Operaen i Bjørvika blir sikkert både et arkitektonisk landemerke og et praktfullt bygg for de som skal utøve kunst på innsiden. Det har vært mye oppstyr rundt byggverket helt fra starten, men det er jo mer regelen enn unntaket når monumentalbygg av denne typen reises. Stedstilpasset er den i hvert fall der den ligger som et skvalpeskjær ned mot vannet i Bjørvika, hvit og innbydende både for publikum, skatere, fiskere og fugler. Foreløpig har operabygget få naboer å ta hensyn til. Vi får håpe at plan- og bygningsetaten i Oslo har lest bakgrunnen for skjønnhetsparagrafen og loven om stedstilpasning godt nok før neste etappe i Bjørvika, slik at ny bebyggelse tilpasses både sjøkanten og eksisterende bebyggelse.
Verre er det med resten av hovedstaden. Det siste grelle eksempelet på at skjønnhetsparagrafen og ideen om stedstilpasning er glemt, er en kjempehøy vegg som reises langs ringveien i Nydalen. Plan- og bygningsetaten i Oslo reagerte først da naboer og aviser tok opp saken og etter at byråden hadde sagt at de måtte gjøre det. Etaten har fått mye pepper det siste året for overtramp når det gjelder fortetting i villastrøk, ulovlig riving av verneverdige bygg og ulovlig bygging som gis tillatelse i etterhånd. Det er helt utrolig at de politiske myndighetene ikke har grepet inn før overtrampene har kommet for en dag. Nå er ikke den politiske ledelsen i hovedstaden uten skyld heller. Det er de som har godkjent reguleringsplanene og som til syvende og sist har bestemt at fortetting i villaområder er bra.
Først når mediene bretter ut sakene i full størrelse, reagerer byråder og andre politiske grupperinger. Da er det ofte for sent. Mange villastrøk er allerede ødelagt av pengegriske tomteselgere og utbyggere, godt hjulpet av plan- og bygningsmyndighetene. De har banket gjennom saker uten å ta hensyn til skjønnhet eller tilpasning til eksisterende omgivelser. På Bygdøy i Oslo går naboene nå så langt at de prøver å få vernet området for å holde dårlig tilpassede utbyggingsprosjekter unna. Påstander om at det er lettere å få tilgivelse i etterkant enn tillatelse i forkant, svirrer i lufta. Hvordan kan da estetikkravet ivaretas?. Er det slik loven er ment å virke?
Dersom loven fungerer slik at etaten godkjenner et byggeprosjekt på grunn av frykt for millionsøksmål fra utbyggere, blir det feil. Dagens hovedstad er preget av at det er utbyggerne som former byen – ikke byplanleggerne.
Da plan- og bygningsloven ble endret i 1997, ga Kommunal- og arbeidsdepartementet samt Miljøverndepartementet ut en brosjyre som sa at stygt og pent skal diskuteres. Der står det også at det er politikernes plikt å følge opp at estetiske hensyn tas når plan- og bygningsmyndighetene ikke gjør jobben sin.
Våre bebygde omgivelser påvirker oss og former oss. Vanlige borgere tror faktisk at plan- og bygningsmyndighetene nettopp driver planleggingsarbeid til beste for samfunnet. Byggepresset er enormt i Oslo der 6000 boliger ble påbegynt i fjor. Vår hovedstad står uten tvil overfor store forandringer de kommende årene. For at byen skal bevare sitt unike preg, er vi avhengig av å ha både en faglig sterk byråd og en rettferdig og faglig dyktig plan- og bygningsetat.
Veslemøy Nestvold
Redaksjonssjef