idea or invention into a good service that creates value or for which customers will pay».
Han poengterer at det for Norge må være positivt om eksisterende bedrifter med eksisterende arbeidsplasser utvikler seg og bruker teknologi til å lage nye eller oppdatere eksisterende forretningsmodeller som genererer omsetning i konkurranse med utenlandske aktører.
Blir det en suksess så får staten igjen i form av skattepenger og den eksisterende bedriften har løsninger i takt med tiden som opprettholder arbeidsplasser eller genererer nye arbeidsplasser.
– Det krever mange ressurser å tilføre bedriften ny kunnskap om ny teknologi. Vi har gjerne flere slike forretningsmodeller årlig som vi ønsker å få ut. Man må ta personell ut av fakturerbart arbeid for å jobbe med en ny forretningsmodell. Et system hvor vi fikk noe støtte for å spe på risikoen vil øke muligheten for SMB-er å være aktivt innovative.
Samme råd til gründer
Også gründeren Ivan Nilsen, som TU omtalte i forbindelse med hans patenterte skrogoppfinnelse, fikk råd fra Innovasjon Norge om å etablere et nytt selskap.
Hensikten var å fakturere timer til morselskapet. Det ble dyrt. Nå er han på konkursens rand.
Innovasjon Norge vil i utgangspunktet ikke kommentere enkeltsaker, men går også inn i denne saken.
Kommunikasjonsdirektøren skriver i en epost at de har oppfattet kommunikasjonen annerledes enn gründeren.
Innovasjon Norge skriver at de aldri gir råd om skattemessige forhold, men at de offentlige virkemidlene skal fungere sammen. Welle-Strand skriver at det ikke er ulovlig å etablere et nytt selskap som fakturer selskap én, men at det er klare regler som skal følges.
Ivan Nilsen mener han har fulgt reglene, men at Skatteetaten har en annen oppfatning enn Innovasjon Norge. I et brev fra Skatt Sør, komme det også fram at det er utvist skjønn i saken mellom Nilsen og Skatteetaten.
– Myndighetene oppfordrer til gründervirksomhet og å skape nye bedrifter. Men systemet er ikke tilrettelagt for startups. Tvert imot motarbeider de ulike myndighetene hverandre. Det er veldig trist at Skatteetaten vil slå oss konkurs før vi har fått muligheten til å kommersialisere teknologien, bare fordi vi fulgte et råd fra Innovasjon Norge, sier Ivan Nilsen til TU.
Skatt på egeninnsats
Etter å ha brukt 1,2 millioner kroner av egne lommer og lån fra familien, søkte han Innovasjon Norge om støtte og fikk i 2014 innvilget 210.000 kroner.
Etter råd fra Innovasjon Norge etablerte han et nytt selskap for å fakturere egeninnsats og dermed tilskudd tilsvarende egeninnsatsen. Samtidig ble begge selskaper oppført i merverdiregisteret.
– Det ble et dyrt råd, sier Nilsen til Teknisk Ukeblad.
Ifølge myndighetene tilfredsstilte ikke selskapene kravene for MVA-registering og ble slettet. Dermed krever Skatteetaten tilbake avgiftsoppgjør med renter og gebyrer.
Etter MVA-utlegg og skatt på egeninnsats, sitter han igjen med en tiendedel av opprinnelig støtte til prosjektet.
– Resten har Skatteetaten krevd inn igjen i form av merverdiavgift og skatt på det samme arbeidet og de samme investeringene, sier Nilsen.
Merarbeidet og flere hundre timers arbeid med unødvendig byråkrati, både for hans del, og for saksbehandlere i Skatteetaten og Innovasjon Norge.
– Tilskuddet på 210 000 kroner har kun medført forskjøvne kostnader, uforutsigbarhet og fare for konkurs. Det oppleves som et rent bedrageri av unge og uerfarne som prøver å starte ny virksomhet, sier Nilsen.
