Stress er et negativt ladet ord for de fleste, men visste du at forskingen skiller mellom sunt og usunt stress?
I små mengder kan stress virke skjerpende og positivt, og til og med gi energi. Men hvordan få brukt mer av den konstruktive typen stress?
– En kjempeviktig ressurs
Hvordan kroppen reagerer på stress, kalles kroppens stressrespons.
– Det er viktig å huske på at stressrespons i sin naturlige form er en positiv og kjempeviktig ressurs, sier Per Sjöberg.
Han er psykolog ved Institutt for psykologisk rådgivning og holder regelmessig kurs om prestasjon og stressmestring.
– Stressrespons er hjernen og kroppens verktøy for å tilpasse seg endringer i miljøet, og den skal gjøre oss i stand til å yte og mestre ting, sier Sjöberg.
– Uten den hadde vi ikke fått energi eller kraft til å gjøre noe.
Var nyttig for å løpe fra ville dyr
Stressresponsen er en urgammel alarmberedskap som oppstår når vi tror vi er i fare eller ikke strekker til. Responsen gjør at blodet pumper fortere og musklene gjør seg klare til flukt eller kamp.
Dette var veldig nyttig da vi i steinalderen skulle løpe fra ville dyr og trengte rask energi. Problemet er bare at vi i våre dager sjelden er i slike livstruende situasjoner, men ofte føler at vi er i fare.
Vi frykter eller bekymrer oss over ting som kan skje i fremtiden, og det gir samme respons, forklarer Sjöberg.
– Bare ved å tenke at det kommer en utfordring, begynner vi å tilpasse oss den tenkte situasjonen. Da får vi en unødvendig stressbelastning som ikke nødvendigvis hjelper oss her og nå, men er tiltenkt situasjonen vi forestiller oss. Der har vi som mennesker en sårbarhet, sier Sjöberg.
I jobbsammenheng kan det bety at du stresser over et foredrag lenge før du står der med power point-presentasjonen, eller at du bekymrer deg over arbeidsoppgaver eller eksamensinnleveringer mye lenger enn nødvendig.
Få en positiv effekt av stresset
For å få en positiv effekt av stresset, er et av Sjöbergs viktigste råd å ha fokus på oppgaven du står overfor her og nå.
– Har du mange tanker eller bekymringer om en situasjon, kan det gi en stressrespons. Men løsningen kan være å være til stede og ha fokus på arbeidsoppgaven som skal gjøres, ikke resultatet, sier han.
Da er det viktig å være bevisst på å ha tankene på det som skjer her og nå, og ikke hele tiden forberede seg på det som kommer etterpå.
– Da kan du benytte energien responsen gir deg på en bedre måte, sier han.
Slik blir du bedre på å lede deg selv
Stressede ingeniørstudenter
Allerede tre uker inn det nye året kan man ane en viss stressrespons blant ingeniørstudentene i Ellen Gleditsch-bygget på Oslo Met.
– Sist semester var utrolig stressende. Det var obliger og innleveringer, labrapporter og excel-beregninger som måtte leveres inn hele tida, sier Aleksander Mjøen (21), førsteårsstudent ved bioteknologi- og kjemiingeniørstudiet.
– Jeg syntes jo det ble veldig mye, å konstant tenke på innleveringer som måtte gjøres, sier Mjøen.
Han er i ferd med å bryne seg på en av det nye semesterets første «obliger», en obligatorisk innlevering, sammen med medstudentene Jovana Pesut (20) og Maren Skjåvik (20).
– Har det blitt bedre i år, da?
– Nei. Det har blitt mye verre, svarer Skjåvik, til latter fra de andre.
Studentene har hørt snakk om at det finnes positive og negative former for stress, men ikke i undervisningssammenheng.
– Det hadde sikkert ikke skadet å vite litt mer om hvordan man håndterer det. For jeg vet ikke om vi gjør det på best mulig måte nå, sier Skjåvik.
Tro på at du mestrer oppgavene
En metode for å bruke stresset til din fordel, er gjennom mestring, forteller Sjöberg.
Mestrer du en stressende situasjon, kan det føre til konstruktiv læring og trygghet på at du klarer oppgaven senere.
– Forventer du at du skal klare noe og takler responsen du får, opplever du positivt stress. Da kan du bruke energien responsen gir deg, til noe konstruktivt. Det er sunt når man mestrer stresset, sier han.
Om vi derimot ikke tror vi mestrer noe, kan vi bli stresset.
– Da kan det være lurt å tørre å si ifra til noen på arbeidsplassen hvordan vi opplever utfordringen. Vi kan da senke kravene, få hjelp til å håndtere oppgavene eller få hjelp til å forstå oppgaven på en annen måte, råder han.
Tre steg for å bli likt på arbeidsplassen: Særlig unge bør investere i relasjoner
Unge: – Ikke bruk all gass i starten
Psykologen mener det kan være ekstra viktig for unge å være bevisst de negative sidene av stress, ettersom negativt stress over lang tid kan føre til utbrenthet.
– Som ung vil mange ofte komme i gang med en karriere fort, men du bør huske på at en karriere er som en lang maraton, ikke en sprint. Du kan brenne deg ut i alle aldre og bør ikke bruke all gass i starten, oppfordrer Sjöberg.
