Betongarbeidene på Snøhettas undervannsrestaurant er ferdige. Under, som den skal hete, er et komplisert og på mange måter unikt prosjekt som ledes av rådgiverselskapet Asplan Viak.
– Hovedideen har hele tiden vært å skape noe spektakulært, sier en av prosjektlederne, Terje Raanes, til TU Bygg.
Se hvordan det skal bli i bildekarusellen over.
Det gigantiske betongrøret skal ligge delvis nedsenket ved Lindesnes havhotell og munne ut i en glassvegg på fire ganger elleve meter. Restaurantgjestene vil dermed, bokstavelig talt, ha havutsikt mens de inntar et forhåpentligvis bedre måltid. For øynene deres vil det utspille seg et realityshow der man kan følge med på hvordan fisken hadde det før den havnet på tallerkenen.
Bilder av det aparte bygget, som i all hovedsak består av betong, er blitt vist i flere internasjonale medier, og restauranten, som åpner neste vår, skal være fullbooket i hele 2019.
Bærekraftig betong
– Restauranten er en attraksjon i seg selv og viser de grenseløse mulighetene for betong, sier daglig leder Vetle Houg i betongforeningen Byggutengrenser, som nylig avholdt sitt årsmøte. Da var det, ikke til å undres over, presentasjonen av den nye undervannsrestauranten som vakte størst begeistring.
– Mur og betong har unike kvaliteter som bidrar til et bærekraftig samfunn, ikke minst når det gjelder holdbarhet, hevdet Houg på møtet.
Betongbransjens arbeid for å redusere klimagassutslipp handler i stor grad om tiltak i produksjon av sement. Norcem, som er landets eneste sementfabrikk, har i flere år hatt som mål å fange karbon fra sementproduksjonen, slik at de kan skape karbonnøytrale betongprodukter.
– Karbonfangst i sementproduksjonen vil være et meget stort steg mot vår visjon om karbonnøytrale betongprodukter, uttalte Per Brevik, bærekraftsdirektør i Heidelberg cement, på årsmøtet til Byggutengrenser.
- Se bildene fra Lindesnes: Her bygges verdens største undervannsrestaurant
Sjøsettes i sommer
Støpearbeidene på Under har foregått på en lekter i nærheten av det nevnte havhotellet, og den nær forestående frakten til restaurantens faste adresse er en av de kritiske etappene i byggeprosessen. Avstanden er ikke på mer enn noen hundre meter, men bygget må tilføres en del tyngde på den lettere siden, i form av en ballasttank, for å bevare likevekten når lekteren taues på plass.
Ifølg prosjektlederne fra Asplan Viak, Erlend Stien og Terje Raanes, er det imidlertid selve nedsenkningen i havet det knytter seg størst spenning til. Å fire ned et betongperiskop på 600 kvadratmeter er ikke helt det samme som å sjøsette en båt. Røret, som blir verdens største undervannsrestaurant, vil veie et sted mellom 1500 og 2000 tonn når det er ferdig.
Selve nedsenkningen eller sjøsettingen vil foregå ved hjelp av en kranbåt, en såkalt Uglen-kran. En slik kran er 78 meter høy og 26 meter bred. Kreftene er deretter. Nedsenkningen vil finne sted i månedsskiftet juli–august.
– I mellomtiden skal vi montere fundamenter og pælehoder på sjøbunnen. Enkelt forklart vil det være et hull i ørene på både bunnfundamentene og selve konstruksjonen, som vi må få til å ligge mot hverandre. Gjennom hullene vil vi skru ischebeck-stag for å forankre konstruksjonen.
Ischebeck-stag brukes blant annet til tunnel-, ras- og fjellsikring. De kraftige festeegenskapene kan komme godt med i Under-prosjektet. Den valgte beliggenheten i Lindesnes er en av de mer værutsatte langs kysten.
– På grunn av de tøffe forholdene har vi tenkt nøye igjennom materialbruken. Veggene er en halv meter tykke og består av herdet betong, forklarer Arne Marthinsen fra den tverrfaglige Submar-gruppen, som har ansvaret for de marine utfordringene i prosjektet. De har blant annet beregnet styrken på havstrømmene i området.
– Det er enorme krefter. For å være på den sikre siden, har vi tatt høyde for en tusenårsbølge. Vi kan garantere at det vil bli helt ufarlig å spise på Under, bedyrer Arne Marthinsen på restaurantens nettside.
- Rundt 40 norske selskap: Prosjekterer verdens største undersjøiske restaurant på Lindesnes (TU Ekstra)
Vil ha røff overflate
Sivilingeniør Terje Raanes i Asplan Viak forklarer at formen og vinkelen på røret, som vil lande på rundt seks meters dyp, er valgt for at det skal spille på lag med bølgene snarere enn å utfordre dem.
– Siden konstruksjonen skrår opp fra havet, vil ikke bølgene slå mot en vegg, men gli langs taket omtrent som på en naturlig strand. Det er mye sjø i området, så vi regner med at den største slitasjen vil komme der bølgene treffer i havflaten. Der vil vi nok få noe utvasking av betongen, medgir Raanes.
Han forklarer at de har hensynstatt dette med en standard overdekning på fem centimeter, altså tykkelsen på betongbelegget utenfor ytterste armering.
– At det blir en røffere overflate på den synlige delen av bygget, er bare bra, det er det uttrykket vi ønsker oss. Vi håper også at det skal gro godt med alger og skjell på overflaten, sier Raanes.
- Enova snur: Nå kan du få støtte til solceller på hytta
