Et imponerende felt av norske og internasjonale selskaper har flagget interesse, og nå starter løpet for å utvikle og bygge ut store havvindparker i den norske delen av Nordsjøen.
Olje- og energidepartementet sendte før sommeren ut en veileder for arealtildeling og konsesjonsprosess på høring. Den gir føringer, men flere viktige elementer er uavklarte. Tidsplanen er i det blå. Kan det første prosjektet bygges ut i 2028 eller i 2033? Ingen vet.
Næringen ønsker seg naturlig nok prosjekter og et hjemmemarked så raskt om mulig.
Déjà vu
Tilbake i 2009 snakket politikere entusiastisk om havvind som det nye industrieventyret. Den rødgrønne regjeringen startet med å lage et utkast til havenergilov.
Den gang ledet jeg det Scatec og Grieg Gruppen-eide havvindselskapet OceanWind AS. Vi var mange som så fram til et hjemmemarked.
I sitt høringssvar til havenergiloven argumenterte OceanWind i april 2009 for at konsesjonssystemet måtte komme på plass så raskt som mulig.
Fordi:
«Selv med en rask prosess for å ferdigstille og godkjenne havenergiloven (med tilhørende regelverk og forskrifter) som innebærer arealtildeling til aktørene innen 2012 er det lite sannsynlig at det første storskalaprosjektet kommer i drift før i 2019.»
Slik skulle det ikke gå.
Mange seminarer, ingen prosjekter
Siden 2009 har det i Norge blitt holdt hundrevis av seminarer om potensialet til havvind.
Prosjektene har uteblitt. Årsakene er sammensatte. Noe kan forklares med at kraftproduksjonen vår er grønn. Det har vært mer økonomisk å bygge ut landbasert vindkraft og oppgradere vannkraftverk.
I mellomtiden har bunnfast havvind blitt en betydelig og relativt moden fornybar energiteknologi. Flytende havvind vil bli en kommersiell industri i løpet av de neste årene.
Globalt vil det i 2025 være installert om lag 100 000 MW havvind, hundre-gangen fra noe over 1 000 MW i 2009.
Her i landet vil om lag 100 MW være i drift i 2025.
Norge vil altså stå for ca. én promille av det globale havvindmarkedet i 2025.
Olje og gass 36 ganger større
De norske leverandørene solgte havvindteknologi og -tjenester i Norge og utlandet for 11 milliarder kroner i 2019 (siste tilgjengelige tall). Olje og gassleverandørene omsatte til sammenlikning for 397 milliarder kroner samme år.
Nå skjer det mye. Store og små havvindaktører kaprer internasjonale kontrakter.
Men at olje og gass-leverandørindustrien er 36 ganger større enn tilsvarende for havvind eksemplifiserer at en del omstilling gjenstår.
Et hjemmemarked vil gi havvindbedriftene et løft. Kappløpet mellom land om å bygge framtidens grønne næringer, inkludert havvind, er for lengst i gang.
Norsk havvind over på maks fart
Her er seks forslag:
- Sett tidsbestemte mål for prosjekter i drift, for eksempel 3 000 MW i 2030 og 7 000 MW i 2035.
- Detaljér tildelingskriteriene og stegene mot konsesjon og utbygging så raskt som mulig, med tidsplan og milepæler. Ta konkret lærdom av de mange utbyggingsrundene som Storbritannia, Danmark, Tyskland, USA med flere har gjennomført de siste 12–13 årene.
- Kutt konsesjonssteg eller kjør parallelle prosesser der det er mulig. Er det for eksempel nødvendig med en prekvalifiseringsrunde, slik det legges opp til? Alternativt kan myndighetene stille minimumskrav til søkerens finansielle styrke og prosjekt- og HMS-erfaring, med ekstrapoeng til de sterkeste søknadene. Årets tildelingsrunde i Skottland (ScotWind) bruker denne tilnærming. I ScotWind får søkere også poeng for å ha gjort tidligere avklaringer om nett-tilknytning, leverandørstrategier, interessentdialog og prosjektutforming.
- Sørg for tidlig involvering av interessenter som fiskeri og rask oppstart av datainnhenting og konsekvensutredninger. Igjen, det finnes et omfattende erfaringsgrunnlag internasjonalt i kombinasjon med forskning, inkludert i Norge. TGS’ heleide datterselskap 4C Offshore opprettholder en database med informasjon om 2 250 havvindprosjekter i 53 land under utvikling eller i drift. Havvind har sameksistert med andre interessenter i 20 år. For eksempel har Belgia med en kystlinje på kun 68 kilometer (!) allerede 2 300 MW i drift.
- Rust opp forvaltningen og virkemiddelapparatet. Havvind er en ny næring i Norge. Olje- og energidepartementet, NVE, Enova, Eksfin, Miljødirektoratet og andre relevante statlige aktører må ha kompetanse, kapasitet og mandater til å behandle prosjektsøknader eller å bidra til finansiere utbyggingen.
- Rapporter årlig til Stortinget om status for arealtildeling- og konsesjonsprosessen, pluss næringsutvikling målt på blant annet totalomsetning, eksport, investeringer og arbeidsplasser innen havvind.
Lederskap fra politikere og industrien
Det er stort engasjement rundt havvind. Ulike aktører har ulike interesser. Det kommer fram i høringssvarene til veilederen.
Det aller viktigste framover blir derfor politisk lederskap. Havvindnæringen må på sine side søke å forene sine interesser og snakke med én stemme så langt det er mulig.
