Brannen som ødela bygården i Trondheimsveien i august 2003 hadde ingen direkte sammeheng med den tragiske hendelsen søndag. Imidlertid var den en god bidragsyter til gårdens forfall.
Lagt til rette
- Brannen, og påkjenningene det medfører, gjør at de første skadene tar til. Brannen har rett og slett lagt til rette for at vann har kommet inn og ødelagt materialene, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk.
Når vann og fukt trekkes inn mellom sprekker i teglstein og mørtel, er forvitringen i gang.
- Og så kommer kuldegradene, materialene utvider seg, og så raser det hele sammen, sier Bøhlerengen.
Tikkende bombe
Gesimsen, som i dette tilfellet i sin helhet falt ned på fortauet, er naturlig nok spesielt utsatt. Den henger ut fra veggen helt oppe ved taket, og er dermed den mest utsatte delen for regn og fukt - til og med når huset er i god stand. I Trondheimsveien, hvor bygården ikke hadde hatt tak siden brannen for tre og et halvt år siden, har gesimsen sånn sett nærmest vært en tikkende bombe hva rasfare angår.
- I slike tilfeller må man enten øyeblikkelig rive de deler det sliter mest på, eller hele bygget. Dersom det ikke er mulig er man nødt til å sikre svært godt for å unngå at liv og helse står i fare, sier Bøhlerengen.
Takløse verstinger
Ifølge Bøhlerengen er bygårder som er skadet i brann, eller som av andre årsaker har stått uten tak i flere år, verstingene. Han sier det er meningsløst at slike bygg ikke rives ved en gang.
- Myndighetene kan gi pålegg til eier, for vedlikehold av bygg er gårdeiers ansvar. Men blir ikke noe gjort så blir bygningene bare stående, sier han.
- Meningsløst
Mandag sa en representant for Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune at de føler seg begrenset av plan- og bygningsloven i slike tilfeller.
- Hvis kommunen føler det sånn er det alvorlig, og noe må helt klart gjøres med lovverket så de får hjemmel for å sette inn tvangstiltak i slike åpenbare tilfeller, sier Bøhlerengen, som mener at kommunen for eksempel burde ha lov til å utføre reperasjonene selv - på gårdeiers bekostning.
- Ved bygårder går det folk forbi daglig. Da må man ha mulighet til å være streng. Det er meningsløst dersom en begrensning i loven skal sette liv og helse på spill, sier han.
