I mange år har jeg fulgt og skrevet om et norsk selskap som sporer radon i hjemmet, og som har konstruert en ny radonsensor som gjør det mye enklere å måle radongass enn med såkalte sporfilmer.
Men etter å ha testet sensorene deres oppdaget jeg det mildt sagt ubehagelige faktum at det 87 år gamle huset vi har bodd i 35 år har et nedslående høyt innsig av radongass. Noe overraskende, for huset står i et område som NGUs radonkart som var merket med moderat til lav.
Dessverre er ikke slike kart alltid en pålitelig kilde. Radonutslipp fra grunnen bygninger står på varierer så å si fra meter til meter. Og når vårt område er merket moderat til lavt på kartet betyr det ikke at det finnes noen topper her og der. Ergerlig nok sto vår del av den gamle tomannsboligen på en slik topp. Jeg har målt inne hos naboene på hver side og der var alt fryd og gammen, i hvert fall nesten.
– NGUs radonkart er bare en indikasjon og det kan være store variasjoner lokalt. Lavt til moderat nivå betyr bare at under 20 prosent av bygningene har i snitt mindre enn 200 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). Dessverre er det nok svært mange bygninger som har alt for høyt radonnivå, sier fysiker og seniorrådgiver i Statens strålevern, Ingvild Engen Finne.
Lungekreft
I nye hus er situasjonen bedre. Etter at det nye regelverket om måling og tiltak kom i 2010 har det gjennomsnittlige nivået i nye eneboliger sunket fra 76 til 40 Bq/m3.
– Vi regner at det er en lineær sammenheng mellom faren for lungekreft og radonnivået, så en slik reduksjon er gledelig, sier hun.
Engen Finne peker på at det i hovedsak er tre kilder til radon i inneluft; byggegrunnen, husholdningsvannet (privat borebrønn) og bygningsmaterialer. Som oftest er det byggegrunnen som er problemet, og da er trykkredusering/ventilering av grunnen ved hjelp av radonsug/-brønn det dominerende tiltaket.
– Dette er som oftest et svært effektivt tiltak. Basert på opplysninger i fra Norsk radonforening, som igjen baserer tallene på tilbakemeldinger fra deres medlemmer, ligger kostnadene for denne typen tiltak på fra 25 til 60.000 kr. Dette inkluderer kjerneboring, etablering av luftbrønn under såle, montering av kanalsystem, vifte og lydfelle. Antall brønner/kjerneboringer, lydisolering, eventuell innkassing, og så videre, kan påvirke kostnadene, sier hun.
- Hør podcast: Denne sensoren holder radonen i sjakk
Radonkjeller
Det er nesten alltid kjelleren som er problemet når radonnivået er for høyt. Her kommer den uønskede gassen opp fra grunnen under. Det er gjerne granittisk berg og alunskifer som gir mye utgassing av radon. Moderne hus som står på radonfarlig grunn blir i byggefasen dekket til med en membran som stopper gassen i byggefasen, eller det blir etablert en utsug under kjellergulvet. Gjøres det skikkelig er det ikke noe problem å bygge på slik grunn.
Men slik av det ikke i 1932. Da var radon relativt nyoppdaget og ingen trodde at gassen utgjorde noe problem innendørs. Det er da heller ingen giftig gass, men radon, som er et henfallsprodukt av radium, har den ubehagelige effekt at den sender ut alfapartikler når den henfaller videre (henfallsprodukt er når et radioaktivt element som radium går gjennom mange trinn hvor det tilslutt ikke blir radioaktivt. Radongass er et av trinnene som trinnet over henfaller til. Hvert trinn har en såkalt halveringstid, journ. anm). Hvis henfallet av radon og dets datterprodukter skjer mens gassen er inne i lungene kan den skade DNA og gi opphav til kreft.
- Radontiltak slaktes: Metoden fungerer bare halve året
Veldig høyt
Staten strålevern setter en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 i bygg for varig opphold. I kjelleren hadde jeg målt mye høyere verdier, men med unntak av hjemmekontoret var ikke kjelleren et sted som kunne karakteriseres som varig opphold. Kontoret var heller ikke av den varige sorten, men det ble jo noen timer i uka.