Mange unge tenker også at det er så mye de burde kunne når de starter, sier han. Derfor yter de hardere.
– Men unge bør være klar over at det er normalt å være usikker, og i stedet for å kjempe en krig på innsiden om å måtte være bedre enn du er, bør du tenke at du kan nok. Du vil også lære mer over tid. Du må lære deg å feire delmål og få senket skuldrene, krav og forventninger.
Sånn øver du deg på stress
Et annet triks er å lære seg at selve stressresponsen som gir deg høyere puls og ekstra muskelkraft, ikke er noe å frykte.
– Om du ikke liker selve stressresponsen, blir du ekstra stressa ved at du blir stressa av å være stressa, sier Sjöberg.
– Men øver du deg på at den ikke er så farlig, og kanskje til og med nyttig, er det lettere å tåle responsen og regulere den. Det å bli trygg på stress og usikkerhet er noe av det viktigste vi kan gjøre. Klarer vi å være trygge på egne responser, har vi det bedre.
Det er mange måter å bli tryggere på egne stressreaksjoner på, forteller Sjöberg.
– Du kan øve deg på frivillig å få stressresponser i situasjoner der du kan oppleve at du mestrer. Da blir du tryggere på den responsen du får, og det er veldig overførbart til å håndtere jobbrelatert stress, sier han
Ifølge psykologen kan du for eksempel ta et isbad eller utsette deg selv for en stressende treningsøkt for å bli bedre til å takle stress.
– Når du utsetter deg for utfordringer der du får lov til å mestre, blir du tryggere på egen stressrespons, og det blir lettere å bruke den konstruktivt. Vi bruker mye energi på å kjempe mot stressresponsen, i stedet for å bruke den kraften den gir oss.
Fysisk aktivitet høyner terskelen
Carina Carl, psykolog og ekspert på arbeidspsykologi, er enig.
– Fysisk aktivitet virker helt konkret inn på hvordan kroppen tåler og håndterer alarmberedskapen. Aktivitet øker evnen din til å tåle stressbelastning.
Det betyr ikke at du skal tåle mer, presiserer hun:
– Men det gjør at terskelen din for når du opplever stress, blir høyere. Det er 100 prosent overførbart til arbeidsrelaterte oppgaver.
– Ikke sikkert det som stresser deg, har stor betydning
Carl driver med ledertrening, terapi, kurs og foredrag og har skrevet en rekke bøker om arbeidsrelatert psykologi. Om du opplever stress i jobbsammenheng, mener hun at du bør roe ned og kartlegge hva som egentlig skjer i kroppen.
– Det er vanskelig å tenke klart i en tilstand av stress, og vi tenderer til å tro at katastrofetankene er sannhet, sier hun.
– Det er ikke sikkert at det som stresser deg, er så viktig eller har så stor betydning. Du må ta to steg tilbake, løfte blikket, ta noen dype pust og spørre deg selv hva det er som skaper stress for deg nå.
Stress er en påminnelse om å stoppe opp og minne deg selv om hva som betyr mest, forklarer hun.
– Få oversikt over hva som må gjøres, det som bør gjøres og det som det hadde vært fint å få gjort. Gjør det som er viktig og det som haster først, råder psykologen.
Ble entreprenør etter frustrasjon over sommerjobben
– Stress er energi
For å unngå langvarig negativt stress, bør man ha gode rutiner for pauser og nærende aktiviteter, mener Carl.
– Du bør gjøre alt som gir deg mening og glede i livet.
I en stressende situasjon mener hun det viktigste er å puste og roe ned.
– Lær deg å bruke pusten som et redskap, med den styrer du din indre motor, nervesystemet. Når du puster rolig, aktiverer du det beroligende nervesystemet. Da vil du oppleve mental klarhet, og det vil være lettere å treffe gode beslutninger og ta gode valg.
Får du til dette, mener Carl at du lettere kan benytte stress til noe konstruktivt.
– Stress er energi. Det er en alarmberedskap, der du er i den beste beredskap til å løpe. Det gir kraft, men du må forvalte den positivt.
Studentliv i «stressboble»
De tre ingeniørstudentene ved Oslo Met er ikke helt ukjent med teknikker for å mestre stress.
– Jeg jobber ganske bra under littegrann stress. Men det er jo det at det er konstant. Man får ikke noe pusterom, sier Mjøen.
– Man tenker at man har gjort alt man kan. Så kommer man på forelesning og har ikke hørt om det de snakker om en gang. Da vet man at man ikke har gjort nok. Det blir aldri nok, tilføyer Pesut litt spøkefullt.
Skjåvik omtaler studentlivet som å leve «i en stressboble».
– Jeg jobber ganske mye ved siden av, så det ender jo med at jeg ikke har noe fritid. Det blir å komme hjem 9 på kvelden og dra 7 på morgenen igjen, sier hun.
– Men det er vel litt sånn det er å studere, at ting skal være litt stressende.
Det viser seg at de tre har et botemiddel til felles: Interesse for faget.
– Dette er jo et studium vi har lyst til å gå på. Om det ikke var for det, hadde det vært mye verre, sier Skjåvik.
Vil at staten betaler
