.jpg){kind=small}
I høst ble det europeiske patentet med den noe anonyme tittelen «Ski Wax» gyldig i Norge. Eieren er Brav, som står bak merkevaren Swix.
Med patentet har smøringsgiganten sikret seg enerett til bruk av små mengder av nanomaterialet grafén i skismøring.
Ingrediensen skal gi bedre feste, samtidig som skiene glir like godt som ved bruk av konvensjonell smøring, ifølge tester.
Nå kommer snøen: Se hvordan Ruter skal forhindre fjorårets busskaos
Mer aktuelt etter fluorforbud
– Grafén og noen lignende materialer har ekstreme egenskaper og vi har brukt betydelige ressurser på produktutvikling. Derfor er det naturlig å søke beskyttelse, forklarer forsknings- og utviklingssjef Christian Gløgård i Brav, som står bak Swix.
Gløgård er oppført som en av oppfinnerne i patentet.
Han forteller at de startet arbeidet med dette tilbake i 2013 og at de har brukt mye tid på utvikling av grafen med riktige egenskaper, optimalisering av blandinger og testing av produkter.
Nylig vedtok det internasjonale skiforbundet (FIS) et forbud mot fluorholdig smøring i alle grener med virkning fra neste sesong. Gløgård mener det gjør grafén-teknologien deres mer aktuell.
– Det å ha en slik teknisk løsning tilgjengelig nå er en stor fordel, forteller han.
Har vært brukt i verdenscupen
De har allerede produkter på markedet med grafén, de sorte klisterne KN33 og KN44, som det heter at inneholder en «svart ingrediens». Gløgård forteller at de også vil lansere en festevoks med grafén i deres fluorfrie smøringsserie i år. Han forteller at den vil gjøre det enklere å smøre rundt null grader.
På spørsmål om grafénholdig smøring er brukt i mesterskap, svarer han:
– Det er mye hemmelighetskremmeri om hva som blir brukt under skiene også for oss som leverandør. Vi vet imidlertid med sikkerhet at produktene har tatt løpere helt opp på seierspallen i World Cup ved flere anledninger, forteller han.
I patentsøknaden refererer de til knappe marginer i internasjonale konkurranser.
«I konkurranser som blir avgjort med marginer på 1/10 eller 1/100 sekund, er det konstant etterspørsel etter forbedringer av skismøring for ulike forhold», heter det i søknaden.
De skriver videre at grafén og grafitt tidligere har gitt bedre glid på utstyr til vintersport, men at det nå viser seg at materialet også kan gi bedre feste.
«Det har nå overraskende blitt funnet at tilsetningen av små mengder grafen i skismurning/klister forbedrer festeegenskapene til skismurningen/klisteret for langrenn samtidig som man beholder glidegenskapene til skismurningen/klisteret», heter det i søknaden.
.png){kind=logo}
– I festesmøring og klister så gir grafen svært interessante endringer i egenskapene. Det unike er at produktene blir tilført endrede viskoelastiske egenskaper, enkelt sagt så blir de mykere samtidig som de blir sterkere, forklarer Gløgård.
Han forteller at det gir mindre opptak av møkk fra løypene på skiene, redusert fare for ising, forbedrede påleggingsegenskaper og økt slitestyrke.
– Det er derimot ikke noe vidundermateriale som fungerer på alle fører, men det forbedrer produkter signifikant i føreområder som tradisjonelt har vært mest utfordrende, forteller han og sikter til føreforhold rundt null grader.
Solenergi – en suksess i Arktis
Kan erstatte fluor i festevoks
Nylig vedtok det internasjonale skiforbundet (FIS) et forbud mot fluorholdig smøring i alle grener med virkning fra neste sesong. Merkenavnet Swix har fått mye negativ oppmerksomhet på grunn av fluorholdig skismøring og forhold som Dagbladet har avdekket hos deres italienske underleverandør av kjemikalier.
På spørsmål om grafén-utviklingen er med tanke på å erstatte fluor, svarer forskningssjefen følgende:
– Som man ser av egenskapene så kan grafén gjøre fluor overflødig i festeprodukter der fluor har vært benyttet frem til nå, forteller han.
Han presiserer at de aldri har brukt fluor i klister eller festevoksene i den såkalte V-linja, som for eksempel den kjente og kjære V40 blå ekstra.
Blandet grafén i universalklister
I patentsøknaden kommer det frem at Swix testet deres universalklister modifisert med 0,25 vektprosent grafén mot det tradisjonelle universalklisteret.
Skiene med grafén-klisteret ble vurdert til å være like gode eller bedre enn skiene med konvensjonelt klister på alle parametere i ti tester.
De vurderte da feste, temperatur og fuktighetsforhold klisteret fungerte under, slipp, ising, slitestyrke, evne til ikke å ta opp smuss samt hvor lett det var å bruke produktet.
«Overraskende, så blir festeegenskapene forbedret sammenliknet med tilsvarende blandinger uten grafén», heter det i søknaden. De forklarer dette med at overflaten er større på festevoksen eller klisteret som inneholder grafén. De refererer videre til at overflaten er 600–2630 m²/g hos materialet.
Det er bare veldig små mengder av supermaterialet som kan tilsettes skismøring. Dersom mengden blir over én vektprosent, blir skismøringen for hard til å kunne påføres skia.
Gløgård forteller at grafén gir et produkt som er mye bredere bruksmessig i tillegg til at universalklisteret tolererer betydelig innslag av tørr snø samt varierende snøfuktighet.
– Det er utrolig moro å oppdage at vi får produkter til å fungere på fører der kun rubbing eller zero-ski tidligere har vist seg som gode alternativer, forklarer han.
Morrow får statlig milliardlån
Fikk motbør i Norge
Swix leverte søknaden som ble innvilget til Det europeiske patentverket (EPO) i 2017.
Det hører med til historien at Swix året før forsøkte å patentere grafénholdig skismøring kun i Norge – gjennom en nasjonal patentsøknad. Det norske Patentstyret mente det ikke var innovativt nok.
«Vi mener fortsatt at oppfinnelsen ifølge søknaden mangler oppfinnelseshøyde og at den derfor ikke er patenterbar», skrev saksbehandleren i den andre vurdering av søknaden.
Patentstyret fikk ikke svar på realitetsvurderingen, og henla søknaden fra Swix for godt i fjor.
– Ofte er det utfordrende å beskrive oppfinnelsen slik at saksbehandleren umiddelbart forstår hva det dreier seg om og det er ofte nødvendig med flere oppklaringsrunder, forklarer Gløgård.
Han forteller at de gjennom arbeidet med grafén oppdaget at materialet hadde en synergistisk effekt med et annet råmateriale i festeprodukter.
– Dette var uventet, en ny oppdagelse, og tilfredsstiller kravet til oppfinnelseshøyde. Presisering av dette var nok til at søknaden ble innvilget, forklarer han.
Personsøker-batteriene: Skal ha vært fylt med eksplosivet PETN
