23. oktober stormet Oslopolitiet lokalene til as Malerservice, som skal ha underslått flere titalls millioner kroner i merverdiavgift.
Nå viser det seg at dette tilfellet bare var toppen av det store isfjellet kalt økonomisk kriminalitet innen bygg- og anleggsbransjen.
Et titalls aktører
Økokrim og Skattekrimenheten i Oslo og Akershus har nemlig kartlagt flere nettverk som bedriver fiktiv fakturering og annen økonomisk kriminalitet i betydelig omfang på Østlandet.
- Aksjonen mot malerfirmaet var et resultat av denne kartleggingen, men det er absolutt ikke det eneste. Det er minst et titalls aktører som er involvert i hvert av de nettverkene vi har kartlagt, og disse sakene er fortsatt på etterretningsstadiet, sier statsadvokat Sven Arild Damslora, som leder enheten for finansiell etterretning i Økokrim.
Sterkt fokus på bransjen
Seniorrådgiver Bente Tverli i Skattedirektoratet sier at bygg- og anlegg er en bransje det jobbes mye med i Skatteetaten.
- Overordnet er dette en bransje vi har stort fokus på. Det gjelder regelverk og tilrettelegging, og i tillegg har kontrollresultatene fra bransjen vist at det må gjøres mer, sier Tverli.
Sven Arild Damslora i Økokrim vil ikke si at bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt for økonomisk kriminalitet:
- Men det er helt klart en bransje som er godt egnet, sier han.
Samarbeid avgjørende
Avdelingdirektør Bjørn Marhaug ved Nedre Romerike likningskontor har ansvar for bygg- og anleggsbransjen i Akershus. Han sier de ofte avdekker ren svart omsetning, fiktiv fakturering og selskaper som bare er opprettet for å fakturere.
- Men det er viktig å spesifisere at dette gjelder en liten del av bransjen, ikke hele bransjen, sier Marhaug.
Sakene får de tips om både gjennom hvitvaskingsmeldinger og selskaper eller enkeltpersoner i bransjen.
- Vi har opprettet et viktig og godt samarbeid med aktører, bransjeorganisasjoner og myndigheter. Tips fra enkeltpersoner får vi fordi det gjerne er en sammenheng mellom ansattes rettigheter og hvordan bedriften håndterer skatter og avgifter, sier Marhaug.
Seriøsitetsprosjektet viktig
Kommunikasjonsdirektør i BNL, Audun Lågøyr, er glad myndighetene bruker tid og ressurser på å ta de som opererer i strid med loven.
- Vi trenger et bredt sett med virkemidler for å rydde opp, og det gjøres best gjennom tett samarbeid mellom næringen og myndighetene. Seriøsitetsprosjektet er et svært godt virkemiddel, men for å bli kvitt de useriøse aktørene blir man også nødt til å se på skatte- og avgiftslovgivningen, sier Lågøyr.
BNL har blant annet bedt om et møte med Justisdepartementet for å diskutere konkurslovgivningen. De håper møtet skal resultere i at konkursinformasjon blir gjort tilgjengelig mye lenger enn i dag, så de får tatt konkursrytterne. Denne informasjonen vil de integrere i informasjonsbasen Startbank.
