Krf sikret i går de rødgrønne et flertall for å begrense bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer og hindre såkalte «nulltimerskontrakter». De går imot regjeringens forslag om å tillate midlertidig ansettelser ved reelt vikarbehov.
Frykten for at dette skulle skje har lenge skapt uro blant bemanningsbyråene. Flere av de TU Bygg har snakket med oppgir at en lovendringen vil bety kraftig nedbemanning og, i verste fall, konkurs.
Slutt på «nulltimerskontrakter»
Arbeidskontrakter med overskriften «fast ansettelse uten garantilønn», også kalt «nulltimerskontrakter», har lenge blitt hyppig brukt av norske bemanningsbyråer, særlig av dem som leier ut arbeidskraft til byggenæringen. Flere aktører som LO og BNL har vært svært kritisk til denne type kontrakter, og ment at byggeselskapene har utnyttet et hull i arbeidsmiljøloven.
Derfor har regjeringen lenge jobbet for en innstramming av loven, men med en hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsbyråene når arbeidstaker skal leies ut for å fylle reelle vikariater i byggeselskapene. Krfs motsigelse til dette forslaget fremgår i en pressemelding partiet sendte ut i går. Krfs talsperson Steinar Reiten, sier at de likevel ikke er helt uenige med regjeringen.
– Vi støtter regjeringens forslag om å tydeliggjøre definisjonen av faste ansettelser og fjerningen av stillingskategorien «fast ansatt uten garantilønn», som har blitt brukt i stor grad av bemanningsbransjen, sier han.
– Vi støtter imidlertid ikke regjeringens forslag om samtidig å utvide adgangen til midlertidige ansettelser i bemanningsforetakene, fordi vi ønsker mest mulig stabilitet og forutsigbarhet for arbeidstakerne og deres familier, sier han.
Fra 1. januar 2019 vil det altså ikke lenger være mulig for bemanningsbyråer å ha faste ansatte uten lønn mellom oppdrag.
- Oppgang i byggebransjen: Største optimisme i byggebransjen på 13 år
Frykter konkurs
I en uformell ringeundersøkelse har TU Bygg kontaktet 28 bemanningsbyråer. Alle de bemanningsbyråene vi snakket med har en andel faste ansatte uten garantilønn. Noen av de mindre bemanningsbyråene oppgir at ingen av deres ansatte er fast ansatt med garantilønn.
Sotrasambandet: – Bruddene er omfattende og alvorlige
Med en lovendringen forteller flere at det vil få store konsekvenser for driften. Et av byråene sier at de må legge ned dersom de blir nødt til å utbetale lønn også mellom oppdragene.
– Vi har rett og slett ikke økonomi til å ansette noen fast med garantilønn, så da må vi finne på noe annet å drive med, sier byråets leder, som vil være anonym.
– Hele byggebransjen vil rammes
Geir Opdahl i bemanningsbyrået Hire sier at det blir en annen hverdag fra 1.1.19. De har cirka 250 byggearbeidere i sin database, hvorav rundt 120 har vært ute på prosjekter etter påske. Han forteller at de allerede er i gang med å endre sine arbeidskontrakter. Flere ansatte vil få tilbud om fast ansettelse med garantilønn.
– For de ansatte vil endringen bety mer forutsigbarhet. Men det vil også kunne påvirke fleksibiliteten deres, ettersom de ikke lenger kan takke nei til et oppdrag når de ønsker å reise hjem på ferie, sier han.
Opdahl er også opptatt av Hires behov for fleksibilitet.
– Det viktigste for oss er at vi må kunne ha en viss andel arbeidstakere på fleksible kontrakter. Dette blir nå umulig.
– Eksempelvis har vi hjelpemannskaper som dekker et svært midlertidig behov ute hos kundene våre. Det vil ikke være mulig for oss å ansette disse fast ettersom oppdragsmengden varierer voldsomt fra dag til dag. I tillegg har mange hjelpearbeidere registrert seg hos flere bemanningsselskaper og tar oppdrag for flere enn oss, sier han.
Mer ledighet, men også mer seriøsitet
Både Hire og andre bemanningsbyråer vi har snakket med, tror at en endring i loven vil føre til økt arbeidsledighet.
– Færre vil få den førstegangsmuligheten til å komme ut i jobb. Bemanningsbyråene vil kvie seg mer for å ansette folk uten fagbrev eller med lite erfaring. Vi vil kun ansette dem vi stoler mest på, fastslår Opdahl.
Dette sier en daglig leder i et annet byrå, som ønsker å være anonym, seg enig i. Hun uttrykker en bekymring for flere av sine ansatte, som er unge menn uten utdanning.
– Med denne endringen vil vi bare ansette de som vi er hundre prosent sikre på. Mange flere vil falle utenfor. Det gjelder særlig de unge gutta som ikke har klart seg så bra på skolen, som kommer til oss og kommer seg ut i jobb, sier hun.
Til tross for usikkerhet for hva konsekvensene av lovendringen vil bety, stiller mange av bemanningsbyråene seg også positive til lovendringen. De håper at den vil skape mer seriøsitet i bransjen og fjerne de byråene som driver med ulovlig utleie av arbeidskraft.
Juridisk ulovlige kontrakter
Med en byggenæring der etterspørsel etter arbeidskraft følger sesong og prosjektomfang, vil bemanningsbyråene ha et varierende behov for ansatte som de kan leie ut til kunder. Derfor gjør et fast ansettelsesforhold uten lønn mellom oppdrag at bemanningsbyråene kan ha mange faste ansatte i sin database, uten å tape penger når de ikke har arbeid å tilby.
De siste årene har det pågått en stor debatt rundt lovligheten av disse kontraktene. LO mener at det faste ansettelsesforholdet i realiteten bare er en rekke av midlertidige ansettelser, som ikke alltid oppfyller lovens vilkår. Men siden definisjonen av hva som er «fast ansettelse» ikke er spesifisert i arbeidsmiljøloven, er kontraktene å betrakte som juridisk lovlige.