Med andre ord: ubehagelige tall, som på kontoret kom opp i flere hundre Bq/m3. Tiltak nummer en ble å gjøre som strutsen. Stikke hodet i sanden og glemme det hele. Det rammer sikkert ikke meg. Jeg få jo ikke lungekreft. Jeg har jo til gode å ta en eneste trekk av en røyk.
- Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere (TU Ekstra)
Tiltak
Men tvilen lå der og naget. I fjor sommer gjorde jeg det første forsøket på å redusere radonnivået. Den gamle tørketrommelen hadde gått føyken og en ny maskin med kondensering var innkjøpt. Det frigjorde det gamle hullet i den tykke grunnmuren jeg diamantboret for over 30 år siden. Her var det bare å sette på en vifte og suge djevelskapen ut av kjelleren.
Og det virket! Radonnivåene i kjelleren sank merkbart. Ikke så langt at Statens strålevern ville gitt et klapp på skulderen, men vesentlig lavere ble det. Tilsvarende falt nivåene i 1. etasje, og det var jo mye viktigere. Her var oppholdstiden mye lenger og det var betryggende å se målinger som var under 100 Bq/m3.
Så lett var det altså. Trodde jeg. For jeg fikk etterhvert en smertelig opplevelse av hvordan radonnivået kan variere over året. Utover vinteren steg nemlig nivåene til nye høyder. Jeg fikk rådet om å skru av utluftningsvifta så jeg ikke skapte undertrykk i kjelleren og trakk mer radon opp fra undergrunnen. Men det hjalp ikke stort, og verre skulle det bli. Ut over vinteren steg nivået på kontoret og stabiliserte seg på mellom 1000 og 1100 Bq/m3. I første etasje varierte nivåene kraftig, men lå på over 300 Bq/m3 på det høyeste. Det var på tide å kalle inn kavaleriet.
- Robotene kneler av stråling innen de når fram: Ny teknologi må til for å demontere Fukushima-reaktorene
Undersøkelse
Det er flere selskaper som driver med radonmålinger og – sanering. Jeg tok kontakt med det nærmeste som bare lå noen hundre meter fra huset vårt.
De fortalte at de kunne gjøre en kartlegging av situasjonen og komme med anbefalinger. 5759 kroner kostet utredningen, men hvis jeg valgte dem til å utføre jobben skulle vi få redusert regningen med 2000 kroner. Snedig.
Og undersøkelse ble det. En temmelig omfattende en på 15 sider som påvise hvor det var mest radon. I verste tilfelle målte de med en avansert, såkalt radonsniffer, i et punkt opptil 26.300 Bq/m3. Men stort sett lå nivået godt over 1000 Bq/m3 i kjelleren.
Bare å bla opp
Ut fra rapporten kunne jeg trekke to konklusjoner. Det ene var at det var flott at vi hadde unngått lungekreft etter så mange radoneksponerte år. Det andre var at her var det bare å sette i gang og følge tiltaksplanen. Koste hva det koste ville. Og det gjorde det jo. Tiltak 1, som gikk ut på å etablere et såkalt radonsug, kom på 42.590 koner. Det var det dyreste tiltaket, men i vårt tilfelle det mest effektive, ifølge sjefen fra selskapet vi benyttet.
Om ikke dette gav det ønskede resultat var det listet opp mange flere tiltak, som ikke var så kostbare, men som nok ville krevet bygningsmessige tiltak som for eksempel å bryte opp gulv for å legge en radonmembran.
- Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen (TU Ekstra)
Undertrykk
Før radonsuget ble etablert utførte selskapets montør Petar Ceprnja en vakuumtesting av et par hull gjennom kjellergulvet. Og han erklærte at her var det gode forhold for å montere avsug. Selv var jeg litt skeptisk. For mange år siden hadde jeg fjernet pukklaget i to av rommene, på kontoret og kjellerstua, for å øke takhøyden og legge varmekabel. Det kunne begrense permeabiliteten om ikke luften da passerte godt nok gjennom isolasjonslaget på 5 centimeter.
– Målingene mine viser at luften sirkulerer godt nok under betonglaget, påsto Ceprnja. Så da så.
