Du og jeg skal fortsette å reise, vi skal fortsette å fly og vi trenger og ønsker oss en bærekraftig luftfart. Men vi kan ikke komme bort fra at luftfartsindustrien er en stor bidragsyter til klimagassutslipp. Totalt står vi for 2-3 prosent av alle menneskeskapte utslipp.
Selv om industrien jobber for å redusere vårt karbonavtrykk, anslås andelen av globale utslipp fra luftfart å vokse. Fremtidens reiser må avkarboniseres.
Minimum ti år å endre teknologi
Det er lettere sagt enn gjort. Luftfart er en av de vanskeligste sektorene å avkarbonisere. For å endre drivstoff innebærer betydelige kostnader og tid (i gjennomsnitt ti år) for å utvikle ny motorteknologi. I tillegg må alle endringer hensynta strenge regulatoriske krav som særlig ivaretar sikkerheten.
Dette betyr at det i alle fall gjenstår ti år før vi har godkjenning av nye fly på plass. Jeg sier ikke dette fordi det ikke vil skje. Det vil helt klart skje, det er bare et spørsmål om tid. Men klimakrisen er akutt, derfor må vi ta grep nå.
Alle prognoser peker mot en global økning av kommersielle flyginger. Airbus anslår en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,3 prosent hvert år frem til 2038. Det finnes ikke noe konkurransedyktige alternativer til fly når en skal reise lange avstander. Tog krysser ikke hav, det vil ta tid før passasjerskip blir et bærekraftig alternativ og å krysse kontinenter langs vei krever tid som få av oss har.
Biodrivstoff er løsningen på kort sikt
COP29: Shipping-aktører vil ha fossilprising for å hjelpe fram hydrogen
Målet må derfor være å oppnå en mest mulig bærekraftig luftfartsindustri. Som representant for en av verdens største flyselskapskonsern kan jeg bekrefte at dette er vår høyeste prioritet. Vi oppdaterer hele tiden vår flåte med nye generasjoner av fly, som bruker mindre drivstoff og slipper ut mindre CO2. I tillegg jobber vi målrettet med å øke andelen bærekraftig flydrivstoff (ofte referert til som SAF- Sustainable Aviation Fuel). Alt handler om å bruke mindre drivstoff og øke andelen bærekraftig drivstoff.
I den nye stortingsmeldingen om bærekraftig og sikker luftfart som kom i januar 2023 skriver regjeringen at den mest realistiske måten å redusere utslipp på kort og mellomlang sikt vil være gjennom bruk av bærekraftig flydrivstoff. Vi kunne ikke vært mer enig. Det finnes selvsagt alternative og lovende teknologier som kan føre oss nærmere visjonen om nullutslippsflyvninger, for eksempel elektriske fly og fly som kan utnytte hydrogen. Vi tror at disse teknologiene vil bli tilgjengelige og brukes til ulike typer flyreiser på et tidspunkt – men i dag er det bare ett alternativ tilgjengelig. For å nå målet vårt om 30 prosent reduksjon av CO2-utslipp per passasjer per kilometer innen 2030, må vi øke produksjon og bruk av bærekraftig flydrivstoff.
Elektrisk og hydrogen er for fremtiden
Drømmen om utslippsfrie og relativt stillegående fly er dessverre flere tiår fra å være en levedyktig realitet. Eksisterende batteriteknologi gir batterier som er for tunge, med for lite kraft til å frakte folk lange avstander. Hvis og når det plutselig skjer et gjennombrudd innen batteriteknologien, vil det være nødvendig med ytterligere et tiår for å utvikle og produsere nye fly. Flyplassinfrastrukturen må også tilpasses for å imøtekomme disse elektriske flåtene.
Sånn sett vil det neste gjennombruddet være hydrogen, både i form av hydrogendrevne elfly hvor man lager strøm av hydrogen, og ved å ta i bruk hydrogen som en utslippsfri energikilde. Allerede innen 2035, forventes hydrogenteknologi å kunne brukes på kommersielle passasjerfly på kortdistanseflyvninger på opptil 3000 kilometer. Innen 2040 tror man at hydrogen kan brukes på mellomdistanser på opptil 7000 kilometer, og dermed gjenstår bare langdistanse for tradisjonell luftfart.
Det er utrolig spennende å være en del av denne utviklingen og det er ingen tvil om at det er et stort potensial i fremtidens luftfartsteknologier. Men klimaendringene er ikke et fremtidig problem, derfor haster det med gode løsninger som fungerer nå. Bærekraftig drivstoff (SAF) ligner konvensjonelt jetdrivstoff, men med et mye mindre karbonavtrykk. Dessuten kreves ingen tilpasninger på hverken fly eller flyplasser. Bærekraftig drivstoff kan produseres fra industri-, husholdningsavfall og skogbruksavfall, men kan også fremstilles syntetisk og fra grønt hydrogen.
Problemet? Priser og tilgjengelighet
Ser du industrimuligheten, Nygård?
Over 50 flyselskaper bruker allerede SAF. Nesten en halv million flyreiser har allerede tatt til himmelen med denne typen drivstoff. Dessverre står SAF for bare 0,05 prosent av de rundt 300 millioner tonn flydrivstoff som årlig brukes av kommersielle flyselskaper. En årsak til dette er mangelen på råstoff, men hovedutfordringen er faktisk pris.
SAF er dyrt og de fleste flyselskaper er ikke i stand til å investere det som trengs. Høyere etterspørsel vil presse kostnader, og økt bruk av regulering over hele Europa vil føre til en økning i produksjonen og en nedgang i prisen. I 2020 innførte Norge som første land i verden et rettslig bindende omsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalforbruket i Norge til luftfart per år. Nå foreligger et forslag fra Miljødirektoratet om å øke andelen avansert biodrivstoff i luftfarten til 2 prosent fra 1. juli 2023. Dette er regulering som vil sette fart på andelen bærekraftig drivstoff - som vi applauderer.
Jeg appellerer til alle flyselskap, hele næringslivet og myndighetene om å gå sammen om en felles innsats for å øke tilgjengeligheten og redusere prisnivået på bærekraftig flydrivstoff.
Du som reiser, kan også bidra ved å investere litt ekstra i SAF når du bestiller flybilletter. Sammen kan vi alle bidra til den bærekraftige omstillingen luftfartsindustrien trenger nå.
Det kan gjøres. Og det må gjøres.
Slik skal skipene tanke ute på havet
