OLJE OG GASS

Skip i norske farvann bruker lavsvoveldiesel, mens oljevernutstyret er utviklet for tungolje

Det skaper trøbbel for Kystverket. Nå tester de nytt utstyr og nye metoder.

Gjennom tester i bassenget i Horten får Kystverket mer kunnskap om hvordan diesel og hybride oljetyper oppfører seg når de blir sluppet ut til sjøen og skal tas opp eller fjernes.
Gjennom tester i bassenget i Horten får Kystverket mer kunnskap om hvordan diesel og hybride oljetyper oppfører seg når de blir sluppet ut til sjøen og skal tas opp eller fjernes. Bilde: Marianne Henriksen/Kystverket
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
21. des. 2016 - 16:39

Skip som seiler i Nordsjøen og rundt Svalbard må bruke lavsvoveldiesel for å redusere luftutslipp.

Men Kystverkets oljevernutstyr er i hovedsak utviklet med tanke på bunkersolje, det vil si tung og seg olje med høy viskositet.

I nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr i Horten har Kystverket de siste dagene før jul testet opptak av ulike varianter marin diesel og hybride drivstofftyper.

Sintef har på forhånd analysert de samme oljeproduktene.

Avslører behov

Kystverkets beredskapsanalyse for skipstrafikken i havområdene rundt Svalbard og Jan Mayen påpeker at det er behov for testing av lette drivstofftyper.

Den statlige beredskapen er i hovedsak innrettet mot tungolje, som har vært hovedutfordringen så langt.

– Kunnskap om kjemiske og fysikalske oljeegenskaper og om hvordan ulike drivstofftyper vil påvirke miljøet ved et utslipp, er grunnleggende for å velge de riktige tiltakene når uhellet er ute. Det er også viktig basiskunnskap for å planlegge beredskapen på en best mulig måte, sier beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly.

Leder for testsenteret i Horten, Steinar Lodve Gyltnes, sier at Kystverkets oljeopptakere ikke kun er utviklet for tungoljer.

-Ved alle våre depoter og alle våre fartøyer har vi opptakere som tar opp dieseloljer med lavere viskositeter. Vi har en hel rekke med adhesjonsbåndopptakere som effektiv tar opp hydraulikkoljer, diesel mv., og vi har flere typer kombinasjonsopptakere som kan benyttes mot et vidt spekter av oljetyper, fra lavviskøse dieseloljer, råoljeemulsjoner og tyngre bunkersoljer, opplyser han.

Oljedamp og helseskader

Det er ekstra strenge krav til helse, miljø og sikkerhet ved arbeid med hybridoljer. Alle må bruke masker og bære målere på seg. <i>Foto: Marianne Henriksen/Kystverket</i>
Det er ekstra strenge krav til helse, miljø og sikkerhet ved arbeid med hybridoljer. Alle må bruke masker og bære målere på seg. Foto: Marianne Henriksen/Kystverket

Ettersom oljen er lettere enn bunkersolje, er det større avdamping, blant annet av flyktige, organiske komponenter (VOC). Derfor måtte de ansatte ved oljevernsenteret bruke åndedrettsvern.

– Vi utfører også omfattende kartlegging av skadelig avdampning med utstyr for å måle eksponering. Da vil vi få hvite hvilke kjemiske forbindelser vi eksponeres for og i hvilken mengde, sier Birgitte B. Kvamme, HMS-ansvarlig ved Kystverkets Beredskapssenter.

– Dette vil også gi oss nyttig kunnskap ved en eventuell oljevernaksjon hvor skadelig avdampning også vil ha et sterkt fokus, fortsetter hun. 

Viskositet og emulsjon

Det meste av utstyret som har vært testet i Horten er utprøvd med standard bunkersolje og råolje fra ulike felt i Nordsjøen.

Om det samme utstyret takler den tynne dieselen, er en annen sak. Flere typer er derfor prøvd ut.

Laboratoriet ved oljevernsenteret analyserer diesel- og hybridoljen oljen for tetthet, vanninnhold og viskositet, det vil si hvor tyktflytende den er.

– Vi er spesielt interessert i å se på om oljen emulgerer, det vil si om den tar til seg vann og om den klarer å danne en stabil emulsjon, der vannet blir værende i oljen. Dette vil kreve høyere lagringskapasitet ved opptak av olje, sier Kvamme.

Kulde og polare strøk

Ved Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr har bassenget fått et utslipp av hybridolje. Målet deres er å få mer kunnskap om hvilke utfordringer nye drivstofftyper gir, før det oppstår alvorlige utslipp med dem. <i>Foto: Marianne Henriksen/Kystverket</i>
Ved Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr har bassenget fått et utslipp av hybridolje. Målet deres er å få mer kunnskap om hvilke utfordringer nye drivstofftyper gir, før det oppstår alvorlige utslipp med dem. Foto: Marianne Henriksen/Kystverket

Arktisk klima byr også på andre problemer.

– Målet med analyser og tester i bassenget er å få kunnskap, slik at vi er bedre beredt om en større hendelse med akutt forurensning skulle inntreffe i de sårbare områdene i nord, sier Ly.

Seniorrådgiver i Kystverket, Silje Berge, sier at forskjellige marine drivstofftyper har ulike egenskaper i kalde arktiske farvann enn de har i mildere klima på norskekysten.

– Derfor er det en del usikkerhet knyttet til både simuleringer og anbefalinger om utstyr og bekjempningsmetoder i beredskapsanalysen vår. Den peker på at vi trenger mer kunnskap for å bli sikrere og tydeligere i anbefalingene våre, sier Berger.

Uavklart

Kystverket har tidligere testet brenning av råolje som bekjempelsesmetode. Diesel oppfører seg annerledes.
Kystverket har tidligere testet brenning av råolje som bekjempelsesmetode. Diesel oppfører seg annerledes.

Kystverket har ikke konkludert med tanke på hvilke type utstyr eller metoder som egner seg best.

– Kunnskap om oljetypen dersom ulykken er ute, er viktig for til å velge riktig tiltak. Altså, for eksempel: kan vi ta opp oljen med lense og oljeopptaker, eller er det bedre å prøve å brenne den eller løse den opp ved hjelp av dispergeringsmiddel? Skal vi bruke en oljeopptaker til å samle opp oljen bør vi vite hvilken av opptakerne våre som fungerer best på akkurat denne oljetypen. Det er vi fortsatt i gang med å teste, sier Berger.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.