Deretter gikk han i gang med å diamantbore to 12 centimeter hull gjennom betonggulvet og ned i pukklaget. Dette skulle bli radonbrønner hvor undertrykk skulle trekke ut den radonholdige luften før den gikk gjennom gulvet, og blandet seg med lufta i kjelleren. En brønn utenfor kontoret og en i matboden. I hullene satte Ceprnja ned plastrør med muffer til 5 centimeter røropplegg. Muffene ble limt fast til gulvet for å tette for luft.
Fra hullet utenfor kontoret ble det montert et 5 centimeter vanlige avløpsrør opp til taket, og videre inn i matboden gjennom et hull som ble boret gjennom en bærevegg i murstein. Deretter videre langs en vegg i takhøyde hvor røret ble koblet sammen med røret som kom fra den andre radonbrønnen. Deretter gikk røret inn i selve radonsuget som etablerte undertrykket og via en lydfelle før luften ble ledet ut gjennom et diamantboret hull i grunnmuren.
Det virket
Da Ceprnja hadde gått, nullstilte jeg den ene radonsensoren, og la den på det radoninfiserte kontoret.
Det tar en god del timer før vi får en avlesning, men da vi neste morgen gikk ned og tittet på sensordisplayet kunne vi til vår store overraskelse konstatere at nivået hadde falt med over 90 prosent til 102 Bq/m3. Utrolig! Etter nok et døgn vise måleren 93 Bq/m3, og da hadde snittet over to dager vært på 87 Bq/m3. Jeg foretok nok en måling etter påskeferien og nå hadde snittverdien sunket til 63 Bq/m3.
Kjellerstua hadde også vist svært høye verdier og der hadde jeg mindre tro på gode resultater. Det var bare markplateisolasjon mellom radonbrønnen og der det var målt de høyeste utslippene. Men etter tre døgn med avsuget i gang kunne jeg måle 54 Bq/m3 med et snitt på 51 Bq/m3. Fantastisk. Kjelleren er erklært sikker igjen.
Men viktigere enn kjelleren er nivået i 1. etasje. Der har jeg målt med en radonsensor som kobles til mobilen via bluetooth. Den viste et nivå på 38 Bq/m3 før påske og 22 Bq/m3 etter påske. Det er all grunn til å sove trygt igjen.
- Smarthuslandsbyen klikket: Etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus
Kan øke vakuum
Verdiene som ble målt er et resultat av at vakuumet effektivt klarer å fjerne radongassen som før slapp gjennom sprekker i det gamle og nye gulvet. Det er mulig å øke sugekraften enda mer. Avsuget står på styrke en av seks mulige effektnivåer. Det gode resultatet gjør at jeg lar det stå der. Øker jeg sugestyrken vil vi øke belastningen på vifta som skal gå året rundt, helst mange tiår fremover. Det vil også øke støynivået som ikke er spesielt høyt til nivå 1.
I følge selskapet som utførte jobben kan avsugsmodulen jeg har fått generere opptil 2000 pascal undertrykk. Det er – 0,02 Bar og mye i denne sammenheng, men den flytter mindre luft enn andre modeller med lavere undertrykk. I vårt tilfelle er dette den rette modellen.
– Vår erfaring er at radonsug i de fleste tilfeller fungerer veldig bra. Vi ser ofte reduksjoner i radonnivåer på fra 60 til 90 prosent, men det kan være tilfeller da det ikke er mulig å etablere nok undertrykk. Som når bygninger står på morenegrunn med svært luftåpne masser, sier Engen Finne.
Her er Strålevernets rapport om radontiltak i nye boliger
Finnes mye verre
Selskapet som utførte jobben hos oss sier de har sett verre tilfeller enn huset vårt. Mye verre. I Ullensvang i Hardanger har de sett ekstreme verdier. De skal til og med ha målt verdier på flere hundre Bq/m3 langs bakken utendørs. I slike tilfeller holder det ikke å bare sette på avsug under kjellergulvet. Da må man også tilføre frisk luft som hentes over tak.
Likevel er det ikke alltid det trenger å være dyrt. Noen ganger kommer selskapet i mål med billig tetning av sprekker - en jobb som kan gjøres i løpet av et par timer.
- Flygerne hadde 100 meter rullebane å gå på: Måtte nødlande med eksplodert motor og 469 ombord
